R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

På oppdrag fra arbeidstilsynene i Litauen og Norge har SØA og Fafo evaluert måloppnåelsen i det bilaterale samarbeidet mellom de to arbeidstilsynene i perioden 2019–2024. Evalueringen er basert på dybdeintervjuer med personer som har deltatt i prosjektet.

Samarbeidet har vært finansiert gjennom EØS-midlene har bestått av flere aktiviteter som vi har kategorisert i fem grupper:

• Seminarer for å dele kunnskap og beste praksis om trepartssamarbeid og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

• Utveksling av inspektører for læring og samarbeid

• Nasjonalt og bilateralt tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

• Informasjonskampanjen Know Your Rights

• Administrasjon av samarbeidsprosjektet

Samlet sett finner vi at prosjektet i stor grad har oppnådd målsetningene for hver enkelt aktivitet. Informanter fra begge land beskriver stort læringsutbytte og inspirasjon til hvordan de kan forbedre egne metoder. Samtidig indikerer våre funn at faktiske endringer i metoder og praksis i større grad er implementert i Litauen enn i Norge. Praktisk samarbeid om etterretning og inspeksjoner har gitt resultater, men likevel ble ikke alle ambisjoner for prosjektet oppnådd.

Det viktigste resultatet fra prosjektet har vært etableringen av en pilot for et nytt a-krimsenter i Vilnius, inspirert av modellen for a-krimsentrene i Norge. A-krimsenteret i Vilnius har vært operativt fra februar 2024, og det er behov for å la senteret drive tilstrekkelig lenge, før resultater og effekter kan vurderes.

Vår vurdering er at samarbeidsprosjektet har vist at arbeidstilsynene og andre myndigheter i begge land har nytte av tverretatlig og bilateralt samarbeid. For å skape bredere virkninger er det samtidig viktig at potensialet i og mulighetene for samarbeid forankres bedre i de relevante organisasjonene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

R35-2023 Kunstig intelligens - nytte, muligheter og barrierer

NHO, sammen med Abelia, Nelfo og Finans Norge, har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse til å undersøke nytte, muligheter og barrierer forbundet med kunstig intelligens.

Rapporten omhandler nytten av kunstig intelligens, med særlig vekt på verdiskapingen som kan oppnås dersom virksomheter i offentlig og privat sektor nyttiggjør seg mulighetene. Rapporten drøfter også utfordringer og barrierer som samfunnet må være oppmerksomme på framover, for at virksomheter kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens på en trygg og forsvarlig måte.

I rapporten bruker vi forkortelsen AI, som står for Artificial Intelligence. Sentralt i utredningen står en analyse av AIs betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping. I beregningene gjør vi en særskilt analyse av betydningen av generativ AI. Det er særlig denne metodikken som har fått mye oppmerksomhet det siste året, spesielt på grunn av høy prestasjon fra store språkmodeller, som eksempelvis ChatGPT.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Hovedfunn er:

• Økt bruk av generativ AI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023-2040 fra ca. 0,6 % til 1,3 %

• Økt bruk av generativ AI øker verdiskapingen med 2000 mrd. kr. i perioden 2023-2040

• I tillegg kommer økt verdiskaping på 3600 mrd. kr fra bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig AI (ikke-generativ AI)

• Ovenstående forutsetter at vi kommer i gang med en gang. Dersom implementering av generativ AI utsettes i fem år, blir verdiskapingen kraftig redusert

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2023 Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer

Klikk her for å se resultatene fra spørreundersøkelsen.

R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

Det er krav om at arbeidstakere bærer synlig HMS-kort på jobb i bransjene bygg og anlegg, renhold og bilpleie, hjulskift og hjullagring. HMS-kortet viser hvem arbeidstakeren er, og hvilket foretak vedkommende arbeider for. Kortet bekrefter at foretaket og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige registre. SØA og Fafo har på oppdrag for Arbeidstilsynet evaluert ordningen med HMS-kort. Oppdragets formål er å gi ny og oppdatert kunnskap om hvordan HMS-kortordningen virker i praksis, og hvilke barrierer som eventuelt gjør at ordningen ikke virker hensiktsmessig. Rapporten presenterer også tiltak som kan iverksettes for å øke HMS-kortordningens måloppnåelse.

