Analyseoppdragene våre ender typisk med en rapport som på en lettfattelig måte presenterer funnene og redegjør for metodevalgene. Oppdragsgiver kan velge å enten la være å publisere analysene, eller å publisere dem i sin helhet.

Vi publiserer også faste analyse- og statistikkrapporter som Norsk økonomi, konjunkturrapporten med regionale boligprisprognoser, og nyboligstatistikken ECON Nye boliger.

Når oppdragsgivere velger å offentliggjøre rapporter, legger vi de ut her. Dersom du har problemer med å leste ned rapportene, kan de bestilles ved å sende oss en e-post.

Velg tema:

Velg metode:

 

Eller søk etter prosjekt:

2024

R11-2024 Norsk økonomi - boligmarkedet 1-2024

Norsk økonomi – konjunkturnedgang og lavere renter

  • Norsk økonomi er i en klar konjunkturnedgang

  • Inflasjon og høye renter trekker inn kjøpekraft

  • Husholdningenes konsum har falt

  • Boliginvesteringene stuper (ned 32 pst 2022-2024).

  • Klar nedgang også i næringsinvesteringer

  • Oljeinvesteringer (høye oljepriser) og eksport (svak krone) øker, og demper nedturen i Norsk økonomi

  • Svak BNP-vekst i 2024, som i 2023. Arbeidsledigheten øker

  • Renten ned fra høsten.

  • Fra 2025 øker husholdningenes konsum, næringsinvesteringer og etter hvert boliginvesteringer og bidrar til økt vekst i norsk økonomi.

Boligmarkedet fra kaldt til varmt: Boligprisene øker klart

I nyboligmarkedet falt salget kraftig gjennom 2022, og er nå rundt 65 prosent lavere enn det høye salget under pandemien på landsbasis. I Oslo har nyboligsalget vært svakt i snart tre år.

Det svake nyboligsalg vil vise seg i form av ferdigstilling av få nye boliger de nærmeste årene. Samtidig er befolkningsveksten høy, blant annet som følge av høy innvandring fra Ukraina. Det bidrar til at boligprisveksten bli høy framover, og særlig i pressområder.

  • Boligprisene har økt klart siden årsskiftet

    • Utsikter til rentenedgang, høy nominell lønnsvekst, høy befolkningsvekst og en kraftig nedgang i boligbyggingen bidrar til høy boligprisvekst gjennom prognoseperioden

  • Prisoppgangen blir særlig sterk i sentrale strøk:

    • Nasjonalt venter vi at boligprisene skal øke med rundt 7 prosent årlig i 2025, 2026 og 2027. Dette gir en samlet prisvekst over prognoseperioden på 25 prosent.

    • Den sterkeste prisveksten venter vi i Oslo, med en prisvekst på 8-10 prosent årlig fra 2025 til 2027, og en samlet prisvekst over prognoseperioden på 33 prosent.

      • Der har nyboligsalget vært særlig svakt (falt mer og vært lavt lengre), slik at ferdigstillingen av nye boliger faller relativt mye fremover. I tillegg har det vært bygget for lite over tid i Oslo.

Usikkerhet knyttet til boligmarkedet:

  • Hvor lenge vil det svake nyboligsalget vare? Vi legger til grunn at det tar seg opp i løpet av høsten. Tar det lenger tid vil boligunderskuddet bli større

  • Ukraina: kommer det flere flyktninger enn antatt øker boligbehovet og boligunderskuddet blir større

Kronekursen: Vi forutsetter at den holder seg om lag på dagens nivå. Svekker den seg ytterligere kan det gi høyere inflasjon og kanskje høyere renter enn vi har lagt til grunn. Kan bremse boligprisveksten eller gi prisnedgang på kort sikt og utsette friskmeldingen av nyboligmarkedet og dermed kanskje sterkere prisvekst på lang sikt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2024 Norsk økonomi - boligmarkedet 1-2024

, ,

R10-2024 Studiestøttens kjøpekraft

, ,

Studiestøtten har til formål å skape likere muligheter til å ta utdanning, uavhengig av bakgrunn, samt tilrettelegge for at studenter kan fokusere mer på studier og mindre på jobb i studietiden. I de senere årene har mange studenter opplevd en dårligere økonomi, og undersøkelser av studentenes levevilkår viser at det er mange studenter som sliter med å få endende til å møtes.

