R7-2019 Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

Innovasjon Norge forvalter en meget stor andel av landets offentlige virkemidler for å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv og har tett kontakt med norske virksomheter. Selskapet har fått i oppgave å bruke sin kunnskapsbase og kontaktnett som grunnlag for råd til eiere og oppdragsgivere.

I evalueringen vurderes Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver. Evalueringen dekker årene 2012-2018. I evalueringen peker vi på at Innovasjon Norge har viet oppgaven oppmerksomhet og tatt flere grep for å bli en bedre rådgiver, men at Innovasjon Norge og deres eiere og oppdragsgivere har ulik forståelse av hva som ligger i rådgivningsoppgaven. Evalueringen har avdekket at det er behov for dialog mellom Innovasjon Norge og eiere og oppdragsgivere om hvilken kunnskap og type råd ulike myndigheter forventer fra Innovasjon Norge og på hvilken form rådene skal gis.

Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS i samarbeid med Kristin Rogge Pran (IPSOS, Oslo) og Theresa Norn (DEA, Danmark).

Rapporten kan lastes ned her: R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

På oppdrag for NHO og Abelia har SØA analysert virkninger av ulike innretninger for innføring av en skatteinsentivordning med formål om å øke norske virksomheters investeringer i kunnskap og kompetanse. Ordningen omtales som «Kompetansefunn». I rapporten analyseres provenytap og potensielle virkninger av fem ulike innretninger av Kompetansefunn, alle avgrenset til å gjelde organisert kursaktivitet (både interne og eksterne kurs): 1) Generell Kompetansefunn; 2) Formell videreutdanning; 3A) Støtte opp til et terskelnivå; 3B) Støtte over et terskelnivå; 4) Ekstern etter- og videreutdanning. Vår vurdering er at ordning 2 svarer best på seks kriterier en ny Kompetansefunn-ordning bør oppfylle. Provenytapet for ordning 2 er anslått til nærmere 700 millioner kroner. Samtidig vurderes ordning 2 å støtte kompetanseutviklingen i næringslivet som har størst positive eksterne effekter og samtidig bidrar til positive dynamiske effekter i markedet for kompetanseutviklingstjenester.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

På oppdrag for Andøya Spaceport har Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet en analyse av de regionale ringvirkningene av å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Dette omfatter en vurdering av direkte og indirekte virkninger av etableringen, samt en vurdering av hvilke andre typer virksomheter som kan tenke seg å etablere seg i tilknytning til Andøya Spaceport, såkalte katalytiske virkninger. I tillegg inneholder analysen vurderinger av hva etableringen av Andøya Spaceport kan bety for romvirksomhet og -industri i Norge. Analysen finner at etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter vil gi etterspørsel etter arbeidskraft lokalisert på Andøya. Ved full drift i 2024 er det forventet at Andøya Spaceport vil ha 108 fulltidsansatte. Videre har vi beregnet ringvirkningene (indirekte og induserte virkninger) av aktiviteten på Andøya Spaceport til 88 årsverk. Ringvirkningene gjelder for hele Nord-Norge samlet.

Rapporten kan lastes ned her: R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

R3-2019 Fredede og vernede bygg i KVU og KS1

Foto: Nedomacki

Mange offentlige virksomheter er i dag lokalisert i vernede bygninger. Endrede betingelser for virksomheten og/eller nye krav til lokalene gjør at denne lokaliseringen utfordres. Flytting til nye lokaler blir gjerne vurdert som både hensiktsmessig og ønsket av virksomheten. Erfaringer viser også at flytting til nye bygg ofte framstår som uforholdsmessig gunstig i beslutningsprosessen. Det tas ikke alltid tilstrekkelig hensyn til mulighetene som ligger i den eksisterende bygningen. Det vurderes heller ikke hva disse bygningene kan brukes til hvis den opprinnelige virksomheten flytter ut. Hvordan de vernede byggene skal håndteres, uavhengig av om man flytter eller ei, blir gjerne for dårlig belyst i dagens konseptvalgutredninger og påfølgende kvalitetssikring, dvs. i KVU/KS-prosessen. Man risikerer dermed at disse ender opp som utilstrekkelige beslutningsgrunnlag.

For å sikre bedre beslutningsgrunnlag i KVU/KS-prosesser har Statsbygg ønsket å få utviklet metoder og verktøy for å sikre at de samfunnsøkonomiske analysene i KVU/KS1 tar tilstrekkelig og systematisk hensyn til kostnader og nytte av fredede/vernede bygg. En god og grundig vurdering av dette kan i tillegg bidra til en mer konstruktiv debatt om de aktuelle prosjektene.