Basert på innsikt fra registerdata, intervjuer og arbeidsverksted med Arbeidstilsynet, foretak og partene i arbeidslivet, og svar fra spørreundersøkelser til inspektører i Arbeidstilsynet og representanter for foretak som er omfattet av HMS-kortordningene, konkluderer vi med at ordningen i all hovedsak virker etter intensjonen om å bidra til økt registrering og effektivisere tilsynsarbeid. Resultatene indikerer at store foretak etterlever krav til HMS-kort i større grad enn små foretak. Videre finner vi at etterlevelsen av regelverket er høyere og bruddene færre, for bransjene som har hatt HMS-kort lengre. Det er imidlertid viktige bransjemessige forhold som begrenser mulighetene til å sammenligne på tvers av bransjene.

Selv om ordningen fungerer, er det forbedringspotensial, med tanke på innretning, utforming, etterlevelse og bruk av HMS-kortene. Vi har vurdert flere mulige tiltak. Overordnet kan tiltakene deles inn: 1) som bidrar til å øke den eksisterende HMS-kortordningens måloppnåelse, og 2) som i større grad endrer HMS-kortordningen. Vår vurdering er at tiltak som gir bedre mulighet for å identifisere arbeidstakere på en sikker måte og å sikre at det er færre kort i omløp som de mest hensiktsmessige.

Klikk her for å lese hele rapporten: R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

Samfunnsøkonomisk analyse skal sammen med Fafo utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021-2025. Høyt sykefravær og lav heltidsandel er to av de største utfordringene norske kommuner har som arbeidsgiver. Helse- og sosialtjenestene har betydelig høyere sykefraværsprosent enn samtlige andre næringer. Samtidig er helse- og sosialtjenestene av næringene med høyest andel deltidsansatte.

Dette notatet inngår som en del av et statistisk underlagsmateriale til Helsedirektoratets årlige rapport om personell og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Notatet inneholder statistikk på sykefravær i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, på tvers av kjennetegn ved lønnstakeren i de nevnte tjenestene, samt utvalgte kjennetegn ved virksomhetene.

Hele notatet kan lastes ned her: R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

R24-2023 Rekommunaliserte renovasjonstjenester

SØA har på oppdrag for Fagforbundet kartlagt og analysert utviklingen i renovasjonstjenester i utvalgte kommuner og undersøkt forskjellene mellom egenregi og anbudsløsning.

Fra 2017 til 2019 gikk flere større private renovasjonsselskap konkurs, og 200 kommuner stod overfor valget mellom nytt anbud eller å drive tjenesten selv med egne ansatte. Flertallet av kommunene valgte egenregi etter konkursene, og denne rapporten viser hvilke erfaringer både disse og andre har gjort seg i etterkant, samt hva deskriptiv statistikk viser om gebyrnivåer, sorteringsgrader og materialgjenvinning på virksomhetsnivå og lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, sykefravær, utdanning og kompetanse blant de ansatte.

Datagrunnlaget vårt består av relevante dokumenter, offentlig statistikk, data fra årsrapporter og intervjuer med et utvalg ledere og tillitsvalgte innen kommunale renovasjonstjenester. Vi har ikke intervjuet et representativt utvalg, og resultatene vi gjengir i rapporten må derfor tolkes med forsiktighet.

Både intervjuene og kartleggingen av lønns- og pensjonsvilkår vi har gjennomført i prosjektet tilsier at de kommunene og kommunale avfallsselskapene som har valgt å gå fra å ha innsamlingstjenesten på anbud til å drive i egenregi i perioden 2017 til i dag, har løftet lønns-, arbeids- og pensjonsvilkårene til renovatørene som ble ansatt i den videre driften.

Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2023 Rekommunaliserte renovasjonstjenester

R12-2023 Samfunnsnytten av NorgesGruppen

NorgesGruppen gir arbeid til om lag 22 000 årsverk i Norge, og ytterligere nesten 9 400 årsverk når vi tar hensyn til alle som leverer varer og tjenester til selve virksomheten. Mange ansatte arbeider deltid, slik at antall ansatte er nesten dobbelt så mange som antall årsverk.

Ingen andre markedsbaserte selskaper i Norge sysselsetter like mange som NorgesGruppen. Norsk Hydro sysselsetter flere globalt, men på langt nær så mange i Norge som NorgesGruppen. De statlige helseforetakene sysselsetter også flere, men blant privateide selskaper er NorgesGruppen største arbeidsgiver. NorgesGruppens butikker og logistikksentra finnes i hele 313 av landets 356 kommuner. Når vi tar hensyn til pendling, finner vi at det kun er 18 kommuner som ikke har bosatte som jobber i NorgesGruppen. Få, om noen, norske virksomheter har ansatte spredt på så stor del av norske kommuner.

