Analyseoppdragene våre ender typisk med en rapport som på en lettfattelig måte presenterer funnene og redegjør for metodevalgene. Oppdragsgiver kan velge å enten la være å publisere analysene, eller å publisere dem i sin helhet.

Vi publiserer også faste analyse- og statistikkrapporter som Norsk økonomi, konjunkturrapporten med regionale boligprisprognoser, og nyboligstatistikken ECON Nye boliger.

Når oppdragsgivere velger å offentliggjøre rapporter, legger vi de ut her. Dersom du har problemer med å leste ned rapportene, kan de bestilles ved å sende oss en e-post.


Velg tema:

 

Eller søk etter prosjekt:


2019


R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

SØA har på oppdrag for Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune studert næringsstrukturen i regionen. Kartleggingen er en del av kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for utviklingen av en smart spesialiseringsstrategi for nye Vestland fylkeskommune. Rapporten studerer følgende næringer:

  • Fiskeri

  • Havbruk

  • Leverandører til havbruk

  • Maritim

  • Verftsindustri

  • Ikke-fornybar energiproduksjon

  • Fornybar energiproduksjon

  • Reiseliv

  • Medienæringen

Regionale næringsmessige styrkepunkter drøftes ved å se på hvor stor andel av sysselsetting og verdiskaping utvalgte næringer utgjør av økonomien i regionen sammenlignet med andelene næringen utgjør på landsbasis. I tillegg drøftes framveksten av nisjenæringer i de to fylkene mer spesifikt. Alle analyser er basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE.

Last ned hele rapporten: R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen

SØA har på vegne av kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2019 gjennomført en nullpunktmåling av regionreformen. Regjeringens overordnede målsetting med regionreformen er at den skal gi en positiv samfunnsutvikling i hele landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Mer spesifikt har reformen fire mål:

  • Styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler

  • Større fylkeskommuner som kan samhandle bedre med regional stat

  • Gi økt kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og kunne påta seg nye oppgaver

  • Styrke fylkeskommunen som en demokratisk arena

Nullpunktmålingen legger grunnlaget for å evaluere reformens måloppnåelse på et senere tidspunkt, ved at vi har identifisert en rekke indikatorer som sier noe om måloppnåelse mot reformens fire mål. Rapporten gir også et bilde av status i fylkeskommunen per 2019 for de utvalgte indikatorer.

Klikk her for å lese KMDs omtale av rapporten. Last ned hele rapporten her: R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen.

R16-2019 Regionalisering av næringsrettede virkemidler

Fylkeskommunene fremmer i dag næringsutvikling gjennom å igangsette og delfinansiere utviklingsarbeid, samhandlingsprosjekter, nettverkstiltak og kompetansetiltak – enten i egen regi eller ved å være oppdragsgiver for virkemidler som forvaltes av Innovasjon Norge. Med regionreformen skal fylkeskommunene strykes som utviklingsaktører gjennom strukturendringer og overføring av oppgaver fra og med 2020. KS har bedt samfunnsøkonomisk analyse om en drøfting av muligheter og utfordringer ved økt regionalisering av næringsrettede virkemidler. Hva konsekvensene av økt regionalisering blir, vil imidlertid avhenge av hva som regionaliseres, og også omfanget av regionalisering. Implikasjoner er drøftet med utgangspunkt i fire hypotetiske modeller basert på en kombinasjon av overføring av oppdragsgiveransvar og oppdragsgiveransvar og søknadsbehandling på den ene siden og moderat og offensiv regionalisering av bedriftsrettede virkemidler på den andre siden.

Last ned hele rapporten her: R16-2019 Regionalisering av næringsrettede virkemidler

R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

På oppdrag for KS har SØA kartlagt bruken av og erfaringer med finansieringsordninger for etter- og videreutdanning (EVU) i kommuner og fylkeskommuner, samt dagens og framtidig ressursbruk til EVU. Forfatterne finner at kommunesektoren nyttiggjør seg av et bredt utvalg virkemidler for å stimulere EVU – både målrettede ordninger og virkemidler på tvers av tjenesteområder. Erfaringen med tilgjengelige ordninger varierer mellom tjenesteområder. Mens det i undervisningstjenestene finnes et bredt utvalg av virkemidler som i stor grad bidrar til å dekke kompetansebehovet, etterspør flere av de øvrige tjenesteområdene flere virkemidler. Dette gjelder særlig innen helse- og omsorgstjenester, hvor gapet mellom de ansattes kompetanse og kompetansebehovet oppleves størst. Dagens utgifter til EVU i kommunesektoren er i rapporten beregnet til 4,7 mrd. kr og er anslått å utgjøre 6,1 mrd. kr i 2040. Undersøkelsene i rapporten viser at kommunesektorens økonomiske handlingsrom er den største barrieren for investeringer i kompetanse. Sektorens evne til å finansiere tilstrekkelige investeringer i kompetanse for å holde tritt med den teknologiske utviklingen vil derfor være avhengig av statlige tilskudd. Blant potensielle nye ordninger er sektoren selv mest positiv til en ordning med øremerkede kompetansemidler gjennom inntektssystemet, tett etterfulgt av en utvidelse av dagens trepartssamarbeid for lærere til andre tjenesteområder, samt økt bruk av utdanningsstillinger.

Last ned hele rapporten her: R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Ideelle og kommersielle leverandører spiller en sentral rolle i velferdspolitikken i Norge og i våre naboland Danmark og Sverige. SØA og Fafo har skrevet en rapport som skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Rapporten undersøker:

  • Endringer i omfanget av, og balansen mellom, offentlige og private leverandører

  • Forskjeller mellom private og offentlige aktørers lønns- og arbeidsvilkår og de økonomiske virkningene av privat tjenesteproduksjon

  • De politiske konfliktlinjene i synet på den private velferden

  • Mulige politiske styringsstrategier for private velferdsløsninger

Rapporten konkluderer med at det er et behov for å utvikle nye politiske virkemidler hvis man ønsker sterkere styring av velferdsmarkedene, blant annet kan det være nødvendig med endringer i lovverk og tariffavtaler. I rapporten har SØA sett på omfang og fordeling av offentlige, kommersiell og ideelle aktører innen utvalgte tjenester i dag og over tid, i tillegg til å analysere de økonomiske virkningene av økt kommersialisering.

Last ned hele rapporten her: Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

Fafo og SØA har, oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, undersøkt hvordan og med hvilke konsekvenser det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet. Vi har kartlagt omfanget av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører og hvilke vilkår de ansatte har i dag. Kartleggingen viser at det til dels er store ulikheter. Det er en politisk utfordring å regulere barnevernet slik at det blir like vilkår på alle områder. Vår vurdering er at det er mulig å sikre likere vilkår, og dermed også likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. I rapporten foreslår vi tre alternative tiltakspakker. Tiltakene vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad, da tjenestene blir dyrere, men de kan til gjengjeld føre til økt kvalitet, og dessuten ha fordelingsmessige virkninger ved at vilkårene bedres for enkelte arbeidstakergrupper.

Hele rapporten kan lastes ned her: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

R12-2019 Kartlegging av norske FoI-virkemidler

Technopolis og SØA har utarbeidet rapporten “Behov for en mer ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk” (“Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy”) på vegne av Forskningsrådet. I rapporten drøftes erfaringer og mulige tiltak for hvordan det kan legges til rette for en mer strategisk og koordinert bruk av eksisterende og nye næringsrettede virkemidler for forskning og innovasjon for å løse det OECD i sin landgjennomgang av Norge peker på som “the triple transition imperative”:

  • Et skifte mot en mer diversifisert og robust økonomi

  • Bevegelse mot mer konkurransedyktig og effektivt innovasjonssystem

  • Evne til å oppnå disse strukturelle endringene og samtidig støtte forskning og utvikling for å møte en rekke sosiale utfordringer.

Hovedrapporten kan lastes ned her: Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy

SØAs underlagsrapport kan lastes ned her: Mapping of the Norwegian R&I measures, agencies and beneficiaries

R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017

Vi ser på lønnsomheten i detaljhandelen, grossistnæringen og næringsmiddelindustrien i perioden 2003 – 2017. Analysen finner at driftsresultatet har økt klart gjennom perioden i alle delene av varehandelen. Driftsmarginene er imidlertid lavere i alle varehandelsnæringene enn i industrien for øvrig, og detaljhandelen har de laveste marginene. Lønnsomheten i næringen drives av de store virksomhetene, som har klart høyere driftsmargin enn resten.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017

R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

I denne rapporten drøfter vi hvilke sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell egnet til å analysere finans- og inntektspolitikkenes betydning for makroøko-nomisk måloppnåelse i norsk økonomi. Videre vil vi drøfte hvorvidt modellene som er i bruk i Norge i dag innehar disse egenskapene.

Arbeidet er delt i tre hovedkomponenter:

  • Identifikasjon av sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell for å reflektere Den norske modellen for lønnsdannelse.

  • Empirisk forskning som dokumenterer om det er disse egenskapene eller eventuelt andre, konkurrerende teorier som best beskriver de reelle mekanismene i norsk økonomi.

  • Gjennomgang av i hvilken grad Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås nye og gamle modeller innehar disse mekanismene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

R7-2019 Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Hele rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

Innovasjon Norge forvalter en meget stor andel av landets offentlige virkemidler for å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv og har tett kontakt med norske virksomheter. Selskapet har fått i oppgave å bruke sin kunnskapsbase og kontaktnett som grunnlag for råd til eiere og oppdragsgivere.

I evalueringen vurderes Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver. Evalueringen dekker årene 2012-2018. I evalueringen peker vi på at Innovasjon Norge har viet oppgaven oppmerksomhet og tatt flere grep for å bli en bedre rådgiver, men at Innovasjon Norge og deres eiere og oppdragsgivere har ulik forståelse av hva som ligger i rådgivningsoppgaven. Evalueringen har avdekket at det er behov for dialog mellom Innovasjon Norge og eiere og oppdragsgivere om hvilken kunnskap og type råd ulike myndigheter forventer fra Innovasjon Norge og på hvilken form rådene skal gis.

Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS i samarbeid med Kristin Rogge Pran (IPSOS, Oslo) og Theresa Norn (DEA, Danmark).

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

På oppdrag for NHO og Abelia har SØA analysert virkninger av ulike innretninger for innføring av en skatteinsentivordning med formål om å øke norske virksomheters investeringer i kunnskap og kompetanse. Ordningen omtales som «Kompetansefunn». I rapporten analyseres provenytap og potensielle virkninger av fem ulike innretninger av Kompetansefunn, alle avgrenset til å gjelde organisert kursaktivitet (både interne og eksterne kurs): 1) Generell Kompetansefunn; 2) Formell videreutdanning; 3A) Støtte opp til et terskelnivå; 3B) Støtte over et terskelnivå; 4) Ekstern etter- og videreutdanning. Vår vurdering er at ordning 2 svarer best på seks kriterier en ny Kompetansefunn-ordning bør oppfylle. Provenytapet for ordning 2 er anslått til nærmere 700 millioner kroner. Samtidig vurderes ordning 2 å støtte kompetanseutviklingen i næringslivet som har størst positive eksterne effekter og samtidig bidrar til positive dynamiske effekter i markedet for kompetanseutviklingstjenester.

Last ned hele rapporten her: R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

På oppdrag for Andøya Spaceport har Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet en analyse av de regionale ringvirkningene av å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Dette omfatter en vurdering av direkte og indirekte virkninger av etableringen, samt en vurdering av hvilke andre typer virksomheter som kan tenke seg å etablere seg i tilknytning til Andøya Spaceport, såkalte katalytiske virkninger. I tillegg inneholder analysen vurderinger av hva etableringen av Andøya Spaceport kan bety for romvirksomhet og -industri i Norge. Analysen finner at etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter vil gi etterspørsel etter arbeidskraft lokalisert på Andøya. Ved full drift i 2024 er det forventet at Andøya Spaceport vil ha 108 fulltidsansatte. Videre har vi beregnet ringvirkningene (indirekte og induserte virkninger) av aktiviteten på Andøya Spaceport til 88 årsverk. Ringvirkningene gjelder for hele Nord-Norge samlet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