På oppdrag for Akademikerne har vi sammenlignet utviklingen i studiestøtten siden år 2000, med utviklingen i studentenes levekostnader. Studiestøtten justeres med utviklingen i KPI, som speiler utgiftene til en gjennomsnittlig nordmann. Studentene har imidlertid en annen sammensetning av sine levekostnader, hvor bl.a. boutgiftene utgjør en vesentlig større andel enn for gjennomsnittet. Boutgiftene har i den aktuelle perioden steget vesentlig mer enn KPI. Gjennom flere eksempler på boendeformer og studiesteder viser vi at kjøpekraften for studentene, målt som andel av utgiftene som dekkes av studiestøtten, har blitt redusert fra 2000 frem til nå. For å beregne utgiftene har vi utgått fra et nøkternt budsjett, som for eksempel ikke inkluderer alkohol og uteliv.

Et alternativ til oppjustering med KPI er å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. En studiestøtte lik 1,5G ville gitt en økt dekning av de budsjetterte kostnadene, og dekningen hadde vært omtrent den samme i 2023 som i 2002. For 2 studenter som deler en bolig med 2 rom ville dekningen i 2023 ligget mellom 93 prosent (Oslo og Bærum) og 104 prosent (Bergen og Stavanger). Dette er en vesentlig forskjell fra faktisk dekning i 2023 som var på 72 prosent i Oslo og 80 prosent i Bergen og Stavanger.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2024 Studiestøttens kjøpekraft

R09-2024 Verdien av kulturlivet for Voss

Vossa Jazz, Runhild Heggem

SØA har gjennomført en analyse av verdien kultur og musikalske hendelser har for et lokalsamfunn. Vi har konkretisert det ved å se på verdien av Vossa Jazz og kulturlivet for Voss.

Voss herad har et rikt tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter som inkluderer flere store årlige arrangementer. Intervju vi har gjennomført underbygger at Vossa Jazz er viktig for både innhold og omfang av fritidstilbud i Voss herad. Gjennom den omfattende aktiviteten til Vossa Jazz, blir det et større mangfold av aktiviteter som folk i heradet kan delta i.

I rapporten har vi sett på hva som er verdien av Vossa Jazz og kulturlivet fra flere vinkler. Vår samla vurdering er at Vossa Jazz og andre kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet gjør Voss til et bedre sted å bo og leve, sammenlignet med en situasjon uten slike arrangement.

Hele rapporten kan lastes ned her: R09-2024 Verdien av kulturlivet for Voss

R6-2024 Kostnader ved forsinkelser i boligprosjekter i Oslo

Rapporten studerer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forsinkelser på ett år i boligprosjekter i Oslo. Vi deler kostnadene inne i fire typer: utbyggerkostnader, arbeidsmarkedets pendlekostnader, arbeidsmarkedets produktivitetskostnader og husholdningenes stedsattributtkostnader. Vi tallfester kostnadene til 1,2 milliarder per år. Ved permanent forsinkelse er kostnadene på 23 milliarder totalt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2024 Kostnader ved forsinkelser i boligprosjekter i Oslo

, ,

R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

, ,

På oppdrag fra arbeidstilsynene i Litauen og Norge har SØA og Fafo evaluert måloppnåelsen i det bilaterale samarbeidet mellom de to arbeidstilsynene i perioden 2019–2024. Evalueringen er basert på dybdeintervjuer med personer som har deltatt i prosjektet.

Samarbeidet har vært finansiert gjennom EØS-midlene har bestått av flere aktiviteter som vi har kategorisert i fem grupper:

  • Seminarer for å dele kunnskap og beste praksis om trepartssamarbeid og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

  • Utveksling av inspektører for læring og samarbeid

  • Nasjonalt og bilateralt tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

  • Informasjonskampanjen Know Your Rights

  • Administrasjon av samarbeidsprosjektet

Samlet sett finner vi at prosjektet i stor grad har oppnådd målsetningene for hver enkelt aktivitet. Informanter fra begge land beskriver stort læringsutbytte og inspirasjon til hvordan de kan forbedre egne metoder. Samtidig indikerer våre funn at faktiske endringer i metoder og praksis i større grad er implementert i Litauen enn i Norge. Praktisk samarbeid om etterretning og inspeksjoner har gitt resultater, men likevel ble ikke alle ambisjoner for prosjektet oppnådd.

