R20-2020 Vanskeligstilte på boligmarkedet og betydningen av et velfungerende langsiktig leiemarked

En svært høy andel av norske husholdninger eier sin egen bolig. Dette er delvis et resultat av en boligpolitikk, den norske boligmodellen, som strekker seg tilbake til 1920-tallet. Selveie passer imidlertid ikke for alle. De som av ulike grunner ikke ønsker eller har muligheten til å eie egen bolig, er prisgitt leiemarkedet. Det norske leiemarkedet består i stor grad av sekundærboliger, sokkelleiligheter og liknende som ofte kun leies ut for en kortere periode. Det finnes også et betydelig innslag av kommunale boliger med lav husleie. De har imidlertid ofte lav standard. Erfaringer fra kommunene kan dessuten tyde på at kommunale boliger kan være en fattigdomsfelle. De som bor i kommunale boliger har sjelden noen videre boligkarriere, og kan dessuten tilpasse inntekt slik at de ikke mister bostøtte og rett på kommunal bolig.

For mange vil det være hensiktsmessig å leie for en kortere periode. Det er imidlertid også husholdninger som vil være langvarig vanskeligstilt i boligmarkedet, eller som av andre grunner kunne ønske å leie bolig på mer varig basis. Det finnes i praksis ikke et marked i Norge for livslang, stabil leie av bolig, som kan tilby et fullgodt alternativ til å eie, for eksempel for en lavinntektsfamilie. I denne rapporten retter vi søkelyset mot denne blindsonen i den norske boligmodellen, som rammer en liten andel av befolkningen, men likevel et betydelig antall mennesker og husholdninger. Vi argumenterer for at kun profesjonelle aktører kan tilby stabile, langsiktige leieforhold i et tilstrekkelig omfang. Uprofesjonelle utleiere vil gjennomgående ha kortere horisont. De vil også være mer utsatt for uforutsette hendelser, alt fra endringer som skaper behov for å frigjøre kapital til at de trenger plassen selv eller blir lei av å leie ut.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2020. Vanskeligstilte på boligmarkedet og betydningen av et velfungerende langsiktig leiemarked

R19-2020 Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester

Framtidens virksomheter innen handel med varer og tjenester må i større grad bli en del av den sirkulære økonomien for å sikre en bærekraftig utvikling av både næringen og samfunnet. I en sirkulær økonomi har de fleste varer en lenger levetid og det er et større tilbud av ulike former for reparasjons- og gjenbrukstjenester. For å fremme en slik utvikling er det behov for virkemidler som både kan påvirke konsumentenes etterspørsel og næringens tilbud av sirkulære tjenester og bruk av sirkulære forretningsmodeller.

Virke har bedt oss vurdere hvilke virkemidler som kan være mest hensiktsmessige for en overgang til en mer sirkulærøkonomisk handel med varer og tjenester. Vi har også vurdert hva en slik utvikling kan bety for samlet sysselsetting og kompetansebehov i næringene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R19-2020 Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester.

R18-2020 Betydningen til samvirker og stiftelser som eierformer i norsk næringsliv

Samvirker karakteriseres ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige mål. I noen tilfeller er samvirker opprettet for å sikre leverandørene en langsiktig avsetning av sine varer eller tjenester. I andre tilfeller er medlemmene kunder som ønsker å sikre trygghet for gode og rimelige varer. Samvirke er et eksempel på en økonomisk sammenslutning med flere mål enn avkastning til investorer. Normalt er samvirker opprettet for å produsere tilnærmet til evig tid. Stiftelser er andre eksempler på økonomiske sammenslutninger med svært langsiktig tidshorisont og med flere mål enn avkastning til investorer. I dette prosjektet analyseres omfang og betydning av samvirker, stiftelser og lignende økonomiske sammenslutninger i norsk næringsliv.

Det var om lag 1 500 regnskapspliktige foretak som var registrert som samvirker i Norge i 2018. Disse utgjorde om lag 0,5 prosent av alle regnskapspliktige foretak og ca. 2,4 prosent av årsverkene og omsetningen i de regnskapspliktige foretakene samme år, dvs. om lag 39 000 årsverk og 34 mrd. kroner i verdiskaping. Dersom man inkluderer datterselskaper av samvirker er samlet antall årsverk om lag 45 000 og verdiskapingen ca. 42 mrd. kroner. Stiftelser og andre kollektive eierformer sto for om lag 49 000 årsverk og 43 mrd. kroner i verdiskaping i ca. 17 500 regnskapspliktige foretak. Til sammen utgjorde samvirker, stiftelser og andre kollektive eierformer om lag 88 000 årsverk og 77 mrd. kroner i verdiskaping i 2018.

Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2020 Betydningen til samvirker og stiftelser som eierformer i norsk næringsliv

R16-2020 Verdikjeder i Norge

SØA har definert og studert 15 utvalgte verdikjeders regionale og nasjonale betydning i norsk økonomi på vegne av KMD. Arbeidet er ment å fremskaffe kunnskap om hvordan verdikjeder ser ut og utvikler seg, geografiske tyngdepunkter i eksisterende verdikjeder, samt mulighetene for å posisjonere norske virksomheter i en global økonomi. Kunnskapsgrunnlaget kan videre inngå som en del av fylkeskommunenes arbeid med smart spesialiseringsstrategier. I rapporten analyseres 15 verdi­kjeder knyttet til basisnæringer vurdert som viktige for verdiskapingen i Norge. Disse 15 utvalgte verdikjedene sysselsatte om lag 485 000 årsverk i 2018, noe som utgjorde rundt 20 prosent av alle årsverk i norsk økonomi. Basisnæringer, og verdikjedene de inngår i, er til stede i alle arbeidsmarkedsregioner. Dermed finner vi våre verdikjeder lokalisert i alle fylker. Det er en klar sammenheng mellom størrelsen på regionenes arbeidsmarked og muligheten til å «drifte» flere verdikjeder. Der det bor flere mennesker, er det plass til flere næringer og verdikjeder, noe som også kan være en selv­forsterkende sammenheng. Det er derfor ikke over­raskende at vi finner langt flere verdikjeder lokalisert på Østlandet enn i Nord-Norge. Hvilke verdikjeder som er lokalisert hvor er imidlertid ikke jevnt fordelt.

Rapporten kan lastes ned her: R16-2020 Verdikjeder i Norge

R14-2020 Kartlegging ordninger for internasjonalisering av norsk kunst og kultur

SØA har kartlagt statlig finansierte ordninger der hovedformålet er internasjonalt samarbeid på kunst og kulturfeltet, markedsføring og tilgjengeliggjøring av norsk kunst og kultur i utlandet, samt markedsføring og tilgjengeliggjøring av internasjonal kunst og kultur i Norge på vegne av Kulturrådet. I alt 66 ordninger er omfattet av kartleggingen og disse ordningene forvaltes av i alt 18 ulike aktører, med en estimert samlet økonomisk ramme på 166 millioner kroner i 2019. Kartleggingen anskueliggjør at det er et bredt spekter av ordninger tilgjengelig for kunst og kulturfeltet og at disse forvaltes av mange forskjellige virkemiddelaktører, men at ordningene er relativt små i økonomiske rammer. Ordningene finansieres i all hovedsak over Kulturdepartementets og Utenriksdepartementets budsjetter. Kulturrådet og organisasjonene som inngår i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) er de største virkemiddelaktørene målt i antall ordninger og samlede bevilgninger. Kartleggingen er først og fremst ment som et kunnskapsgrunnlag for Kulturrådet i dets arbeid med internasjonalisering, men kan også være av interesse for utøvende kunstnere, virkemiddelaktører og beslutningstakere. Rapporten inneholder videre forslag til indikatorer som Kulturrådet kan bruke i oppfølging av Kulturrådets internasjonale arbeid.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2020 Kartlegging ordninger for internasjonalisering av norsk kunst og kultur

R13-2020 Virkninger av koronapandemien og oljeprisfall på den norske boligmodellen

I rapporten drøftes den norske boligmodellens virkemåte i forbindelse med koronautbruddet, og hvordan modellen i seg selv eventuelt kan påvirkes av pandemien. Den norske boligmodellen står støtt og blir nok heller forsterket enn svekket av mer usikre tider, ved at det store flertallet verner om den sentrale formueskomponenten boligen er. Fire viktige unntak som bør adresseres er:

1. Vanskeligstilte i boligmarkedet

2. Innvandrere

3. Regioner med fraflytting

4. Oljerelaterte næringer

Særlig de to siste må sees i sammenheng. Fraflyttingen forsterkes i fraflyttingsdistrikter der krisen i tillegg rammer leverandører til oljesektoren. Samtidig øker etterspørsel og prispress andre steder, særlig i Oslo. Husholdninger i regioner med fraflytting risikerer å tape mye boligformue. Det vil dempe den geografiske mobiliteten, som igjen kan forsterke prisforskjellene og legge ytterligere sten til byrden for dem som sliter med å etablere seg i boligmarkedet i sentrale strøk.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2020 Virkninger av koronapandemien og oljeprisfall på den norske boligmodellen

R11-2020 Virkninger av redusert normalarbeidstid på norsk økonomi

På oppdrag fra LO analyserer vi i denne rapporten betydningen av ulike arbeidstidsreformer for norsk økonomi. Analysen bygger på litteraturstudier, teori og NAM, en empirisk makromodell for norsk økonomi. Resultatene viser at redusert normalarbeidstid historisk har ført til lavere gjennomsnittlig arbeidstid i alle de tre næringsgruppene modellen deler fastlandsøkonomien inn i: Industri, Annen vareproduksjon og Tjenesteproduksjon. Sammenhengen syntes imidlertid å være svakere i Industrien, som også bruker noe lenger tid på å tilpasse seg. Vi finner ikke at den isolerte effekten av endringer i normalarbeidstid har påvirket sysselsetting i Industri og Annen vareproduksjon. I Tjenesteproduksjon finner vi imidlertid at en endring i normalarbeidstiden fører til økt sysselsetting.

Simuleringer med gradvis redusert arbeidstid til 30-timersuke og full lønnskompensasjon viser at gjennomsnittlig arbeidstid reduseres mest i Industri og Annen Vareproduksjon, hovedsakelig som følge av at relativt få jobber deltid der i utgangspunktet.  Sysselsettingen øker i Tjenesteproduksjon og Offentlig sektor, mens i Industri og Annen vareproduksjon øker i stedet kapitalintensiteten. Som følge av den norske formen for lønnsforhandlinger med front- og følgerfag, øker lønnsnivået mer enn produktivitetsveksten i Annen tjenesteyting og Offentlig sektor. Dette vil for en periode bidra til at gapet mellom lønninger og produktivitet øker under innfasingen av reformen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2020 Virkninger av redusert normalarbeidstid på norsk økonomi

R10-2020 Vekstbedrifter i et utvalg av Innovasjon Norges virkemidler

Denne rapporten studerer et utvalg mottakere av støtte fra Innovasjon Norges tre ordninger Innovasjonslån, Innovasjonskontrakter og Miljøteknologiordningen. Formålet med analysen er bedre innsikt i hva som kjennetegner virksomhetene som ender opp som vekstbedrifter i årene etter mottatt støtte. Rapporten ser videre på hvordan Innovasjon Norges vurderinger av virksomhetene og prosjektene i forkant av tildelingen(e) treffer på faktisk utvikling i årene etter prosjektgjennomføringen. Vekstbedrifter defineres her som foretak som de fem første årene etter støtte fra ordningen vi ser på har en gjennomsnittlig årlig vekst i salgsinntekter på minimum 10 prosent, samt har salgsinntekter over 10 millioner kroner eller flere enn 10 ansatte fem år etter støtte.