Fredning eller vern av en bygning er et uttrykk for at samfunnet ønsker å bevare denne bygningen. Vernet har en kostnad uansett hvem som bruker bygningen, men i mange KVU og KS1 belyses ikke denne kostnaden i de alternativer som innebærer at bygningen fraflyttes og fraflyttingsalternativene kan fremstå som mer lønnsomme enn hva de faktisk er. Det er derfor viktig at både kostnaden og nytten av vern blir godt nok belyst og at de i den grad de er beslutningsrelevante faktisk tas hensyn til. Det bør også gjennomføres en grundig analyse av mulighetsrommet for den vernede bygningen, hvor man forsøker finne en balansert løsning som sikrer videre bruk av bygget.

Det er behov for at alle aktuelle verneverdier tas inn i vurderingen av de ulike alternativene i analysen. I denne vurderingen bør det tas hensyn til kulturhistoriske og arkitektoniske verdier, til andre kunnskaps- og opplevelsesverdier og de relevante bruksverdier som ikke allerede er med som prissatte effekter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2019 Fredede og vernede bygg i KVU og KS1

R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

På oppdrag fra Skatteetaten har SØA gjort en analyse av eksterne faktorer som kan påvirke omfanget av arbeidslivskriminalitet og en økonometrisk analyse av faktorer som påvirker arbeidsinnvandringen til Norge. Faktorer som holdninger til arbeidslivskriminalitet, organisasjonsgrad og skattekiler vurderes i analysen. Funnene indikerer at norsk arbeidsliv i hovedsak er kjennetegnet av ryddige forhold og lovlydige aktører, men at det er betydelige variasjoner på tvers av næringer. Indikatorene peker blant annet på bygg og anlegg, servering, renhold og transport som næringer med betydelige utfordringer. Disee næringene har også et betydelig innslag av arbeidsinnvandrere, selv om arbeidsinnvandring ikke er ensbetydende med arbeidslivskriminalitet. Den økonmetriske analysen finner at arbeidsinnvandringen avhenger av både konjunkturer og forskjeller i levestandard, målt ved arbeidsledighet og lønnsforskjeller.

Rapporten kan lastes ned her: R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

R1-2019 Ringvirkninger av kulturelle aktiviteter i Møre og Romsdal

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Kunnskapsverket og Østlandsforskning, utarbeidet en metode for å beregne økonomiske ringvirkninger fra kulturelle aktiviteter. Metoden er deretter testet ut på 6 publikumsrettede kulturelle aktiviteter i fylket: Operaen i Kristiansund, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival, Nordic Light, Lady Arbuthnott, Herøyspelet (Kongens ring) og Giskespelet. Disse aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende frå andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt. Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området. Vel så viktig som de økonomiske bidragene er de andre verdiene som aktivitetene bidrar med. De er viktige arenaer for frivillig arbeid og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2019 Ringvirkninger av kulturelle aktiviteter i Møre og Romsdal

---

2018

---

R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

SØA har utarbeidet et notat som dokumenterer arbeidet med å beregne investeringsbehovet i Oslo kommune for perioden 2018-2040. Det samlede investeringsbehovet er beregnet til 382 milliarder 2017-kroner for perioden 2018-2040. Av dette er 43 prosent investeringer i nye anleggsmidler, 45 prosent knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende kapitalbeholdning og 11 prosent knyttet til kjøp av nye tomtearealer.

Notatet kan lastes ned her: R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

R38-2018 Tapt verdiskaping som følge av at arbeidstakere ikke får utnyttet sin kompetanse fullt ut

På oppdrag fra Wergeland Apenes har SØA gjort enkel analyse av og estimater på verdiskaping samfunnet går glipp av fordi det finnes arbeidstakere som ikke får utnyttet kompetansen sin fullt ut på sin nåværende arbeidsplass. Vi ser her bort fra ubenyttet kompetanse som følge av arbeidsledighet.

I analysen estimeres verditapet i dagens situasjon sammenliknet med en hypotetisk situasjon der alle utnytter sin kompetanse fullt ut. Når vi tar gjennomsnittet av anslag med alternative forutsetninger om kompetanseutnyttelse får vi et punktanslag på 85 milliarder kroner, med et nedre anslag på 56 og et øvre anslag på 115 milliarder kroner. På bakgrunn av denne analysens begrensede omfang har vi gjort flere forenklinger. Forhold som kunne nyanseres nærmere i senere arbeid inkluderer å ta høyde for at kompetanseutnyttelsen er ulik for forskjellige kompetansenivåer. Det kunne også være interessant å utvikle en tidsserie, slik at man kan følge utviklingen over tid.

Rapporten kan lastes ned her: R38 - Tapt verdiskaping som følge av at arbeidstakere ikke får utnyttet sin kompetanse full ut.