photo-1517061391662-b09454c10462.jpg

På oppdrag fra Skatteetaten har SØA gjort en analyse av eksterne faktorer som kan påvirke omfanget av arbeidslivskriminalitet og en økonometrisk analyse av faktorer som påvirker arbeidsinnvandringen til Norge. Faktorer som holdninger til arbeidslivskriminalitet, organisasjonsgrad og skattekiler vurderes i analysen. Funnene indikerer at norsk arbeidsliv i hovedsak er kjennetegnet av ryddige forhold og lovlydige aktører, men at det er betydelige variasjoner på tvers av næringer. Indikatorene peker blant annet på bygg og anlegg, servering, renhold og transport som næringer med betydelige utfordringer. Disee næringene har også et betydelig innslag av arbeidsinnvandrere, selv om arbeidsinnvandring ikke er ensbetydende med arbeidslivskriminalitet. Den økonmetriske analysen finner at arbeidsinnvandringen avhenger av både konjunkturer og forskjeller i levestandard, målt ved arbeidsledighet og lønnsforskjeller.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

R1-2019 Ringvirkninger av kulturelle aktiviteter i Møre og Romsdal

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Kunnskapsverket og Østlandsforskning, utarbeidet en metode for å beregne økonomiske ringvirkninger fra kulturelle aktiviteter. Metoden er deretter testet ut på 6 publikumsrettede kulturelle aktiviteter i fylket: Operaen i Kristiansund, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival, Nordic Light, Lady Arbuthnott, Herøyspelet (Kongens ring) og Giskespelet. Disse aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende frå andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt. Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området. Vel så viktig som de økonomiske bidragene er de andre verdiene som aktivitetene bidrar med. De er viktige arenaer for frivillig arbeid og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2019 Ringvirkninger av kulturelle aktiviteter i Møre og Romsdal

R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

del23bilde.jpg

Notatet dokumenterer arbeidet med å beregne investeringsbehovet i Oslo kommune for perioden 2018-2040. Det samlede investeringsbehovet er beregnet til 382 milliarder 2017-kroner for perioden 2018-2040. Av dette er 43 prosent investeringer i nye anleggsmidler, 45 prosent knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende kapitalbeholdning og 11 prosent knyttet til kjøp av nye tomtearealer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

R38-2018 Tapt verdiskaping som følge av at arbeidstakere ikke får utnyttet sin kompetanse fullt ut

til+PPT_stor.jpg

På oppdrag fra Wergeland Apenes har SØA gjort enkel analyse av og estimater på verdiskaping samfunnet går glipp av fordi det finnes arbeidstakere som ikke får utnyttet kompetansen sin fullt ut på sin nåværende arbeidsplass. Vi ser her bort fra ubenyttet kompetanse som følge av arbeidsledighet.

I analysen estimeres verditapet i dagens situasjon sammenliknet med en hypotetisk situasjon der alle utnytter sin kompetanse fullt ut. Når vi tar gjennomsnittet av anslag med alternative forutsetninger om kompetanseutnyttelse får vi et punktanslag på 85 milliarder kroner, med et nedre anslag på 56 og et øvre anslag på 115 milliarder kroner. På bakgrunn av denne analysens begrensede omfang har vi gjort flere forenklinger. Forhold som kunne nyanseres nærmere i senere arbeid inkluderer å ta høyde for at kompetanseutnyttelsen er ulik for forskjellige kompetansenivåer. Det kunne også være interessant å utvikle en tidsserie, slik at man kan følge utviklingen over tid.

Hele rapporten kan lastes ned her: R38 - Tapt verdiskaping som følge av at arbeidstakere ikke får utnyttet sin kompetanse full ut.

R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder

siarhei-plashchynski-362994-unsplash.jpg

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi utredet hvordan offentlig infrastruktur i fremtiden kan finansieres på en samfunnsøkonomisk effektiv måte, uten å forsinke eller være til hinder for utvikling av utbyggingsområder. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot muligheter og virkemidler for privat finansiering av kommunal infrastruktur. I rapporten anbefaler vi at departementet arbeider videre med tre nye modeller for privat finansiering av offentlig infrastruktur: Utbyggingsavgift, omreguleringsavgift og prosjektplanlegging. Dagens forbud mot finansiering av sosial infrastruktur er forutsatt opphevet i alle modellen. Alle modellene er vurdert å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, ved at de kan bidra til å forenkle enkelte utfordringer ved dagens bruk av utbyggingsavtaler. De samfunnsøkonomiske gevinstene er vurdert å være størst ved innføring av omreguleringsavgift, men her er også usikkerheten størst.

Hele rapporten kan lastes ned her: R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder