N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

SØA har utarbeidet et notat for Forskningsrådet. I notatet drøfter vi implikasjoner av ulike budsjettmodeller til bruk i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Budsjettmodellene som omtales er:

• O: Langtidsplaner uten budsjettmessige angivelser

• A: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner (uten konkretisering av ev. kutt)

• B: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner med konkretisering av kutt

• C: Langtidsplan med angivelse av et helhetlig investeringsbudsjett

Vi vurderer modell A som den mest fleksible modellen, men risikoen er at modellen kan virke lite retningsgivende. Det er en risiko for at den endelige virkemiddelbruken kan bli annerledes enn tiltenkt. Modell A og B ansees som best egnet for å balansere behovet for forutsigbarhet med behovet for fleksibilitet. Dersom langtidsplanen skal gi endringer og reelle prioriteringer, bør opptrappingsplanene ledsages av en påpekning hvordan satsingene skal finansieres. Slik kan langtidsplanen være et verktøy for forventningsavstemning og raskere tilpasning også på områder der bevilgningene skal trappes ned. Modell B framstår som den modellen som legger den beste rammen rundt dette. Modell C fremstår som en egnet modell for store og strategiske satsinger. Det å «kaste alle baller opp i luften» kan være en hensiktsmessig tilnærming som bakgrunn for et større reformarbeid (eksempelvis med 10-20 års intervaller), men vurderes som mindre hensiktsmessig å gjøre hvert 4. år. Modellen vil medføre betydelig usikkerhet for sektoren og være mer krevende å utarbeide.

Hele notatet kan lastes ned her: N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Sluttrapport for følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

Fafo, SØA og Ipsos har lansert siste rapport i forbindelse med evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen ble vedtatt i Stortinget i april 2016 og var virket fram til og med 2020. I 2017 fikk Fafo sammen med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos i oppdrag fra Helsedirektoratet å evaluere opptrappingsplanen. Evalueringen er basert på et bredt spekter av datainnhentingsmetoder herunder intervju, erfaringssamlinger, case-studier samt et omfattende indikatorsett bestående av kvantitative data. I perioden er det gitt ut årlige statusrapporter. I sluttrapporten viser vi at det på mange områder har vært en betydelig utvikling på rusfeltet i perioden. Vi har sett mer brukerorientering i tjenestene, lavere terskel og større tilgang til tjenester. Samtidig er det store kommunale variasjoner, og på noen områder er det fortsatt store utfordringer. Resultatrapporten har derfor fått tittelen «Et tjenesteområde i utvikling». 

Sluttrapport i kort og lang form, web-lansering og tidligere rapporter er tilgjengelig her.

R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

SØA har evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på oppdrag for ASD. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av en tariffavtale som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i et bestemt område av arbeidsmarkedet gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen.

Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at loven videreføres.

Vi foreslår heller ikke større endringer. Dette innebærer også at vi ikke ser det som noe alternativ med løsninger som minstelønn for alle eller alternativer til tariffavtaler, som kan svekke trepartssamarbeidet. Evalueringen har likefult synliggjort enkelte sider ved ordningen som kan forbedre dens virkemåte. Vi foreslår noen justeringer innenfor følgende områder: 1) Begrepsavklaringer og system for avklaring ved tolkningstvil, 2) bedre informasjon, 3) flere tilsyn, 4) bedre system for å følge opp påseplikten og 5) strengere sanksjoner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

Foto: Dag Jensen

Bypakke Grenland har gitt SØA i oppdrag å oppsummere hva økonomisk litteratur om byvekst sier kjennetegner byer som vokser, og gi anbefalinger for byutvikling i Grenland. Rapporten framhever blant annet at: Kunnskapsbaserte næringer og helse- og omsorgstjenester vil vokse mest de kommende årene. Konkurransen om å tiltrekke seg unge voksne blir hardere.

Det er avgjørende at byene i Grenland klarer å tiltrekke seg både kunnskapsbaserte virksomheter og unge voksne. Boliger og tilrettelegging for næringsetablering i sentrum blir særlig viktig for å være attraktiv for både publikumsrettede virksomheter generelt og kunnskapsbaserte virksomheter spesielt.

