På oppdrag fra Unio har SØA vurdert ulike måter å påvirke relative lønninger innenfor Den norske modellen for lønnsdannelse.
For at Den norske modellen for lønnsdannelse skal fungere etter hensikten er det flere betingelser som må være oppfylt. Den samordnede lønnsdannelsen krever koordinering av tariffoppgjør, der konkurranseutsatt sektor forhandler først og setter normen for senere oppgjør. Institusjoner, lover og normer understøtter dette. Arbeidslinja spiller en sentral rolle, og penge- og finanspolitikken innrettes med sikte på å holde arbeidsledigheten lav. Videre forutsettes en velferdsstat med et finmasket sikkerhetsnett. Koordinerte systemer kjennetegnes ved høyere sysselsetting, lavere arbeidsløshet, bedre integrering av svake grupper og større likhet i lønn enn fullt desentraliserte systemer.
De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i lønnsforskjeller. Det er en rekke forklaringer som ligger bak. Trolig er en sterk produktivitetsvekst i enkelte bransjer en viktig bidragsyter til at vi i dag finner flere næringer som har dratt fra industrien i lønnsutviklingen, som i sin tur trolig har bidratt til å dempe organisasjonsgraden i norsk økonomi for enkelte yrkesgrupper. For flere av de næringene som har falt etter er forklaringen knyttet til økt arbeidsinnvandring, noe som i stor grad har vært knyttet til yrker med få krav til kompetanse.
Vi drøfter tre ulike måter å løfte lønnsnivået til grupper med høyere utdanningsnivå innenfor offentlig sektor. En mulighet er å akseptere et større avvik fra hovedkursen, med den belastningen det kunne påføre Den norske modellen hvis dette skulle bre om seg. Et slikt løft må også finansieres, enten ved økt skatteinngang eller ved kostnadskutt andre steder. En alternativ tilnærming er en intern omfordeling innenfor sektoren. Det kan skje ved å identifisere grupper med ulik lønn og gjennomføre en utjevning ved målrettet differensiering av lønnsveksten, enten over tid eller ved et engangs lønnsløft til grupper som har blitt hengende etter, som sykepleiere og lærere. En tredje, mer radikal løsning er å endre definisjon eller sammensetning av frontfaget, for eksempel kunne norsk tjenesteeksport spilt en (større) rolle her, og slik bidra til å løfte hovedkursen.
Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2020 Den norske modellen og relativt lønnsnivå