Vi finner at andelene vekstbedrifter (av mottakere med tilstrekkelig antall år etter støtte) varierer noe mellom de tre ordningene vi ser på; om lag 15 prosent av mottakerne av Innovasjonskontrakter, 18 prosent av mottakerne av Innovasjonslån og nær 22 prosent av mottakerne av støtte fra Miljøteknologiordningen. Andelen vekstbedrifter er høyest i årgangene (det året de mottok støtten) hvor det har vært år med høy vekst i norsk økonomi generelt i årene etter virksomhetene mottok støtten. For alle tre ordninger utgjør industribedriftene en betydelig høyere andel av vekstbedriftene enn de gjør av samlet antall mottakere. For Innovasjonslån og Innovasjonskontrakter har også en høyere andel av industribedriftene blitt vekstbedrifter, sammenliknet med andelen vekstbedrifter blant alle mottakere av de to ordningene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2020 Vekstbedrifter i et utvalg av Innovasjon Norges virkemidler

R9-2020 Kulturelle aktiviters ringvirkninger i Møre og Romsdal

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Østlandsforskning, beregnet de økonomiske ringvirkninger fra utvalgte kulturelle aktiviteter i fylket. I 2019 omfattet dette 9 aktiviteter eller virksomheter: Teatret Vårt, Molde Jazz, Bjørnsonfestivalen, RaumaRock, Norsk Fjellfestival, Høstscena, Parken Kulturhus, Terminalen Byscene og Fjord Cadenza. I tillegg til rent økonomiske effekter, har vi også vurdert den betydning disse aktivitetene kan ha for andre verdier, som lokal trivsel, identitet og attraktivitet. Aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende fra andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt på overnattingssteder, restauranter mv.  (såkalte overrislingseffekter). Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området.  Samtidig er dette ikke nødvendigvis en ønsket strategi alle steder, og må veies opp mot virksomhetens egne mål. En vellykket økning av tilreisende forutsetter at både aktuelle «overrislingsbedrifter» har ledig kapasitet, og at tilbudet til lokalbefolkningen kan opprettholdes uten å bli redusert – verken i omfang og kvalitet. Flere av virksomhetene er viktige arenaer for frivillig arbeid,  og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Rapporten kan lastes ned her: R9-2020 Kulturelle aktiviters ringvirkninger i Møre og Romsdal

R8-2020 Ringvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

På oppdrag fra Greater Stavanger har SØA analysert økonomiske ringvirkninger av å etablere en selvstendig medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Analysen anslår at de samlede økonomiske ringvirkningene vil kunne skape 300 nye arbeidsplasser i regionen. I tillegg er det allerede etablert en rekke ulike initiativer, programmer og private virksomheter som tilbyr helse- og omsorgsrelaterte varer og tjenester i Stavangerregionen. Disse aktørene og andre faktorer i regionen kan potensielt fungere som katalysatorer for ytterligere ringvirkninger av å etablere medisinutdanningen i Stavanger. Disse virkningene er imidlertid usikre, og ikke tallfestet i analysen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2020 Ringsvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