R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi utredet hvordan offentlig infrastruktur i fremtiden kan finansieres på en samfunnsøkonomisk effektiv måte, uten å forsinke eller være til hinder for utvikling av utbyggingsområder. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot muligheter og virkemidler for privat finansiering av kommunal infrastruktur. I rapporten anbefaler vi at departementet arbeider videre med tre nye modeller for privat finansiering av offentlig infrastruktur: Utbyggingsavgift, omreguleringsavgift og prosjektplanlegging. Dagens forbud mot finansiering av sosial infrastruktur er forutsatt opphevet i alle modellen. Alle modellene er vurdert å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, ved at de kan bidra til å forenkle enkelte utfordringer ved dagens bruk av utbyggingsavtaler. De samfunnsøkonomiske gevinstene er vurdert å være størst ved innføring av omreguleringsavgift, men her er også usikkerheten størst.

Rapporten kan lastes ned her: R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder

R35-2018 Effektmåling av profilering av Norge som reisemål

Antall utenlandske turister til Norge har hatt en klar økning de siste årene. Det kan være flere grunner til denne utviklingen. En grunn er svakere kronekurs, som har gjort det rimeligere å feriere i Norge. En annen grunn er at internasjonal turisme øker generelt, trolig som følge av velstandsøkning i flere land, lavere reisekostnader og friere reisebetingelser i land som Kina. Det kan også hende at norske reisemål i seg selv har blitt mer attraktive for utenlandske besøkende. Norge som reisemål blir markedsført på stadig nye måter. Ikke minst kan Innovasjon Norges langsiktige profileringsarbeid av Norge som reisemål ha bidratt til at kjennskapen til Norge har økt.

Vi har i denne rapporten analysert hvorvidt Innovasjon Norges profileringsarbeid bidrar til høyere verdiskaping i den norske reiselivsnæringen, gjennom å bidra til økt turisme i Norge. Vi finner positive (signifikante) effekter av den offentlige reiselivsinnsatsen i et utvalg markeder. Tydeligst effekter finner vi i tre markeder hvor den relevante (påvirkbare) turismen er turisme til norske skidestinasjoner (vinterturisme).

Som en del av effektmålingen har vi også vurdert i hvilken grad reiselivsprofileringen er et fellesgode som alle aktører i reiselivsnæringen nyter godt av.

Rapporten kan lastes ned her: R35-2018 Effektmåling av profilering av Norge som reisemål

R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

Arbeidstakernes kompetanse er en avgjørende innsatsfaktor for all verdiskaping og humankapitalen utgjør den klart største delen av Norges nasjonalformue. SØA har på oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget (KBU) gjennomført en scenarioanalyse med tallfesting av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse. Analysen bygger på fem usikkerheter knyttet til bruk og utvikling av ny teknologi, globalisering og befolkningens preferanser for fritid og klima- og miljøvennlige løsninger som påvirker det samlede sysselsettingsbehovet og kompetansesammensetningen i samfunnet. Ulike kombinasjoner av de fem usikkerhetene omtales som Teknologilandet, Digitale Norge og Nyt Norge.

Rapporten kan lastes ned her: R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

R32-2018 Kartlegging av kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv

På oppdrag fra NHO har vi kartlagt gode eksempler på kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv. Analysen finner at den viktigste kilden til kompetanseutvikling er læring i det daglige arbeidet. Videre er en sentral del av kompetanseutviklingsarbeidet relatert til å sikre at bedriften høster alle gevinstene av investeringer i de ansattes kompetanse, blant annet gjennom organiserte former for kompetansedeling i bedriften. De viktigste barrierene for å jobbe strategisk med kompetanseutvikling er finansielle barrierer knyttet til at tid brukt på kursdeltakelse går ut over produktiv tid.

Rapporten kan lastes ned her: R32-2018 Kartlegging av kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv

R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge

Foto: iStock

I et samfunn med høy sosial mobilitet vil barns sosiale og økonomisk muligheter være mindre avhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status enn i et samfunn med lav sosial mobilitet. Graden av sosial mobilitet måles ofte som sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt. Vi bruker i denne analysen registerbasert inntektsstatistikk for å beskrive tre trekk ved inntektsmobiliteten i Norge: (i) sammenhengen mellom foreldrenes og barnas inntekt på nasjonalt nivå, (ii) geografiske forskjeller i mobilitet på tvers av kommuner, (iii) faktorer som kan tenkes å henge sammen med forventet utfall for barn fra lavinntektsfamilier.

Rapporten dokumenterer og beskriver estimater på inntektsmobilitet for kommuner i Norge, samt bydeler i de fire storbykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Som et tillegg til rapporten er det tilgjengeliggjort et regneark med alle estimatene og et utvalg kovariater.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2018 Geografiske forskjeller i inntektsmobilitet i Norge. Regnearket med estimatene og et utvalg kovariater er tilgjengelig her.

