På oppdrag fra LO analyserer vi i denne rapporten betydningen av ulike arbeidstidsreformer for norsk økonomi. Analysen bygger på litteraturstudier, teori og NAM, en empirisk makromodell for norsk økonomi. Resultatene viser at redusert normalarbeidstid historisk har ført til lavere gjennomsnittlig arbeidstid i alle de tre næringsgruppene modellen deler fastlandsøkonomien inn i: Industri, Annen vareproduksjon og Tjenesteproduksjon. Sammenhengen syntes imidlertid å være svakere i Industrien, som også bruker noe lenger tid på å tilpasse seg. Vi finner ikke at den isolerte effekten av endringer i normalarbeidstid har påvirket sysselsetting i Industri og Annen vareproduksjon. I Tjenesteproduksjon finner vi imidlertid at en endring i normalarbeidstiden fører til økt sysselsetting.
Simuleringer med gradvis redusert arbeidstid til 30-timersuke og full lønnskompensasjon viser at gjennomsnittlig arbeidstid reduseres mest i Industri og Annen Vareproduksjon, hovedsakelig som følge av at relativt få jobber deltid der i utgangspunktet. Sysselsettingen øker i Tjenesteproduksjon og Offentlig sektor, mens i Industri og Annen vareproduksjon øker i stedet kapitalintensiteten. Som følge av den norske formen for lønnsforhandlinger med front- og følgerfag, øker lønnsnivået mer enn produktivitetsveksten i Annen tjenesteyting og Offentlig sektor. Dette vil for en periode bidra til at gapet mellom lønninger og produktivitet øker under innfasingen av reformen.
Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2020 Virkninger av redusert normalarbeidstid på norsk økonomi