Byggenæringen er den næring som genererer mest avfall, og hvor store deler av avfallet deponeres. For å nå nasjonale mål om avfallshåndtering er det behov for å iverksette tiltak som kan reduserer mengden avfall som genereres og påvirke hvordan avfallet behandles. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har derfor gitt SØA, i samarbeid med NIBIO, i oppdrag å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytten av tiltak som bidrar til reduserte avfallsmengder fra nybygg, og økt materialgjenvinning eller ombruk ved renovering og riving. Hensikten med oppdraget har vært å finne hvor den samfunnsøkonomiske gevinsten er størst, og følgelig hvor det kan være mest å hente på å iverksette tiltak. Vi har gjort en forenklet analyse som viser at det er samfunnsøkonomisk mest gunstig å rette tiltak mot reduserte avfallsmengder ved nybygg. Tiltak for avfallsminimering er både bedriftsøkonomisk lønnsomt for utbyggere og samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvilket bl.a. er knyttet til reduserte utslipp av klimagasser. For å øke materialgjenvinningen må det etableres virksomheter som benytter gjenvunnet materiale på en lønnsom måte, noe som kan bli mer attraktivt på sikt. Tiltak for økt ombruk gir isolert sett en samfunnsøkonomisk gevinst i form av reduserte utslipp av klimagasser, men siden ombruk er svært kostbart er det usikker om disse gevinstene oppveier de økte kostnadene for utbygger. Det vil kreves mye utviklings- og innovasjonsarbeid, og regelverksendringer for å gjøre ombruk billigere og mer attraktivt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

R6-2020 Evaluation of Norway’s participation in the EU framework programmes for research and innovation

SØA har i samarbeid med Technopolis Group evaluert den norske deltagelsen i det europeiske rammeprogrammet for forskning. Rapporten oppsummerer vår vurdering av om den norske deltakelsen i EUs sjuende rammeprogram (FP7) og EU’s åttende rammeprogrammet (Horisont 2020) bidrar til å nå målene i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Rapporten inkluderer også en nytte-kostnadsanalyse av den norske deltakelsen i FP7 og H2020. Nytte og kostnader sammenlignes med referansebanen der de direkte kostnadene knyttet til deltagelse heller kanaliseres til Forskningsrådet.

Deltakelsen har bidratt positivt til de fire sentrale målsetningene i regjeringens strategi. Deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor. Gjennom deltagelsen får norske aktører tilgang på betydelig kunnskap, internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder, og etter vår vurdering er lærings- og nettverkseffektene større enn om deltageravgiften i stedet hadde blitt kanalisert til Forskningsrådet. Vi forventer at lærings- og nettverkseffektene vil være betydelige også i det kommende rammeprogrammet og vi anbefaler derfor at Norge deltar i Horisont Europa. Dette betyr ikke at vi mener at Norge er tjent med å kanalisere alle nasjonale FoU-midler til EUs rammeprogram, men at deltagelsen er en rasjonell diversifisering i porteføljen av norske forsknings- og innovasjonsvirkemidler.

Rapporten kan lastes ned her: R6-2020 Evaluation of Norway’s participation in the EU framework programmes for research and innovation

R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

Rapporten dokumenterer en utvidelse av en simuleringsmodell som kan benyttes til å illustrere hvilken betydning forskjellige former for lønnsdannelse har for makroøkonomisk dynamikk og stabilitet i en liten åpen økonomi. Formålet med utvidelsen er å gi en mer fullstendig representasjon av den norske modellen for lønnsdannelse, ved å inkludere en dynamikk mellom lønnsdannelsen og produktivitet. Den utvidede modellen viser effekter av sammenpresset lønnsstruktur på økonomien og hvordan en annen modell for lønnsdannelse vil påvirke og endre på sammenhengene.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

R3-2020 Økonomiske ringvirkninger av festivaler i Gjøvik kommune

På oppdrag for Byen vår Gjøvik har SØA gjennomført ringvirkningsanalyser av utvalgte arrangementer i Gjøvik kommune, herunder Akevittfestivalen (inklusive Mætt ta mat), Gjøvik Byfest, Sommerslagere og Fredvikafestivalen. Vi har beregnet den direkte verdiskapingen fra de fire festivalene til snaut 3 millioner kroner. De indirekte virkningene fra underleverandører har vi beregnet til drøyt 2 millioner kroner. Alle virksomhetene vi har analysert er publikumsrettet, og i den grad de evner å tiltrekke seg publikum fra andre steder enn lokalsamfunnet vil også dette bidra til verdiskaping lokalt. Dette skjer gjennom at tilreisende publikum bruker penger på overnatting, mat og andre innkjøp. Denne type ringvirkninger kalles gjerne overrislingseffekter. For de fire festivalene har vi beregnet overrislingsvirkningene til mellom 12 – 15 millioner kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R3-2020 Økonomiske ringvirkninger av festivaler i Gjøvik kommune