Grenland har sterke industrielle tyngdepunkter og spisskompetanse. Investeringer knyttet til det grønne skiftet gir vekstmuligheter for Grenland. Nye industrietableringer vil naturlig lokaliseres utenfor sentrum, mens sentrumsområdene kan være mer aktuelle for tilknyttede tjenestevirksomheter.

Framkommelighet blir viktig, både til sentrum, innad i sentrum og mellom Skien og Porsgrunn sentrum.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

R10-2021 Legebarometeret

På oppdrag for Legeforeningen har SØA kartlagt mangelen på fastleger og sykehusleger i psykiatrien, og årsaker til rekrutteringsutfordringene. Overordnet indikerer våre funn at det er store utfordringer knyttet til mangel og rekrutteringen for både fastleger og sykehusleger i psykiatrien. Det er flere som rapporterer om utfordringer knyttet til rekruttering innen psykiatrien, sammenlignet med for fastlegene. Imidlertid er det flere kommuner som opplever at utfordringene har blitt større de siste tre årene. Dette kan indikere at rekrutteringsutfordringene når det gjelder fastlegene er økende, mens for psykiatrien har situasjonen vært presset i lengere tid. 30 prosent av kommunene oppgir at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere fastleger. Ytterligere 47 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Spørreundersøkelsen viser at kommunene vurderer et behov for rundt 230 nye avtalehjemler, for å tilby befolkningen en fastlegetjeneste av tilstrekkelig god kvalitet. Halvparten av lederne ved sykehusenheter i psykiatri svarer at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere psykiatere til sin enhet. Ytterligere nesten 40 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Vi anslår at det minimum er behov for 149 ekstra psykiaterstillinger totalt.

Sentrale årsaker til utfordringene er endringer i befolkningens behov for og forventninger til disse helsetjenestene, samt rammevilkår som påvirker legenes ansvarsområder og arbeidsmengde. For å sikre et godt helsetilbud der folk bor og unngå en overbelastning i spesialisthelsetjenesten er det avgjørende å ha en fastlegeordning som fungerer. Samfunnsøkonomisk er psykiske lidelser knyttet til de største kostnadene, sammenlignet med andre sykdommer, særlig på grunn av tapt arbeidsdeltakelse og helse. I analysen kartlegges også forslag til løsninger for å bedre rekrutteringssituasjonen. På én side er forslagene knyttet til å gjøre det mer attraktivt for unge leger å bli fastlege eller sykehuslege i psykiatri. Andre forslag er knyttet til å sikre tilstrekkelig antall utdanningsplasser og stillinger for å dekke behovene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2021 Legebarometeret

R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

Fylkestinget i Agder fylkeskommune har vedtatt at det skal gjennomføres en gjennomgang av det regionale næringsrettede virkemiddelapparatet. Som en del av denne gjennomgangen har Oxford Research AS tidligere pekt på at flere aktører i det regionale virkemiddelapparatet utfører likeartede oppgaver, og at det eksisterer høye transaksjonskostnader. Som et resultat av dette arbeidet, ble det foreslått flere mulige nye tiltak og organisasjonsmodeller. Agder fylkeskommune har deretter engasjert SØA for å gjennomføre en konsekvensanalyse av de foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder. Denne rapporten redegjør for vår anbefaling. Anbefalingene er basert på data for faktisk bruk av de ulike virkemiddelaktørene, intervju med de fleste aktørene, samt en spørreundersøkelse til virkemiddelaktørene om faktisk tidsbruk til samhandling og ulike administrative oppgaver.

 Våre vurderinger og anbefalinger kan sammenfattes i syv punkter. Samlet er vår konklusjon at det ikke er behov for større omorganisering av virkemiddelapparatet i Agder. Organisasjonsproblemet er for lite til at potensielle gevinster overstiger kostnadene ved omorganisering. Vi anbefaler likevel at de små organisasjonen som bistår etablerer i førstelinje slås sammen, at mobiliseringsarbeidet for økt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning samles og at det etableres en enhetlig digital port til all virkemiddelbruk i Agder i fylkeskommunal regi tjeneste.