Et viktig startpunkt for å forstå NorgesGruppens samfunnsmessige betydning, er å forstå at selskapets størrelse i seg selv gir mulighet til å øke husholdningens velferd. Et så stort selskap som NorgesGruppen har mulighet til å utvikle stordriftsfordeler innen både logistikk, og tjenesteyting og synergier mellom butikkjeder og logistikk. Effektivitet i logistikk og tjenesteyting er igjen viktig for kostnadene ved å bringe varer hele veien fra produsent til forbruker, og derigjennom viktig for prisutviklingen på alle typer dagligvarer.

I rapporten utdyper vi hvordan NorgesGruppen påvirker hverdagsliv og samfunnsutvikling gjennom seks kanaler, enten alene eller sammen med resten av norsk dagligvarehandel. NorgesGruppen:

1. Bidrar til å forenkle husholdningenes hverdag

2. Gir arbeidserfaring til unge og arbeidstakere med lav eller ingen formell utdanning

3. Bidrar aktivt til å styre kompetanseutviklingen i arbeidslivet

4. Tar aktivt samfunnsansvar innen prioriterte samfunnsutfordringer

5. Representerer et møtested for lokalbefolkningen

6. Har høy produktivitetsutvikling som løfter inntektsnivået i samfunnet

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2023 Samfunnsnytten av NorgesGruppen

R9-2023 Norsk økonomi - boligmarkedet

Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt.

Etter en periode med høy vekst og lav ledighet er norsk økonomi på vei inn i en klar konjunkturnedgang. Høye priser og økte renter trekker inn kjøpekraft og bidrar til å senke husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Dette demper aktiviteten og investeringene i næringslivet, som ventes å falle de nærmeste årene. Nedgangen dempes noe av økte petroleumsinvesteringer - som følge av høye energipriser -  og eksport av varer og tjenester -  som følge av den svake kronekursen.

Boligmarkedet viser klare tegn til avmatning. Det gjelder særlig nyboligmarkedet, der salget har falt med mer enn 60 prosent på landsbasis det siste året. I Oslo er nedgangen på drøye 70 prosent. Høye og fortsatt økende byggekostnader gir redusert lønnsomhet i nybygg. Boliginvesteringene faller, og vi går mot en kraftig nedgang i ferdigstilte boliger de neste årene.

Renteoppgangen og høye levekostnader bidrar til å sende bruktboligprisene nedover. Boligprisene har falt noe siden i fjor høst, og vi venter at nedgangen vil fortsett gjennom inneværende år. For landet samlet venter vi at boligprisene vil falle med 2,3 prosent i 2023, før de flater ut i 2024. I 2025 og 2026 venter vi at boligprisveksten tar seg klart opp. Da har inflasjonen ventelig kommet ned og rentene har falt noe. Og, ikke minst, kommer det etter hvert en markant nedgang i ferdigstillingen av nye boliger, i en periode der befolkningsveksten øker klart.

I Oslo ventes særlig store svingninger: Oslo er mer rentefølsom pga høy gjeld i husholdningene: høye renter dominerer på kort sikt, og gir en kraftigere prisnedgang der, på 3,3 prosent år over år. Så kommer rentenedgang, og svak tilbudsside dominerer på lengre sikt: Prisene faller mest i Oslo neste år, men øker også mest der i 2025 og 2026, med henholdsvis 5,2 og 7 prosent. Det gjør at Oslo også får den høyeste prisveksten over hele prognoseperioden, med 9,2 prosent.

Agder og Rogaland har lavere gjelds/prisnivåer og er derfor mindre rentesensitive, og får drahjelp av investeringsoppsving i oljenæringen, som gir relativt god prisutvikling. Blant byene utenom Oslo venter vi størst boligprisvekst i Stavanger og Kristiansand, med en samlet økning på henholdsvis 7,8 og 6,1 prosent.