R2-2020 Omfang av og tiltak mot konkurskriminalitet

På oppdrag for LO har SØA kartlagt omfanget av og tiltak mot konkurskriminalitet. Gjennom identifisering av virksomheter som har gått konkurs i SØAs regnskapsdatabase SAFE og tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har vi kartlagt kjennetegn ved virksomheter som har åpnet konkurs. Statistikk om personer som er ilagt konkurskarantene kombinert med generell konkursstatistikk bidrar blant annet til å identifisere kjennetegn på virksomheter som er ilagt konkurskarantene og indikasjon på omfanget av konkurskriminalitet. Rapporten er i stor grad basert på erfaringer fra aktører som arbeider med konkurskriminalitet, tidligere undersøkelser og eksisterende litteratur på feltet. Vi finner at blant virksomheter som åpner konkurs er det en overrepresentasjon av virksomheter som er organisert som aksjeselskap. De er ofte små, går konkurs etter få år og de har relativt sjelden revisor. Felles for næringene som er preget av relativt mye konkurskriminalitet er at de i stor grad virker å benytte arbeidskraft med lite formell utdanning som hovedressurs. Personer knyttet til virksomheter som går konkurs ofte er dømt for andre straffbare forhold tidligere. Våre informanter erfarer at det avdekkes lovbrudd i minst 50 prosent av alle konkurser. Blant disse er det trolig en betydelig andel som skyldes formelle feil, for eksempel mangelfull regnskapsføring, snarere enn bevisst økonomisk kriminalitet. I rapporten presenteres forlag til mottiltak med særskilt søkelys på hvordan dagens lov- og regelverk kan justeres slik at systematisk bruk av at registrerte selskaper for useriøs og kriminell virksomhet kan avdekkes. Tiltakene inkluderer en forenkling av regelverk og informasjon for å unngå at de som ønsker å etterleve begår konkurskriminalitet, offentliggjøring av personer ilagt konkurskarantene, implementering av nytt straffeombud og offentlig medfinansiering av bobehandling. Tiltakene skal begrense mulighetene for systematisk bruk av at registrerte virksomheter for useriøs og kriminell virksomhet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2020 Omfang av og tiltak mot konkurskriminalitet

R1-2020 Omfang og konsekvenser av sosial dumping

SØA har på oppdrag for LO kartlagt omfanget av sosial dumping i Norge, hvilke kortsiktige konsekvenser det fører med seg og hvor mye sosial dumping koster samfunnet på lang sikt i form av tapt produktivitet. Det ikke mulig å identifisere direkte hvor mange som er omfattet av sosial dumping. Likevel vet vi at sosial dumping er utbredt i næringer hvor det stilles få krav til formell utdanning og som sysselsetter en stor andel innvandrere. Innvandrere med lav formell utdanning har høyere sannsynlighet for å befinne seg i en sårbar situasjon på arbeidsmarkedet og er dermed lettere å utnytte. For å gi et anslag på effekten av sosial dumping i de utvalgte næringene over tid, har vi undersøkt korrelasjonen mellom utviklingen i arbeidsproduktivitet og utviklingen i andelen innvandrere.  Korrelasjon gir oss et anslag for produktivitetsutviklingen per timeverk som ville vært tilfelle i fravær av EU-utvidelsen. Denne kontrafaktiske banen for produktivitet vil ta utgangspunkt i koeffisienten for korrelasjonen og den kontrafaktiske banen for andelen innvandrere i næringen som er basert på historisk utvikling. Resultatene indikerer at innvandringen har hatt en statistisk signifikant negativ effekt på produktivitetsutviklingen i spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av nærings- og nytelsesmidler, arbeidskrafttjenester, rengjøringsvirksomhet og annen personlig tjenesteyting. Det er viktig å påpeke at dette er et prosjekt av begrenset omfang og at dette innebærer at resultatene må tolkes med forsiktighet av tre årsaker. For det første er det kun blitt benyttet offentlig tilgjengelig statistikk i analysen, og dermed ikke på det ønskelige aggregeringsnivået for alle næringer. For det andre er tidsseriene korte (2001-2017), slik at vi har få observasjoner og lite informasjon å basere oss på. For det tredje har det i liten grad blitt kontrollert for internasjonale, nasjonale og næringsspesifikke faktorer som kan ha påvirket sammenhengen mellom produktivitet og innvandring.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Omfang og konsekvenser av sosial dumping

---

2019

---

R33-2019 Verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer

SØA har i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) analysert verdiskapingspotensialet i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer fra tremekanisk industri på oppdrag for Innovasjon Norge. Rapporten redegjør for verdikjeden for skog og tre, drøfter tilgjengelige ressurser, både i form av avvirkning av tømmer så vel som eksisterende sidestrømmer fra tremekanisk industri og andre ressurser som hogstavfall og vurderer potensialet for økt ressursutnyttelse. Potensialet for økt ressursutnyttelse er begrenset. Videre ser rapporten nærmere på i hvilken grad det er grunnlag for å vente økt etterspørsel etter biobaserte produkter fra massevirke, sagflis og hogstavfall (som greiner, topper) og lite anvendbare treslag.

Rapporten kan lastes ned her: R33-2019 Verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer

R32-2019 Boligmarkedets virkemåte for utsatte grupper

SØA har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet analysert boligmarkedets virkemåte, med særlig oppmerksomhet på utsatte grupper. Utredningen ser på utviklingen i både eie- og leiemarkedet i de senere år. Analysen inngår som kunnskapsgrunnlag i departementets arbeid med ny stortingsmelding om den boligsosiale politikken.

De aller fleste boliger selges eller leies ut til markedspris. Ikke alle klarer å betale for en bolig under slike vilkår, og trenger derfor hjelp til å etablere seg i boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

En utfordring som følger av høy selveierandel i Norge, er at vi i liten grad har et velfungerende marked for langsiktig leie av bolig. Det forsterker vanskene for de som ikke er i posisjon til å kjøpe egen bolig. Husholdninger som er prisgitt leiemarkedet på lang sikt, vil derfor oftere ha en utfordrende og ustabil bosituasjon. Vi viser at husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet har falt for de fleste inntektsgrupper.

Rapporten kan lastes ned her: R32-2019 Boligmarkedets virkemåte for utsatte grupper

R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra NHO framskrevet endringer i kompetansesammensetningen i norsk arbeidsliv fram mot 2040. Teknologi, markedssituasjon og befolkningens preferanser for varer og tjenester skaper gradvise endringer i kompetansebehovet. De siste årene har en økende andel av de sysselsatte fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. I 2040 anslår framskrivingene at 53 prosent av de sysselsatte har fullført høyere utdanning, mot 39 prosent i 2018. Andelen arbeidstakere med grunnskole eller allmennfaglig videregående opplæring som høyeste fullførte nivå faller i framskrivingene. Kompetansesammensetningen endres i hovedsak innad i næringer, som indikerer at endringer i den enkelte virksomhets kompetansebehov for å løse sine oppgaver er sentralt. Avslutningsvis drøfter vi hvilke konsekvenser framskrivingene har for offentlige og private investeringer i utdanning, samt hvilke utfordringer behov for en høy andel arbeidstakere med lang formell utdanning skaper for næringslivet og samfunnet.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040