Hele rapporten kan lastes ned her: R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig

På oppdrag for OBOS har SØA vurdert hvilke skatteinntekter og -utgifter som kan følge av å endre skatt på sekundærboliger og fritidsboliger. Vurderinger er en kilde til kunnskap om virkninger av eventuelle endringer i skatt på boliger. I en diskusjon om boligskatt, er det nyttig å skille mellom skatt på primærbolig på den ene siden og sekundærboliger og fritidsboliger på den andre. Hovedskillet går mellom hvilke tjenester primærboliger gir, og hvilke tjenester sekundærboliger og fritidsboliger gir. Primærboliger gir husholdningene helt vitale tjenester (tak over hodet og et hjem), mens sekundærboliger og fritidsboliger leverer tjenester mer på linje med en rekke andre former for forbrukskapital, som biler og båter.

 I rapporten har vi beregnet virkninger av å likebehandle skatt på sekundær- og fritidsbolig med annen kapital. Vi viser at det for skatteordninger som favoriserer sekundær- og fritidsbolig sammenlignet med andre investeringsobjekter, er mulig å øke skatten uten at det rammer primærbolig. Skattene vi ser på er formuesskatten, gevinstskatt og rentefradrag. For formuesskatten undersøker vi tre endringer. Vi beregner virkningene av å innføre verdsettelsesrabatt også på gjelda på fritidsboliger i beregning av formuesskatten, slik at skattegrunnlaget øker. Vi undersøker virkningene av å fjerne verdsettelsesrabatten for sekundær- og fritidsboliger, slik at formuesverdiene det skattes av tilsvarer 100 prosent av markedsverdien. Vi vurderer også en mellomløsning hvor verdsettelsesrabatten beholdes, men rabatten reduseres til samme sats som for aksjer. For gevinstbeskatning ser vi på virkninger av å oppheve unntaket fra gevinstskatt for fritidsboliger eid (og brukt) i fem år eller mer. For rentefradraget undersøker vi virkningene av å fjerne skattefradrag for rentekostnader fra gjeld tilknyttet sekundær- og fritidsboliger. Det siste tiltaket vi ser på, er å innføre et «rentefradrag» for leietakere, slik at de får fradrag i alminnelig inntekt for leiekostnader. Av de seks tiltakene, bidrar fem til økt proveny, og ett til redusert proveny, «fradrag for leiekostnader» for leietakere.

Opphevelse av rentefradrag for sekundærboliger og fritidsboliger vil trolig ha størst provenyeffekt. Også opphevelse av rabattene i formuesskatten for fritidsboliger og sekundærboliger gir betydelig provenyvirkning. Opphevelse av fritak for gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig kan få stor provenyvirkning, men er kritisk avhengig av hvor lang gjennomsnittlig eiertid er og hvor mange fritidsboliger som vil bli omsatt. Skatteøkningene varierer mellom litt over og litt under en milliard for hvert av disse tiltakene, noe som er om lag samme størrelsesorden som å innføre skattefradrag for leieutgifter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig

R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

For Virke har SØA analysert konsekvensene for byggevarehandelen av en lavkonjunktur i landet generelt, og i byggenæringen spesielt. I tillegg er det gjort en kartlegging og vurdering av offentlige tiltak som kan innføres for å begrense de negative følgende av en slik utvikling. Vi har laget tre alternative scenarier for norsk økonomi og byggevarehandelen, som strekker seg ut 2024. Til å utforme scenariene har vi benyttet en makroøkonometrisk modell for norsk økonomi, NAM.  I tillegg har vi laget en tilleggsmodell for byggevarehandelen, der vi beregner omsetning og sysselsetting. I «mellomalternativet» kommer det en rekyl i husholdningenes konsum i år og neste år, og internasjonal etterspørsel tar seg opp. Her faller omsetningen i byggevarehandelen noe i 2021, men fra et rekordhøyt nivå, ytterligere noe i 2023, før det kommer en ny forsiktig oppgang. Sysselsettingen flater ut fra nest år etter en klar nedgang i år. I «høyalternativet» forutsetter vi i tillegg at koronaeffekten i byggevarehandelen ikke forsvinner, og at det skjer varige endringer i folks preferanser som gjør at andelen av husholdningenes konsum som rettes mot byggevarehandelen blir varig høyere enn før koronapandemien. Dette gir høyere omsetning og sysselsetting i byggevarehandelen gjennom hele analyseperioden. I «lavalternativet» forutsetter vi at det ikke kommer en rekyl, og at koronaeffekten i byggevarehendelen er borte i 2022. I dette tilfellet faller omsetningen og sysselsettingen gjennom hele analyseperioden.

Til sist lanserer vi tre offentlige tiltak som kan motvirke en lavkonjunktur i byggevarehandelen: 1) offentlige tilskudd i byggenæringen, 2) Utvidet Enova-tilskudd og 3) ROT-fradrag. Vi drøfter de samfunnsøkonomiske virkningene og rangerer tiltakene i henhold til pluss-minus-metoden. Vi vurderer tiltakenes konsekvens for 1) etterspørsel etter byggevarer, 2) sysselsetting, 3) klimaavtrykk, 4) miljøavtrykk og 5) svart arbeid. Offentlige investeringer i byggenæringen rangeres høyest når en kun tar hensyn til konjunkturstyring, med størst effekt på etterspørsel etter byggevarer og på sysselsetting. Offentlige investeringer er også lettere å dimensjonere opp og ned i tråd med konjunkturene enn de andre tiltakene. I lys av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, rangeres Enova-tilskudd som det beste tiltaket. Det skyldes en stor positiv konsekvens for klima- og miljøavtrykk, som de andre tiltakene har en negativ konsekvens for. ROT-fradrag vurderes høyest med hensyn til virkningen på svart arbeid, men samlet sett rangerer vi dette tiltaket lavest i den samfunnsøkonomiske vurderingen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

Ved hjelp av omfattende spørreundersøkelser blant leietakere og utleiere, som ga representativ og unik informasjon om leiemarkedet, samt dybdeintervjuer med kommuner og utleiere, vurderte vi i dette prosjektet konsekvensene for leiemarkedet av å øke den lovbestemte minstetiden i leieavtaler fra tre til fem år. Våre funn indikerer at det å endre minstetiden ikke vil ha særlig effekt på bostabilitet, og kan også ha negative virkninger for leietakere i form av strengere selektering og/eller høyere leiepriser.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

R4-2021 Ekomsektorens betydning for norsk økonomi

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har SØA, i samarbeid med Holte Consulting, analysert og beregnet ekomsektorens samlede betydning for norsk økonomi og samfunn. Ekom står for elektronisk kommunikasjonsteknologi, som omfatter TV, telefoni, bredbånd og annen dataoverføring. Sektoren består av to typer aktører; eiere av ekominfrastrukturen og tilbydere av ekomtjenester til sluttbrukere. Analysen omfatter ekomsektorens direkte betydning for økonomisk aktivitet i Norge, samt den indirekte betydningen ekom har som en basisteknologi til bruk i mange næringer og anvendelser. Den samlede verdiskapingen som følger av ekomsektorens egen produksjon og innkjøp fra norske underleverandører utgjorde nærmere 50 milliarder kroner i 2018. Utover sektorens egen produksjon, har den stor betydning for den samlede nærings- og samfunnsutviklingen i landet, og er en forutsetning for digitalisering av varer og tjenester. Tilgangen på ekomtjenester og IKT har samlet sett bidratt til 80 prosent av den årlige gjennomsnittlige produktivitetsveksten i norsk økonomi siden 2003. Framover er det ventet at ekom er en forutsetning for og sentral del av teknologiske løsninger på nasjonale og globale utfordringer, som å redusere klimagassutslipp og å håndtere eldrebølgen. Ekom er en samfunnskritisk infrastruktur, og spille en sentral rolle i alle faser av krisehåndteringer, fra beredskap til respons og gjenoppretting av normalsituasjonen. Etter utbruddet av Covid-19 har Norges høye standard i ekomsektoren muliggjort både krisehåndtering og omstilling, blant annet med tilrettelegging av hjemmekontor og digitalisering av tjenester.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2021 Ekomsektorens betydning for norsk økonomi

R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

KS og NHO har ønsker økt kunnskap om hvordan norske kommuner kan bli bedre vertskapskommuner for næringslivet, samtidig som næringslivet styrker sin rolle i lokal samfunnsutvikling. SØA i samarbeid med Vista analyse har svart på dette ved å kartlegge hvordan 17 case-kommuner arbeider med næringsutvikling. Kommunene er valgt ut basert på statistiske indikatorer, hvor næringsutviklingen har vært gunstigere enn hva befolkningsutviklingen tilsier. Videre har vi delt kommunene inn etter om de 1) er nabokommune til en storby, 2) er utenfor pendleravstand til en storby, men del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og 3) er en bo- og arbeidsmarkedsregion i seg selv. Kommunen er også fordelt geografisk og slik at de har ulike næringsmessige tyngdepunkt. Prosjektet har synliggjort erfaringer som i stor grad er felles for våre case-kommuner, om enn med flere viktige nyanser. Våre erfaringer er at kommuner med vellykket arbeid for næringsutvikling:

• Ser næringsutviklingsarbeid som en del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn.

• Tar utgangspunkt i egen kommunes geografiske og næringsmessige fortrinn og utfordringer, herunder utnytter «flaks» til faktisk handling.

• Er opptatt av å utvikle og holde fast på en langsiktig strategi for næringsutvikling.

• er opptatt av at arbeidet er godt forankret både i kommunens administrative og politisk ledelse.

• Har jevnlig og god dialog med relevante næringsaktører i egen kommune, for slik å involvere lokalt næringsliv i strategisk planlegging.

• Ser eget arbeid som en del av regionens arbeid for positiv næringsvekst.

• Har en bred innfallsvinkel til næringsutviklingsarbeidet på tvers av kommunale sektorer

• Har god dialog med næringslivet både på administrativt og politisk nivå

Rapporten inneholder data fra alle case-kommunene, samt forslag til innretning av lokalt næringsutviklingsarbeid. Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

R2-2021 Norsk forskning på miljøvennlig energi - samarbeid og struktur

På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SØA og Asplan Viak kartlagt strukturen på norsk forsking på miljøvennlig energi, og hvordan denne har utviklet seg siden 2008. Kartleggingen er basert på prosjektdata fra Forskningsrådet og intervjuer med sentrale forskere og andre aktører innenfor miljøvennlig energi.

Gjennom forskningsprogrammene RENERGI/ENERGIX, CLIMIT og FME (Forskningssentrene for miljøvennlig energi) har Forskningsrådet bidratt til å bygge stabile samarbeidsrelasjoner mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre aktører innenfor miljøvennlig energi. Det er spesielt FME-ene som gjennom langsiktighet og krav om tverrfaglighet og brukerpartnere har bidratt til dette. Samarbeid etablert i et FME er tatt med videre i enkeltprosjekter finansiert i RENERGI/ENERGIX eller CLIMIT, samtidig som enkeltprosjekter har vært med på å etablere samarbeid som har blitt tatt videre i et FME. Slik sett har virkemidlene virket gjensidig forsterkende.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2021 Norsk forskning på miljøvennlig energi - samarbeid og struktur.

R1-2021 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

På oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet har SØA kartlagt behovet for og tilbudet av IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, i dag og fram mot 2030. IKT er en basisteknologi som blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, også utenfor IKT-næringene. Mye tyder også på at bruken og behovet har tiltatt de seneste årene, og ytterlige etter utbruddet av Covid-19-pandemien. Dette øker behovet for IKT-kompetanse i arbeidslivet. De siste ti årene har dette behovet gitt utslag i at henholdsvis sysselsettingen i IKT-næringene, sysselsatte med IKT-utdanning og lønnstakere som arbeider i IKT-yrker. Utviklingen i alle disse størrelsene gjenspeiler den samme underliggende trenden om et økende behov for IKT-kompetanse. Samtidig viser en rekke undersøkelser at norske arbeidsgivere melder om vedvarende mangel på IKT-kompetanse. Mangelen på personer med spisskompetanse innen IKT er særlig prekær. Mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap for Norge, fordi IKT-oppgaver har relativt høy verdiskaping.

I 2019 var det 56 000 sysselsatte med IKT-utdanning i norsk arbeidsliv. Antallet med IKT-utdanning har økt fem ganger mer enn den generelle sysselsettingen de siste årene. Samfunnsøkonomisk analyse sin nærings- og kompetansemodell (SØNK) er brukt til å framskrive en realistisk utvikling i næringsstrukturen og arbeidslivets formelle kompetansebehov fram mot 2030. I framskrivingene øker antall sysselsatte med IKT-utdanning til nærmere 100 000 personer i 2030. Det er en økning på 40 000 personer, sammenlignet med 2019. Å dekke behovene for IKT-kompetanse er viktig for den langsiktige produktivitetsutviklingen i økonomien, som blant annet drives av utvikling og implementering av ny teknologi. Med relativt høy verdiskaping er også IKT et relevant område i omstillingen fra en forventet nedgang i petroleumssektoren på lang sikt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

N1-2021 Kommentarer til utredning om ny sykehusstruktur i Innlandet

Elverum kommune har bedt SØA kommentere forslag til ny sykehusstruktur i Innlandet fra Styret i Helse Sør-Øst. Forslaget er at det etableres et nytt hovedsykehus i Brumunddal, et akuttsykehus i Lillehammer og et elektivt sykehus i Gjøvik. I tillegg foreslås et lokalmedisinsk senter i Elverum. Forlaget er et av seks alternative forslag til ny sykehusstruktur. I dag er det sykehus i både Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Elverum. Forslaget fra styret i Helse Sør-Øst er blant annet begrunnet med basis i en samfunnsanalyse av de ulike lokaliseringsalternativene utarbeidet av selskapene COWI og Vista analyse. Samfunnsanalysen består av syv omfattende rapporter og en sammenfatning.

SØA er bedt om å vurdere den utarbeidede samfunnsanalysen og forslaget fra Styret i Helse Sør-Øst. SØA har primært diskutert de regionaløkonomiske konsekvensene av forslaget til sykehusstruktur og begrunnelsen for det valgte forslaget. Konklusjonen fra samfunnsanalysen er at forslaget fra styret i Helse Sør-Øst vil slå særlig negativt ut for Elverum. SØAs vurdering er at ny lokalisering av så store virksomheter som sykehus vil bidra til endringer i befolkningsutviklingen i berørte kommuner og regioner. For noen vil endringene bidra til befolkningsøkning, for andre en nedgang. I vurderinger av de regionaløkonomiske konsekvensene av slike endringer, er det mer formålstjenlig å minimere negative utslag for berørte regioner enn å maksimere positive utslag. En strategi som minimerer negative regionale konsekvenser av ny sykehusstruktur i Innlandet, vil gi andre konklusjoner enn forslaget fra styret i Helse Sør-Øst.

Klikk her for å lese hele notatet: N1-2021 Kommentarer til utredning om ny sykehusstrktur i Innlandet

---

2020

---

Følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos følger arbeidet med opptrappingsplanen for rus. Evalueringen er både en følgeevaluering og en sluttevaluering. Målet med sluttevalueringen er å se i hvilken grad iverksatte tiltak har ført til et bedre tilbud til personer som er i ferd med eller som allerede har utviklet rusmiddelproblemer, samt evaluere i hvilken grad tilbudet til pårørende har blitt styrket i planperioden. I følgeevalueringen er hensikten å undersøke hvorvidt organiseringen av arbeidet og oppfølgingen av oppfølgingsplanen med iverksatte tiltak er hensiktsmessig for å nå planens mål og delmål.

Følgeevalueringen startet i 2017 og den fjerde rapporten ble lansert desember 2020. I rapporten pekes det bl.a. på en vekst i årsverk innen kommunalt psykisk helse og rusarbeid, og at tjenesten er blitt mer brukerorienterte og tilgjengelige. Likevel er det vanskelig å finne at opptrappingsplanen har bedret livskvalitet for personer med rusrelaterte problemer. Evalueringsteamet skal avgi sin sluttevaluering i 2021.

Rapporter:

• 2020: Fjerde statusrapport

• 2019: Tredje statusrapport

• 2018: Andre statusrapport

• 2017: Første statusrapport og nullpunktsanalyse

R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune

På oppdrag fra Ullensaker kommune har SØA analysert dagens næringsstruktur, sannsynlig sysselsettingsutvikling fram mot 2030 og økonomiske ringvirkninger av å etablere en universitetscampus i kommunen. Siden årtusenskiftet har Ullensaker vært blant landets raskest voksende kommuner. Ullensaker er vertskommune for Oslo Lufthavn Gardermoen, og fire av ti sysselsatte i kommunen jobber i direkte eller indirekte tilknytning til flyplassen. Koronapandemiens utbrudd og innføring av smitteverntiltak ga kraftig nedgang i flytrafikken i 2020, og Ullensaker er blant landets hardest økonomisk rammede kommuner.

Framskriving av næringsutviklingen tilsier at koronapandemien får langsiktige virkninger på sysselsettingen i kommunen. Globale prognoser tilsier at flytrafikken først i 2024 vil være tilbake på samme nivå som i 2019. Samtidig er det sannsynlig at digitale møteplasser skaper en permanent reduksjon i antall arbeidsreiser. Det reduserer etterspørselen etter overnatting- og servering ved konferansehotellene ved flyplassen. Ullensaker er likevel innenfor reiseavstand til hovedstadens arbeidsmarkedsregion, og det er rimelig at befolkningsveksten fortsetter. Framskrivingene tilsier derfor vekst i næringer som leverer varer og tjenester til lokalbefolkningen, som helse og omsorg, serveringsnæringen, kultur og andre personrettede tjenester.

Som følge av utfordringene kommunen står overfor, ble det i 2020 vedtatt at næringsutvikling skal være ett av tre satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Målet er et mer variert arbeidsmarked i kommunen, som er mer robust for konjunkturendringer i næringslivet. Særlig ønsker kommunen et større innslag av kunnskapsintensive næringer. Våre beregninger anslår at direkte og indirekte effekter av å flytte OsloMet campus Kjeller til Jessheim, vil innebære om lag 500 flere sysselsatte i kommunen. Samtidig kan universitetscampusen gjøre kommunen mer attraktiv for kunnskapsintensivt næringsliv, som etterspør arbeidskraft med lang formell utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune

R35-2020 Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft

SØA har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Distriktssenteret kartlagt hvorvidt boligtilgang i distriktene hemmer rekruttering av arbeidskraft. Kartleggingen er motivert av tidligere forsknings- og utredningsarbeid som viser at boligmarkedene i Distrikts-Norge har egenskaper som kan tenkes å utgjøre en flaskehals for rekruttering av arbeidskraft. Vi har i hovedsak benyttet spørreundersøkelser til kommuner og virksomheter, samt intervjuer for å kartlegge i hvilken grad arbeidsgivere i Distrikts-Norge opplever at manglende tilgang på egnede boliger er en begrensing for rekruttering av arbeidskraft. Videre gir kartleggingen økt forståelse av hvorfor det eventuelt ikke er tilgjengelige boliger og kunnskap om mulige tiltak som kan løse problemet.

På spørsmål om hva som er viktige årsaker til rekrutteringsutfordringene, svarer 25 prosent (om lag 15 prosent av alle respondenter) at manglende tilgang på egnede boliger er en viktig årsak til deres rekrutteringsutfordringer. Det var i liten grad forskjeller i svar mellom distriktskommuner som utgjør sin egen bo- og arbeidsmarkedsregion og distriktskommuner som inngår i bo- og arbeidsmarkedsregioner med andre distriktskommuner. Vi har derfor sett etter andre forskjeller mellom distriktskommuner, og har definert tre interessante situasjoner; (A), hvor boligmassen vokser raskere enn befolkningen, men virksomheter eller kommunen likevel rapporterer at mangel på boliger hemmer rekrutteringen; (B), hvor boligmassen vokser tregere enn befolkningen og sysselsettingen er voksende; og (C), hvor boligmassen vokser tregere enn befolkningsutviklingen, og sysselsettingen er fallende. I situasjon (A) og (B) mener vi at kommunen har en oppgave i å løfte fram og kommunisere problemet slik at det blir lettere for utbyggere og kommunen selv å justere tomtereguleringer, stimulere til boligbygging og rehabilitering o.a. til de behovene bedrifter og deres ansatte har. Dette er tiltak og ordninger som allerede eksisterer og som man har gode erfaringer med å ta i bruk. Situasjon (C) krever trolig mer omfattende tiltak. Her er hovedproblemet at bruktboliger rett og slett har for lav pris til at det lønner seg å investere i en ny bolig med vesentlig høyere byggekostnader enn forventet salgspris. Vår vurdering er at dette avhjelpes lettest med en offentlig ordning som garanterer at boligbygger kan selge boligene til en sum som tilsvarer registrerte byggekostnader innenfor en gitt periode. Våre anslag over hvor mange kommuner som er i situasjon (C), tilsier at en slik ordning neppe vil ha et stort omfang, og vil følgelig trolig også ha meget begrensede kostnader sett fra et nasjonalt ståsted. Nytten av ordningen kan imidlertid være stor for kommuner og virksomheter i kommunene som har vansker med å rekruttere nøkkelpersonell.

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2020 Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft

R34-2020 Den norske modellen og relativt lønnsnivå

På oppdrag fra Unio har SØA vurdert ulike måter å påvirke relative lønninger innenfor Den norske modellen for lønnsdannelse.

For at Den norske modellen for lønnsdannelse skal fungere etter hensikten er det flere betingelser som må være oppfylt. Den samordnede lønnsdannelsen krever koordinering av tariffoppgjør, der konkurranseutsatt sektor forhandler først og setter normen for senere oppgjør. Institusjoner, lover og normer understøtter dette. Arbeidslinja spiller en sentral rolle, og penge- og finanspolitikken innrettes med sikte på å holde arbeidsledigheten lav. Videre forutsettes en velferdsstat med et finmasket sikkerhetsnett. Koordinerte systemer kjennetegnes ved høyere sysselsetting, lavere arbeidsløshet, bedre integrering av svake grupper og større likhet i lønn enn fullt desentraliserte systemer.

De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i lønnsforskjeller. Det er en rekke forklaringer som ligger bak. Trolig er en sterk produktivitetsvekst i enkelte bransjer en viktig bidragsyter til at vi i dag finner flere næringer som har dratt fra industrien i lønnsutviklingen, som i sin tur trolig har bidratt til å dempe organisasjonsgraden i norsk økonomi for enkelte yrkesgrupper. For flere av de næringene som har falt etter er forklaringen knyttet til økt arbeidsinnvandring, noe som i stor grad har vært knyttet til yrker med få krav til kompetanse.

Vi drøfter tre ulike måter å løfte lønnsnivået til grupper med høyere utdanningsnivå innenfor offentlig sektor. En mulighet er å akseptere et større avvik fra hovedkursen, med den belastningen det kunne påføre Den norske modellen hvis dette skulle bre om seg. Et slikt løft må også finansieres, enten ved økt skatteinngang eller ved kostnadskutt andre steder. En alternativ tilnærming er en intern omfordeling innenfor sektoren. Det kan skje ved å identifisere grupper med ulik lønn og gjennomføre en utjevning ved målrettet differensiering av lønnsveksten, enten over tid eller ved et engangs lønnsløft til grupper som har blitt hengende etter, som sykepleiere og lærere. En tredje, mer radikal løsning er å endre definisjon eller sammensetning av frontfaget, for eksempel kunne norsk tjenesteeksport spilt en (større) rolle her, og slik bidra til å løfte hovedkursen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2020 Den norske modellen og relativt lønnsnivå

R32-2020 Evaluering av Norge som gjesteland på Frankfurter Buchmesse 2019

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert hvorvidt målene for satsingen «Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019» ble nådd. Norge var gjesteland (Guest of Honour) på bokmessen, som er verdens største, i Frankfurt 2019. Gjestelandssatsingen ble organisert som et prosjekt ledet av Norwegian Literature Abroad (NORLA), med et samlet budsjett på 52 millioner kroner. 30 millioner kroner ble gitt som et statlig tilskudd bevilget med like deler over Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet sine budsjetter. Departementene spesifiserte et sett med mål om hvordan satsingen skulle gi positive effekter på utviklingen i kulturelle bransjer i Norge i tilskuddsbrevet til NORLA for 2018, og det er disse målene SØA nå har vurdert oppnåelse på.

Evalueringen er gjennomført ett år etter at bokmessen, hvilket betyr at vi i evalueringen kun kan vurdere måloppnåelse på kort sikt. De langsiktige effektene er uvisse, og spesielt sett i lys av 2020 har vært et svært utfordrende år grunnet koronapandemien, som har påvirket mulighetene for å følge opp gjestelandssatsingen. Evalueringen bygger på intervjuer med mange aktører, og konklusjonene hviler i betydelig grad på funn fra intervjuene samlet sett, sammen med informasjon fra offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

Overordnet finner vi at den statlige satsingen i gjestelandsprosjektet har god måloppnåelse på nesten alle mål, og at de aller fleste aktørene involvert i gjestelandsprosjektet er svært fornøyde. Mange informanter peker blant annet på at gjestelandsatsingen har bidratt til å etablere nye nettverk og styrke eksisterende. Et av målene var at norsk næringsliv var involvert i gjestelandsprosjektet, og vi finner at dette målet kun delvis ble nådd da få næringslivaktører var involvert.

Hele rapporten kan lastes ned her: R32-2020 Evaluering av Norge som gjesteland på Frankfurter Buchmesse 2019