Hele rapporten kan lastes ned her: R9-2023 Norsk økonomi - boligmarkedet

R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

SØA har på oppdrag for Ullensaker kommune analysert hvordan videre befolkningsvekst i og rundt Jessheim by kan påvirke næringsutviklingen i Jessheim og kommunen for øvrig. Ved inngangen til 2022 var rundt 40 000 personer bosatt Ullensaker kommune. Fram mot 2040 tilsier kommunens framskrivinger at antall innbyggere øker til rundt 65 000 personer, de fleste vil bosette seg i og rundt Jessheim sentrum.

Basert på økonomisk teori og analyser av sammenhengen mellom antall innbyggere og antall sysselsatte med arbeidssted i alle norske kommuner. Vi har identifisert dagligvarehandel, butikkhandel i spesialforretninger (faghandel), servering og kultur- og fritidstilbud som lokale næringer der sysselsettingen følger antall bosatte i kommunen. Vi har brukt disse analysene for å beregne hvordan den forventede befolkningsveksten kan påvirke det lokale næringslivet framover. I beregningene kontrollerer vi også for historiske utviklingstrekk i sysselsettingen og produktivitetsutviklingen for hver næringsgruppe.

I beregningene finner vi en effektivitetsgevinst på kundesiden i dagligvarehandelen, der sysselsettingen øker mindre enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det henger også sammen med den generelle produktivitetsutviklingen i dagligvarehandelen, med innføring av effektiviserende teknologi de siste årene. I faghandelen observerer vi en agglomerasjonseffekt, der større kundegrunnlag er attraktivt for virksomhetene og mer mangfoldig tilbud er attraktivt for kunder fra et større omland. I beregningene øker derfor sysselsettingen mer enn befolkningsveksten isolert skulle tilsi. Den samme agglomerasjonseffekten spiller inn i servering og kultur- og fritidstilbud, som også påvirkes av at en økende andel av husholdningenes konsum går til tjenester og opplevelser.

I tillegg til de lokale næringene kan befolkningsveksten bidra til at det blir mer attraktivt å etablere andre typer næringsvirksomhet i og rundt Jessheim, for eksempel kunnskapsbaserte tjenestevirksomheter. Det avhenger imidlertid av kjennetegn ved den kompetansen de som bosetter seg i området besitter, og av konkurransen om denne arbeidskraften med andre deler av Romerike og hovedstadsregionen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Verkstad for regional utvikling, som ble avholdt 9.-10. november 2022, hadde som tema grønn næringsutvikling/smart spesialisering i lys av fylkeskommunene som samfunnsutvikler, og kvalifisering og mobilisering av arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked.

I forbindelse med verkstedet har SØA utarbeidet et refleksjonsnotat som gjennomgår det kompetansepolitiske virkemiddelapparatet, og utfordringer som følger av kompleksiteten i dette.

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Klikk her for å lese mer om verkstedet på Kommunal- og distriktsdepartementets hjemmesider.

R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har fått i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å følgeevaluere Kompetansepiloter. Kompetansepiloter er en treårig tilskuddsordning som har som mål å identifisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge.

Denne rapporten er den andre av totalt tre rapporter som utarbeides i forbindelse med følgeevalueringen. Den første rapporten ga en inngående beskrivelse av formålet med tilskuddsordningen og det innledende arbeidet med Kompetansepilotene. Denne andre rapporten er en midtveisrapport. Den er relativt kort, og gir en beskrivelse av kompetansepilotenes utvikling og status våren 2022 og hva vi mener er sentralt å forfølge i sluttfasen av evalueringen. Sluttrapporten skal avleveres vinteren 2024.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

Samfunnsøkonomisk analyse og Thema Consulting Group har analysert hvilke ringvirkninger tre konkrete industrietableringer vil ha for Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune ved Mosjøen og omegn næringsselskap (MON).

De tre industrietableringene vi analyserer ringvirkningene av er i regi av Bergen Carbon Solutions, Gen2 Energy og Norsk e-Fuel. Industriprosjektene vil for kommunen representere tilfang av både nye inntekter, nye arbeidsmuligheter og et mer mangfoldig lokalt næringsliv. 

Hovedvekten av analysen legges på virkninger for sysselsetting, bosetting og kompetansebehov i Vefsn. Videre drøfter vi om om tilgang på kraft, transportmuligheter eller bolig vil være en flaskehals for å realisere investeringene. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen av investerings- og driftsfasen er:

• I investeringsfasen vil de nye investeringene medføre en økning i sysselsetting i Vefsn på om lag 150 årsverk per år, hvorav de fleste i bygg- og anlegg.

• Når de nye industrietableringene kommer i drift vil sysselsettingen i Vefsn øke med om lag 300 årsverk, hvorav halvparten i industrien og resten innen privat og offentlig tjenesteyting.

• Ringvirkningene fra driften av de nye industrivirksomhetene vil øke sysselsettingen i Nordland utenom Vefsn med om lag 50 årsverk.

Våre beregninger tilsier økt netto tilflytting til Vefsn, anslagsvis med 450 personer som følge av investeringene. Det vil være spesielt behov for fagarbeidere, i tillegg til personer med høgskole- og universitetsutdanning i de nye virksomhetene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R20-2022 Samfunnsanalyse av industrietableringer i Mosjøen

R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan virksomheter driver med kompetanseutvikling i praksis, og hvorvidt det er behov for mer kompetanseutvikling i utvalgte deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidsmarkedet blir mer og mer kunnskapsintensivt, at det stilles høyere krav til formell utdanning i flere yrker og at den teknologiske utviklingen bidrar til en endring i oppgaver for arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere framover.

I lys av at det både finnes faktorer som hemmer og fremmer kompetanseutvikling, drøfter vi i denne rapporten følgende spørsmål:

1. I hvilken grad er kompetanseutviklingen som foregår i arbeidslivet samfunnsøkonomisk optimal?

2. I hvilken grad og på hvilken måte foregår kompetanseutvikling i arbeidslivet i dag, særlig i næringer med lav formell utdannelse?

3. I hvilken grad oppstår det barrierer som forhindrer kompetanseutvikling?

Rapporten er basert på kvalitativ metode, med dokumentstudier og intervjuer med aktører i privat og offentlig sektor.

Hovedfunnet fra rapporten er at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av kompetanseutvikling, men det finnes fortsatt en rekke barrierer som trolig hindrer optimale investeringer i kompetanse.  Vi anser det derfor som svært viktig at kompetanseutvikling fortsetter å være et sentralt punkt i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass.

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

R27-2021 Evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights

På oppdrag for Arbeidstilsynet har SØA gjennomført en evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights. Kampanjen er rettet mot utenlandske arbeidstakere, og har som mål å sette dem i stand til å kjenne til sine rettigheter og oppfylle sine plikter. Slik kan omfanget av arbeidslivskriminalitet reduseres. For å oppnå dette er det utviklet en nettside med oversikt over gjeldende lover og regler i arbeidslivet på målgruppens språk, og det er brukt målrettet promotering på Facebook og relevante nettsider for å nå ut til målgruppen.

I evalueringen har vi benyttet statistikk om målgruppen og kampanjen, i tillegg til spørreundersøkelse og intervju med kampanjens målgruppe. Kampanjen har nådd ut til tre fjerdedeler av målgruppen, og oppnådd om lag dobbelt så høy andel klikk sammenlignet med gjennomsnittet for alle kampanjer. I spørreunderundersøkelsen svarer om lag 85 prosent at innholdet var forståelig og at nettsiden var enkel å bruke. Videre svarer 80 prosent av respondentene at det var viktig for deres forståelse at informasjonen ble gitt på deres eget språk. Om lag 75 prosent opplevde informasjonen som relevant for dem, og overordnet er det et godt samsvar mellom informasjonen målgruppen opplever å ha behov for og informasjonen som gis på nettsiden. Hele 30 prosent av respondentene svarer at de gjennom informasjon fra kampanjen oppdaget brudd på norske lover og regler ved sin nåværende arbeidsplass. Av disse svarer hele 66 prosent at de enten har eller planlegger å gjøre noe for å bedre sin situasjon. Hvis deres forsøk lykkes, er det sannsynlig at kampanjen bidrar til redusert omfang av arbeidslivskriminalitet.

Selv om kampanjens måloppnåelse er høy, avdekker evalueringen enkelte forbedringspunkter. Dette er i hovedsak knyttet til fortsatt mangel på relevant informasjon på målgruppens språk. Kampanjen inneholder kun en kort oversikt over hvert tema, mens ytterligere informasjon typisk er tilgjengelig på norsk eller engelsk. Det anbefales derfor å fortsette arbeidet med å oversette særlig relevant informasjon på flere språk og utforme informasjon med klart språk slik at automatiske oversettere fungerer best mulig. Videre er det viktig å bemerke at målrettet informasjon bør benyttes sammen med andre virkemidler for å oppnå størst effekt på omfanget av arbeidslivskriminalitet. For eksempel flere tilsyn og et tettere tverretatlig samarbeid.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2021 Evaluation of the campaign Know Your Rights

R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

SØA har i oppdrag for Landsorganisasjonen i Norge (LO) gjennomført et prosjekt om den norske modellen på mikronivå. I prosjektet har vi undersøkt den norske modellen på virksomhetsnivå, mer spesifikt søker vi her å belyse hva som er betydningen av en tillitsbasert ledermodell for virksomhetens prestasjoner, spesielt med hensyn til produktivitet og lønnsomhet. Vi har vært spesielt interesserte i å få mer innsikt i dynamikken mellom ledelse og ansatte, og erfaringer med hvordan disse virker i norske virksomheter.

For å belyse forskningsspørsmålet har vi gjennomført en teori- og litteraturstudie, og en Case-analyse. I case-analysen tok vi utgangspunkt i hotellnæringen, og intervjuet ledelse, ansatte og tillitsvalgte ved fire hoteller i Norge. Vi har i tillegg intervjuet representanter i Fellesforbundet, som er sterkest representert blant hotellansatte. Intervjuobjektene fra hoteller og hvilke hoteller de jobber ved er behandlet anonymt, noe vi mener er avgjørende for at skulle prate fritt og åpent med oss.

Funn fra prosjektet peker mot at både ledelse og ansatte ønsker en tillitsbasert ledelse, og at dette kan være lønnsomt spesielt i serviceyrker. De positive virkningene kan blant annet være at ansatte som føler seg trygge på at de har ledelsens tillit, i større grad kan utføre arbeidsoppgaver selvstendig, noe som er effektiviserende. I møte med kunder kan det at problemer kan løses der og da også virke positivt for kundetilfredshet. Samtidig ser vi at virksomheter hvor partssamarbeidet og tillitskultur fungerer best og er mest robust mot eventuelle konflikter, er der det er strukturerte og ordnede rammer for dialog og etterlevelse av avtaleverket.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

SØA har evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på oppdrag for ASD. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av en tariffavtale som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i et bestemt område av arbeidsmarkedet gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen.

Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at loven videreføres.

Vi foreslår heller ikke større endringer. Dette innebærer også at vi ikke ser det som noe alternativ med løsninger som minstelønn for alle eller alternativer til tariffavtaler, som kan svekke trepartssamarbeidet. Evalueringen har likefult synliggjort enkelte sider ved ordningen som kan forbedre dens virkemåte. Vi foreslår noen justeringer innenfor følgende områder: 1) Begrepsavklaringer og system for avklaring ved tolkningstvil, 2) bedre informasjon, 3) flere tilsyn, 4) bedre system for å følge opp påseplikten og 5) strengere sanksjoner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

R10-2021 Legebarometeret

På oppdrag for Legeforeningen har SØA kartlagt mangelen på fastleger og sykehusleger i psykiatrien, og årsaker til rekrutteringsutfordringene. Overordnet indikerer våre funn at det er store utfordringer knyttet til mangel og rekrutteringen for både fastleger og sykehusleger i psykiatrien. Det er flere som rapporterer om utfordringer knyttet til rekruttering innen psykiatrien, sammenlignet med for fastlegene. Imidlertid er det flere kommuner som opplever at utfordringene har blitt større de siste tre årene. Dette kan indikere at rekrutteringsutfordringene når det gjelder fastlegene er økende, mens for psykiatrien har situasjonen vært presset i lengere tid. 30 prosent av kommunene oppgir at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere fastleger. Ytterligere 47 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Spørreundersøkelsen viser at kommunene vurderer et behov for rundt 230 nye avtalehjemler, for å tilby befolkningen en fastlegetjeneste av tilstrekkelig god kvalitet. Halvparten av lederne ved sykehusenheter i psykiatri svarer at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere psykiatere til sin enhet. Ytterligere nesten 40 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Vi anslår at det minimum er behov for 149 ekstra psykiaterstillinger totalt.

Sentrale årsaker til utfordringene er endringer i befolkningens behov for og forventninger til disse helsetjenestene, samt rammevilkår som påvirker legenes ansvarsområder og arbeidsmengde. For å sikre et godt helsetilbud der folk bor og unngå en overbelastning i spesialisthelsetjenesten er det avgjørende å ha en fastlegeordning som fungerer. Samfunnsøkonomisk er psykiske lidelser knyttet til de største kostnadene, sammenlignet med andre sykdommer, særlig på grunn av tapt arbeidsdeltakelse og helse. I analysen kartlegges også forslag til løsninger for å bedre rekrutteringssituasjonen. På én side er forslagene knyttet til å gjøre det mer attraktivt for unge leger å bli fastlege eller sykehuslege i psykiatri. Andre forslag er knyttet til å sikre tilstrekkelig antall utdanningsplasser og stillinger for å dekke behovene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2021 Legebarometeret

R1-2021 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

På oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet har SØA kartlagt behovet for og tilbudet av IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, i dag og fram mot 2030. IKT er en basisteknologi som blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, også utenfor IKT-næringene. Mye tyder også på at bruken og behovet har tiltatt de seneste årene, og ytterlige etter utbruddet av Covid-19-pandemien. Dette øker behovet for IKT-kompetanse i arbeidslivet. De siste ti årene har dette behovet gitt utslag i at henholdsvis sysselsettingen i IKT-næringene, sysselsatte med IKT-utdanning og lønnstakere som arbeider i IKT-yrker. Utviklingen i alle disse størrelsene gjenspeiler den samme underliggende trenden om et økende behov for IKT-kompetanse. Samtidig viser en rekke undersøkelser at norske arbeidsgivere melder om vedvarende mangel på IKT-kompetanse. Mangelen på personer med spisskompetanse innen IKT er særlig prekær. Mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap for Norge, fordi IKT-oppgaver har relativt høy verdiskaping.

I 2019 var det 56 000 sysselsatte med IKT-utdanning i norsk arbeidsliv. Antallet med IKT-utdanning har økt fem ganger mer enn den generelle sysselsettingen de siste årene. Samfunnsøkonomisk analyse sin nærings- og kompetansemodell (SØNK) er brukt til å framskrive en realistisk utvikling i næringsstrukturen og arbeidslivets formelle kompetansebehov fram mot 2030. I framskrivingene øker antall sysselsatte med IKT-utdanning til nærmere 100 000 personer i 2030. Det er en økning på 40 000 personer, sammenlignet med 2019. Å dekke behovene for IKT-kompetanse er viktig for den langsiktige produktivitetsutviklingen i økonomien, som blant annet drives av utvikling og implementering av ny teknologi. Med relativt høy verdiskaping er også IKT et relevant område i omstillingen fra en forventet nedgang i petroleumssektoren på lang sikt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

R34-2020 Den norske modellen og relativt lønnsnivå

På oppdrag fra Unio har SØA vurdert ulike måter å påvirke relative lønninger innenfor Den norske modellen for lønnsdannelse.

For at Den norske modellen for lønnsdannelse skal fungere etter hensikten er det flere betingelser som må være oppfylt. Den samordnede lønnsdannelsen krever koordinering av tariffoppgjør, der konkurranseutsatt sektor forhandler først og setter normen for senere oppgjør. Institusjoner, lover og normer understøtter dette. Arbeidslinja spiller en sentral rolle, og penge- og finanspolitikken innrettes med sikte på å holde arbeidsledigheten lav. Videre forutsettes en velferdsstat med et finmasket sikkerhetsnett. Koordinerte systemer kjennetegnes ved høyere sysselsetting, lavere arbeidsløshet, bedre integrering av svake grupper og større likhet i lønn enn fullt desentraliserte systemer.

De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i lønnsforskjeller. Det er en rekke forklaringer som ligger bak. Trolig er en sterk produktivitetsvekst i enkelte bransjer en viktig bidragsyter til at vi i dag finner flere næringer som har dratt fra industrien i lønnsutviklingen, som i sin tur trolig har bidratt til å dempe organisasjonsgraden i norsk økonomi for enkelte yrkesgrupper. For flere av de næringene som har falt etter er forklaringen knyttet til økt arbeidsinnvandring, noe som i stor grad har vært knyttet til yrker med få krav til kompetanse.

Vi drøfter tre ulike måter å løfte lønnsnivået til grupper med høyere utdanningsnivå innenfor offentlig sektor. En mulighet er å akseptere et større avvik fra hovedkursen, med den belastningen det kunne påføre Den norske modellen hvis dette skulle bre om seg. Et slikt løft må også finansieres, enten ved økt skatteinngang eller ved kostnadskutt andre steder. En alternativ tilnærming er en intern omfordeling innenfor sektoren. Det kan skje ved å identifisere grupper med ulik lønn og gjennomføre en utjevning ved målrettet differensiering av lønnsveksten, enten over tid eller ved et engangs lønnsløft til grupper som har blitt hengende etter, som sykepleiere og lærere. En tredje, mer radikal løsning er å endre definisjon eller sammensetning av frontfaget, for eksempel kunne norsk tjenesteeksport spilt en (større) rolle her, og slik bidra til å løfte hovedkursen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2020 Den norske modellen og relativt lønnsnivå

R27-2020 Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei

SØA og Fafo har kartlagt kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflater mot tilbydere av godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. I dag omfattes ikke varebilsegmentet av de fleste lover og regler som gjelder for øvrig godstransport på vei, som allmenngjort tariffavtale, krav til kjøre- og hviletid eller yrkessjåførkompetanse. Varebilsegmentet kjennetegnes ved at det stilles få krav til formell kompetanse, og lønnsnivået er relativt lavt. Dette gjør at varebilsegmentet er en mulig inngangsport til arbeidslivet, samtidig kan arbeidstakere med få alternative muligheter lettere utnyttes. Det er utfordringer knyttet til useriøsitet og kriminalitet i varebilsegmentet, som blant annet dreier seg om dårlige lønns- og arbeidsvilkår, utnyttelse av arbeidskraft, skatte- og avgiftsunndragelser, manglende sikring av last, overlast og bruk av biler som ikke oppfyller tekniske krav. Disse utfordringene og færre reguleringer, kan bidra til en uønsket konkurransesituasjon mellom varebilsegmentet og godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. I analysen finner vi imidlertid få statistiske indikasjoner på omfattende konkurranse mellom disse, sannsynligvis fordi de dekker ulike transportbehov. Likevel er det indikasjoner på at utfordringen er økende. Særlig dersom rammebetingelsene fortsetter å være svært ulike.

Funnene i analysen tyder på at utfordringene særlig er knyttet til konkurranseflaten mellom seriøse og useriøse eller kriminelle virksomheter, uavhengig av segment. I tillegg virker det å være sterk konkurranse fra utenlandske tilbydere, som kan være omfattet av andre reguleringer og som er vanskeligere å føre tilsyn med. Konkurransen mellom virksomheter i varebilsegmentet har også blitt sterkere de siste årene, hvilket kan gå utover arbeidsbetingelsene til de ansatte, og i verste fall bidra til useriøsitet og kriminalitet. Utfordringene synliggjør et behov for tiltak. I rapporten presenteres flere mulige tiltak. Vi vurderer det slik at økt satsing på å styrke det tverretatlige samarbeidet om tilsyn og kontroller og sanksjonering er det viktigste for å bedre forholdene innen godstransport, også for varebilsegmentet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2020 Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei

R24-2020 Kartlegging av arbeidsforhold i bilbransjen

På oppdrag fra treparts bransjeprogram for bilbransjen har vi undersøkt arbeidsforholdene hos virksomheter innen bilpleie, bilverksteder, bilforhandlere og bensinstasjoner. Kartleggingen er basert på offentlig tilgjengelig statistikk, spørreundersøkelse for virksomheter og for forbrukere og registerdata. Rapporten belyser problemer med useriøse og kriminelle aktører som undergraver gjeldende lovgivning. Utfordringene er størst blant virksomheter innen bilpleie, verksteder og bruktbilforhandlere.

Manglende kompetanse og drift av bilverksteder uten godkjenning fra Statens vegvesen oppfattes som de vanligste formene for useriøsitet og kriminalitet i bransjen. Over halvparten av virksomhetene har opplevd å konkurrere med useriøse eller kriminelle. Svarte verksted- og bilpleietjenester beregnes til rundt 450 millioner kroner i året. Omfanget av useriøsitet og kriminalitet, synliggjør et behov for å styrke tiltakene rettet mot bilbransjen. I rapporten presenteres flere mulige tiltak for å bedre forholdene i bilbransjen. Det vurderes som hensiktsmessig å innføre få, men treffsikre tiltak, framfor flere mindre treffsikre. Det er viktig at tiltakene er minst mulig inngripende for de som allerede opptrer seriøst, samtidig som de endrer adferden til de som ikke etterlever lover og regler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2020 Kartlegging av arbeidsforhold i bilbransjen