Det viktigste resultatet fra prosjektet har vært etableringen av en pilot for et nytt a-krimsenter i Vilnius, inspirert av modellen for a-krimsentrene i Norge. A-krimsenteret i Vilnius har vært operativt fra februar 2024, og det er behov for å la senteret drive tilstrekkelig lenge, før resultater og effekter kan vurderes.

Vår vurdering er at samarbeidsprosjektet har vist at arbeidstilsynene og andre myndigheter i begge land har nytte av tverretatlig og bilateralt samarbeid. For å skape bredere virkninger er det samtidig viktig at potensialet i og mulighetene for samarbeid forankres bedre i de relevante organisasjonene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

, ,

R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

, ,

På oppdrag fra Broen til Framtiden har SØA, i samarbeid med Fafo og THEMA Consulting, analysert en styrt omstilling med stans i leting etter nye petroleumsressurser i 2024 og avvikling av all petroleumsproduksjon i Norge i 2050 vil bety for sysselsetting og kompetanse i petroleumssektoren. Analysen er basert på en kombinasjon av litteraturstudie, statistiske analyser og intervjuer med representanter for berørte fagforbund, virksomheter og myndigheter.

SSBs ringvirkningsanalyser tilsier at i underkant av 100 000 sysselsatte jobber i petroleumsrettet virksomhet, når vi ser bort fra de som produserer alminnelige forretningsmessige tjenester som renhold, regnskap, catering og lignende. Forventninger om betydelig nedgang i petroleumsproduksjonen på norsk sokkel (uavhengig av strengere klimapolitikk), tilsier allerede et omstillingsbehov for sektoren. Omstillingsutfordringene dempes imidlertid av at mange av dagens sysselsatte vil gå av med alderspensjon innen 2050. Våre beregninger tilsier at rundt 27 000 personer må omstille seg til arbeid i andre næringer innen 2050. Samtidig er det et stort potensial for produksjons- og sysselsettingsvekst i grønne næringer, for eksempel havvind, produksjon av batterier og hydrogen og fangst og lagring av karbon.

I et nasjonalt perspektiv vil det sannsynligvis ikke være store sysselsettingsmessige omstillingsutfordringer som følge av letestans og senere avvikling av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Data om de sysselsattes utdanningsbakgrunn og våre intervjuer tilsier videre at mange av de sysselsatte i petroleumssektoren har kompetanse som etterspørres av andre arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor. Utfordringene kan likevel være betydelige i lokalsamfunn som blir mer negativt berørt enn andre, fordi arbeidsmuligheter i nye og grønne næringer ikke er like attraktive eller etableres på samme steder som dagens petroleumsrettede virksomheter og at veksten i nye næringer ikke skjer parallelt med redusert aktivitet i petroleumssektoren.

For at omstillingen skal være rettferdig, vil det være behov for tiltak overfor de som blir berørt. Vi har pekt på fire tiltak i rapporten:

  1. En helhetlig og deltagende prosess for å nå klimamålene på en sosialt rettferdig måte.

  2. Støtte til etter- og videreutdanning for personer som trenger det.

  3. Bistand til å utvikle nye sysselsettingsmuligheter i lokalsamfunn som blir særlig sterkt berørt av omstillingen.

  4. Legge til rette for vekst i et bredt utvalg av nye grønne næringer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

På oppdrag fra Arbeidstilsynet har SØA fulgt opp evalueringen av informasjonskampenjen Know Your Rights, som vi gjennomførte i 2021. Kampanjen har hatt som mål å informere utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter og sette dem i stand til å oppfylle sine plikter i det norske arbeidsmarkedet. I oppfølgingsstudien har vi kontaktet de samme respondentene for å kartlegge hvilke virkninger Know Your Rights har hatt.

Resultatene i oppfølgingsstudien underbygger våre konklusjoner fra evalueringen, om at kampanjen gir relevant og forståelig informasjon til målgruppen, og at den virker å mobilisere arbeidstakere til å agere dersom de oppdager brudd på lover og regler i sitt arbeidsforhold. Det vanligste tiltaket respondentene bruker er å snakke med sin overordnede. For noen blir avvikene utbedret, mens andre sier at de har opplevd både motstand og trusler fra sine arbeidsgivere. Dette funne understreker behovet for bruk av andre tiltak enn informasjonskampanjer, for å motvirke useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Våre data tyder samtidig på at å bytte jobb, enten det er på grunn av kampanjen eller andre årsaker, gir arbeidstakerne bedre arbeidsforhold enn i den gamle jobben. Noen av våre informanter har vært i kontakt med fagforeninger og med Arbeidstilsynet. Informantene virker å ha bedre erfaringer med støtte fra fagforeningene, noe som sannsynligvis henger sammen med Arbeidstilsynets ikke tar en rolle i saker om privatrettslige forhold. Informantene etterspør mer informasjon om hvordan de kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

Våre anbefalinger fra oppfølgingsstudien er:

  • En ny seksjon på Know Your Rights-nettsiden om hvordan arbeidstakerne kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

  • Mer informasjon om ulike aktørers roller, særlig om Arbeidstilsynet og fagforeningene.

  • Informasjonskampanjer må understøttes og suppleres av andre tiltak for å bekjempe useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

R03-2024 Samfunnsøkonomisk analyse av å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn

Notodden lufthavn ble etablert på 1950-tallet, og hadde frem til 2019 regulære flygninger til Bergen. Det pågår et arbeid for å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn, herunder å re-etablere et tilbud med rutefly til Bergen. For å oppfylle myndighetskrav og legge til rette for større fly ble det i 2022 søkt om investeringsmidler fra Samferdselsdepartementet. Denne rapporten er et supplement til søknaden.

Et sentralt spørsmål i analysen har vært å vurdere trafikkgrunnlaget fra Notodden lufthavn. Analysen vår tyder på at reiser fra Notodden lufthavn vil være attraktivt for tjenestereiser fra næringslivet (spesielt for industrien i Kongsberg) og for pendlere (spesielt de som arbeider på sokkelen), og i tillegg mener turistnæringen i regionen at det er aktuelt å etablere charter-trafikk fra utlandet. Vår vurdering er at det i liten grad vil være aktuelt for (nasjonale) fritidsreiser, men dette vil avhenge av blant annet priser på flybilletter. Som utgangspunkt for den samfunnsøkonomiske analysen har vi lagt til grunn fire scenarioer for trafikkgrunnlaget, fra 10 000 til 47 500 tur-retur reiser årlig.

Analysen vår viser at det er sannsynlig at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Hovedgrunnen til dette er at både investerings- og driftskostnadene er relativt lave ettersom det er aktivitet ved Notodden lufthavn også i dag, og mange av de nødvendige funksjonene for flytrafikk er allerede på plass.

Beregningene våre viser videre at reiser via Notodden lufthavn gir en positiv nyttegevinst for befolkningen i nærområdet. Dette gjelder spesielt for personer som skal på tjenestereiser til Bergen, men det er også nyttegevinster for pendlere.

Samfunnsøkonomiske analyser er heftet med betydelig usikkerhet. I vår rapport gjelder dette spesielt størrelsen på trafikkgrunnlaget som blir overført til Notodden lufthavn (og nyskapt trafikk), og hvor stor trafikantnytten blir (per passasjer). Vi gjennomfører sensitivtetsberegninger for å illustrere usikkerheten i beregningene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R03-2024 Samfunnsøkonomisk analyse av å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn

,

Notat: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv – hva sier offisielle data?

,

Reiseopplevelser er et viktig gode for moderne mennesker. Det er grunn til å regne med at betydningen også vil øke i årene framover, avhengig av konjunkturer og inntektsutvikling.

I dette notatet går vi gjennom data for å beskrive omfang, verdiskaping, lokalisering og innovasjonsaktivitet i norsk reiseliv. Vi ser på reiselivet i Norge samlet og på ulike reiselivsnæringer. Mange reiselivsaktiviteter er knyttet til andre behov enn opplevelser og adspredelser i fritiden, slik som forretningsreiser. Vi kommenterer denne forskjellen når det er naturlig. Vi kommenterer også endringene som fulgte i kjølvannet av pandemiperioden 2020-22, og opphentingen etter de mest omfattende reiserestriksjonene.

Hele rapporten kan lastes ned her: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv - hva sier offisielle data?

,

R36-2023 Kunnskapsgrunnlag om leie til eie og deleie

,

Samfunnsøkonomisk analyse AS har kartlagt de vanligste modellene for leie til eie og deleie. Rapporten gir regneeksempler med utgangspunkt i forskjellige husholdnings sammensetninger og sentraliteter, og ser på økonomiske konsekvenser av leie til eie, deleie og kjøp av samme bolig med startlån. Eksemplene viser oppsummert at startlån er en mer fordelaktig løsning enn de eksisterende modellene for leie til eie og deleie for husholdningene vi ser på.

Hele rapporten kan lastes ned her: R36-2023 Kunnskapsgrunnlag om leie til eie og deleie

, ,

R35-2023 Kunstig intelligens - nytte, muligheter og barrierer

, ,

NHO, sammen med Abelia, Nelfo og Finans Norge, har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse til å undersøke nytte, muligheter og barrierer forbundet med kunstig intelligens.

Rapporten omhandler nytten av kunstig intelligens, med særlig vekt på verdiskapingen som kan oppnås dersom virksomheter i offentlig og privat sektor nyttiggjør seg mulighetene. Rapporten drøfter også utfordringer og barrierer som samfunnet må være oppmerksomme på framover, for at virksomheter kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens på en trygg og forsvarlig måte.

I rapporten bruker vi forkortelsen AI, som står for Artificial Intelligence. Sentralt i utredningen står en analyse av AIs betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping. I beregningene gjør vi en særskilt analyse av betydningen av generativ AI. Det er særlig denne metodikken som har fått mye oppmerksomhet det siste året, spesielt på grunn av høy prestasjon fra store språkmodeller, som eksempelvis ChatGPT.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Hovedfunn er:

  • Økt bruk av generativ AI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023-2040 fra ca. 0,6 % til 1,3 %

  • Økt bruk av generativ AI øker verdiskapingen med 2000 mrd. kr. i perioden 2023-2040

  • I tillegg kommer økt verdiskaping på 3600 mrd. kr fra bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig AI (ikke-generativ AI)

  • Ovenstående forutsetter at vi kommer i gang med en gang. Dersom implementering av generativ AI utsettes i fem år, blir verdiskapingen kraftig redusert

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2023 Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer

Klikk her for å se resultatene fra spørreundersøkelsen.

R34-2023 LOs boligindeks

I denne rapporten beregner vi kjøpekraft i boligmarkedet for tre ulike husholdninger: (I) en husholdning med to voksne og to barn, (II) en husholdning med to voksne uten barn og (III) en singelhusholdning. I de to første husholdningene er de to voksne en helsefagarbeider i deltidsstilling (75 prosent) og en tømrer i heltidsstilling. Den siste husholdningen består av en helsefagarbeider, i samme deltidsstilling.

Med kjøpekraft i boligmarkedet mener vi hvor stor andel av omsatte boliger i et bestemt år og/eller område husholdningene har råd til, for et gitt boligbudsjett. Boligbudsjettet bestemmes av hvor mye husholdningen kan låne samt eventuelle oppsparte midler. Vi har i denne rapporten beregnet hva husholdningenes boligbudsjett er hvis hele boligen lånefinansieres (ingen oppspart egenkapital).

I 2023 har paret med to barn råd til 16 prosent av de omsatte boligene i Norge. Til sammenlikning er 62 prosent av de omsatte boligene innenfor boligbudsjettet til paret uten barn. Utgifter forbundet med to barn reduserer dermed kjøpekraften til en firedel av hva den er med samme inntekt, men ingen barn. En enslig helsefagarbeider i deltidsstilling har råd til 8 prosent av omsatte boliger.

Alle husholdningstypene har opplevd fall i kjøpekraften, sammenliknet med 2015 (året boliglånsforskriften ble innført). Reduksjonen er størst for husholdningen med to voksne og to barn. Forbruks- og boutgifter har økt mer enn inntektene, og husholdningene sitter igjen med mindre til å betjene gjeld nå enn hva de gjorde før. På toppen kommer økte renter, som reduserer hvor stor gjeld husholdningene klarer å betjene. Svakere betjeningsevne og høyere boligpriser gir svakere kjøpekraft i boligmarkedet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2023 LOs boligindeks

,

R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

,

Det er krav om at arbeidstakere bærer synlig HMS-kort på jobb i bransjene bygg og anlegg, renhold og bilpleie, hjulskift og hjullagring. HMS-kortet viser hvem arbeidstakeren er, og hvilket foretak vedkommende arbeider for. Kortet bekrefter at foretaket og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige registre. SØA og Fafo har på oppdrag for Arbeidstilsynet evaluert ordningen med HMS-kort. Oppdragets formål er å gi ny og oppdatert kunnskap om hvordan HMS-kortordningen virker i praksis, og hvilke barrierer som eventuelt gjør at ordningen ikke virker hensiktsmessig. Rapporten presenterer også tiltak som kan iverksettes for å øke HMS-kortordningens måloppnåelse.

Basert på innsikt fra registerdata, intervjuer og arbeidsverksted med Arbeidstilsynet, foretak og partene i arbeidslivet, og svar fra spørreundersøkelser til inspektører i Arbeidstilsynet og representanter for foretak som er omfattet av HMS-kortordningene, konkluderer vi med at ordningen i all hovedsak virker etter intensjonen om å bidra til økt registrering og effektivisere tilsynsarbeid. Resultatene indikerer at store foretak etterlever krav til HMS-kort i større grad enn små foretak. Videre finner vi at etterlevelsen av regelverket er høyere og bruddene færre, for bransjene som har hatt HMS-kort lengre. Det er imidlertid viktige bransjemessige forhold som begrenser mulighetene til å sammenligne på tvers av bransjene.

Selv om ordningen fungerer, er det forbedringspotensial, med tanke på innretning, utforming, etterlevelse og bruk av HMS-kortene. Vi har vurdert flere mulige tiltak. Overordnet kan tiltakene deles inn: 1) som bidrar til å øke den eksisterende HMS-kortordningens måloppnåelse, og 2) som i større grad endrer HMS-kortordningen. Vår vurdering er at tiltak som gir bedre mulighet for å identifisere arbeidstakere på en sikker måte og å sikre at det er færre kort i omløp som de mest hensiktsmessige.

Klikk her for å lese hele rapporten: R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

R32-2023 Boligpriseffekter av bygging i Oslo

Rapporten studerer effekten på Oslos boligpriser av å øke Oslos boligbeholdning med tre prosent. Tre ulike metoder benyttes. Den ene metoden gir en prisreduksjon på 10,5 prosent; den andre på 16,1 prosent og den tredje på 9,1 prosent. Det er usikkerhet knyttet til tallene, og de kan ikke tolkes som framkommet av en årsak-virkning-modell. Tallene representerer statistisk samvariasjon.

Klikk her for å lese hele rapporten: R32-2023 Boligpriseffekter av bygging i Oslo

,

R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

,

Samfunnsøkonomisk analyse skal sammen med Fafo utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021-2025. Høyt sykefravær og lav heltidsandel er to av de største utfordringene norske kommuner har som arbeidsgiver. Helse- og sosialtjenestene har betydelig høyere sykefraværsprosent enn samtlige andre næringer. Samtidig er helse- og sosialtjenestene av næringene med høyest andel deltidsansatte.

Dette notatet inngår som en del av et statistisk underlagsmateriale til Helsedirektoratets årlige rapport om personell og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Notatet inneholder statistikk på sykefravær i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, på tvers av kjennetegn ved lønnstakeren i de nevnte tjenestene, samt utvalgte kjennetegn ved virksomhetene.

Hele notatet kan lastes ned her: R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

, , ,

R30-2022 Resultatanalyse 2023

, , ,

Forskningsrådet har engasjert SØA og Møreforsking for å innhente, sammenstille og analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Den sentrale datakilden er gjennomføring av årlige spørreundersøkelser til ansvarlige for prosjekter som ble avsluttet for ett og fire år siden. Spørreundersøkelsesdata knyttes til andre datakilder og suppleres med intervju.

Årets resultatanalyse dekker prosjekter som ble avsluttet i 2018 eller 2022 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2023 Resultatanalyse 2023

Klikk her for tilgang til data fra spørreundersøkelsene.

Dette er den tredje rapporten som SØA og Møreforsking har utarbeidet i samarbeid. De to foregående rapportene er tilgjengelig her:

R28-2023 Samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo

SØA har på oppdrag for HAV Eiendom foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo.

Per i dag finnes det to utenlandsfergeterminaler i Oslo. Colorline som opererer Kielferga holder til på Hjortnes, og DFDS som opererer ferga til København holder til på Vippetangen. I forbindelse med at leiemålet for Colorline på Hjortnes utløper i 2036 har det oppstått debatt om hvorvidt dagens ordning skal videreføres eller om lokasjonen til fergeterminalene skal endres. Rapporten tar for seg tre alternativer: samlokalisering på Vippetangen, samlokalisering på Hjortnes og samlokalisering på Kongshavn og sammenligner netto nytte fra hvert av disse med nullalternativet som er en videreføring av dagens delte løsning. Analysen viser at en samlokalisering på Vippetangen er forbundet med størst netto samfunnsøkonomisk nytte med en gevinst på over 6 milliarder kroner sammenlignet med dagens løsning. Gevinsten kommer primært fra utbygging av sentralt beliggende boliger på Hjortnes. Utbygging på Hjortnes muliggjøres dersom Color Line sin fergeterminal flyttes og areal på Hjortnes frigjøres til andre formål enn fergeterminal. Boliger sentralt i Oslo representerer en stor samfunnsøkonomisk verdi, i stor grad grunnet knapphet på boliger i Oslo samt en stor etterspørsel i befolkningen etter å bo i Oslo.

I sammenligningen mellom netto nytte ved samlokalisering på Vippetangen og på Kongshavn viser analysen størst netto nytte av samlokalisering på Vippetangen, grunnet en samfunnsøkonomisk kostnad knyttet til klimagassutslipp ved samlokalisering på Kongshavn.

Hele rapporten kan lastes ned her: R28-2023 Samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo

,

R27-2023 Virkninger av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 2

,

SØA, med samarbeidspartnere fra Oeconomica, Alo-Analyse og Københavns Universitet, har fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å analysere virkningene handelsaktørenes bruk av egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon har på konkurransen i dagligvaremarkedet.

Denne rapporten er andre rapport i ovennevnte prosjekt. Denne rapporten inneholder konkrete analyser og vurderinger av virkningene handelsaktørenes EMV og vertikal integrasjon har på dagligvaremarkedet i Norge. Videre har vi vurdert behovet for tiltak rettet mot eller reguleringer av EMV og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet. Rapporten bygger på litteraturstudien og teoretiske analyser i delrapport 1, samt en kartlegging av omfanget av og utviklingen i bruken av EMV og vertikal integrasjon i det norske dagligvaremarkedet. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med aktører fra ulike deler av verdikjeden.

Vår hovedkonklusjon, basert på både økonomisk teori og egne og andres empiriske undersøkelser, er at bruk av EMV og vertikal integrasjon overordnet har hatt positive virkninger på konkurransen i det norske dagligvaremarkedet og forbrukernes valgmuligheter. Med det som utgangspunkt har vi ikke funnet grunnlag eller behov for ytterligere tiltak mot eller reguleringer av EMV eller vertikal integrasjon, ut over det som ivaretas av eksisterende konkurranselov og lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden i dag.

Likevel er det faktorer som tilsier at det kan oppstå uheldige virkninger av handelsaktørenes strategier på lengre sikt. Sannsynligheten reduseres imidlertid så lenge det er tilstrekkelig og god konkurranse mellom handelsaktørene. Det viktigste målet er derfor å sikre at det ikke blir færre nasjonale handelsaktører enn det er i dag. Ut over det, har vi to anbefalinger for den videre oppfølgingen av EMV og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet:

  1. Fortsette å overvåke utviklingen i de fire merkevarekategoriene framover.

  2. Vurdere å skjerpe enkelte bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlingene, etter modell fra tilsvarende lovgivning i Sverige.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2023 Virkninger av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 2