R30-2018 Insentiver for investering i humankapital

SØA har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert hvordan norske rammebetingelser legger til rette for at personer og virksomheter skal investere i humankapital, samt hvilke justeringer og nye ordninger som kan øke investeringene. Vår vurdering er at det er sannsynlig at samfunnet er inne i en periode med raskere forvitring av eksisterende humankapital. Det tilsier at det bør legges mer vekt på å stimulere etter- og videreutdanning i arbeidslivet. De siste årene har imidlertid deltakelsen i etter- og videreutdanning falt. I rapporten drøftes flere ordninger som kan styrke insentivene til å investere i humankapital, blant annet skatteinsentivordningen Kompetansefunn (etter modell av Skattefunn), rett til dagpenger ved utdanning og en potensiell utvidelse av dagens ordning for Bedriftsintern opplæring.

Rapporten kan lastes ned her: R30-2018 Insentiver for investering i humankapital.

R29-2018 Styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven

Overvann er avrenning fra nedbør og vann fra snøsmelting på overflaten. Dersom overvannet ikke håndteres på en sikker måte kan det føre til problemer og skader på bygninger og annen infrastruktur, utfordringene er spesielt store i tettbygde strøk. Klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting tilsier at utfordringene vil øke over tid. Overvannsutvalget foreslår i NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs, en rekke lovendringer for å styrke overvannshåndteringen. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljødirektoratet har SØA, Advokatfirmaet Hjort og Rambøll Water gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse og juridisk vurdering av et utvalg av de foreslåtte endringene for styrket overvannshåndtering i plan- og bygningsloven. Analysen vurderer forslag til endringer i plan- og bygningslovens §§ 18-1, 27-6, 28-3, 28-6 og 28-9 og 29-4. 

Rapporten kan lastes ned her: R29-2018 Styrking av overvannshåndtering i plan- og bygningsloven.

R28-2018 Vi kan finne pengene - Finansiering av humanitær bistand

Med økende humanitære behov i verden, øker også den norske humanitære bistanden. Det er bra, men det går også på bekostning av langsiktig bistand. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Redd Barna sett på hvor stort behovet for norsk humanitær bistand kan tenkes å bli i framtiden, samt pekt på mulige alternative finansieringskilder for å dekke gapet mellom behovet for og faktisk humanitær bistand hvis sistnevnte utgjør samme andel av samlet bistand som i dag.

Hele rapporten kan lastes ned her: R28-2018 Vi kan finne pengene - Finansiering av humanitær bistand

R27-2018 Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene

SØA har på oppdrag fra Parat sett nærmere på mulige konsekvenser av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) for domstolene. SØA har innhentet og systematisert data både fra eksisterende rapporter og regnskap samt intervjuer med utvalgte tingretter. ABE-reformen har til hensikt å bidra til effektivisering av offentlige virksomheter. Reformen gjennomføres i form av et årlig kutt på i størrelsesorden 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Rapporten kan lastes ned her: R27-2018 Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene.

R26-2018 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift

SØA har evaluert ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og finner at redusert arbeidsgiveravgift øker sysselsettingen direkte på grunn av reduserte lønnskostnader. Ordningen bidrar også indirekte til økt sysselsetting ved at noe av skattereduksjonen tilfaller arbeidstakere gjennom høyere lønninger, som i sin tur øker husholdningenes etterspørsel etter lokalt produserte varer og tjenester. I tillegg til positive effekter på sysselsetting i eksisterende virksomheter, indikerer en deskriptiv analyse at sysselsettingen også øker gjennom etableringen av nye virksomheter. Våre funn indikerer at ordningen gir et viktig bidrag til å opprettholde aktivitet og sysselsetting i distriktene, spesielt i avgiftssoner der satsene er lave eller null. Evalueringen viser at differensiert arbeidsgiveravgift virker etter hensikten, og vi gir en anbefaling om å videreføre ordningen. Vi åpner imidlertid for at lavere arbeidsgiveravgift ikke virker like godt i alle kommuner. Det kan eksempelvis være kommuner der det er ledige arbeidsplasser, men ikke tilgjengelig arbeidskraft og hvor høy lønn ikke er en flaskehals. Da kan det være mer formålstjenlig at kommunen får disponerer midler til lokalt tilpassede tiltak for å øke sin attraktivitet på andre vis og således tiltrekke arbeidskraft. Vi foreslår derfor at det vurderes å prøve ut en ordning der utvalgte kommuner kan velge bort lavere arbeidsgiveravgift til fordel for tilsvarende støtte i form av en direkte overføring til kommunen.

Rapporten kan lastes ned her: R26-2018 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme