Rapporten studerer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forsinkelser på ett år i boligprosjekter i Oslo. Vi deler kostnadene inne i fire typer: utbyggerkostnader, arbeidsmarkedets pendlekostnader, arbeidsmarkedets produktivitetskostnader og husholdningenes stedsattributtkostnader. Vi tallfester kostnadene til 1,2 milliarder per år. Ved permanent forsinkelse er kostnadene på 23 milliarder totalt.
Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2024 Kostnader ved forsinkelser i boligprosjekter i Oslo
Rapporten studerer effekten på Oslos boligpriser av å øke Oslos boligbeholdning med tre prosent. Tre ulike metoder benyttes. Den ene metoden gir en prisreduksjon på 10,5 prosent; den andre på 16,1 prosent og den tredje på 9,1 prosent. Det er usikkerhet knyttet til tallene, og de kan ikke tolkes som framkommet av en årsak-virkning-modell. Tallene representerer statistisk samvariasjon.
Klikk her for å lese hele rapporten: R32-2023 Boligpriseffekter av bygging i Oslo
Boligvennlighetskåringen rangerer norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging, og inkluderer 119 kommuner - alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt enkelte mindre kommuner hvor boligbyggelag opererer.
Stavanger er den mest boligvennlige kommunen i 2022 i storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, foran henholdsvis Kristiansand og Sandefjord. Når vi ser på temakåringene, er Drammen også årets tilrettelegger mens Kristiansand er årets boligbygger. Drammen er årets klatrer blant storkommunene, med en forbedring på hele 10 plasser på hovedindeksen fra 2021 til 2022.
I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Levanger på førsteplass, etterfulgt av Vestre Toten og Ringsaker på henholdsvis andre og tredjeplass. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Verdal er årets boligbygger.
Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2023 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2022
Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt.
Etter en periode med høy vekst og lav ledighet er norsk økonomi på vei inn i en klar konjunkturnedgang. Høye priser og økte renter trekker inn kjøpekraft og bidrar til å senke husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Dette demper aktiviteten og investeringene i næringslivet, som ventes å falle de nærmeste årene. Nedgangen dempes noe av økte petroleumsinvesteringer - som følge av høye energipriser - og eksport av varer og tjenester - som følge av den svake kronekursen.
Boligmarkedet viser klare tegn til avmatning. Det gjelder særlig nyboligmarkedet, der salget har falt med mer enn 60 prosent på landsbasis det siste året. I Oslo er nedgangen på drøye 70 prosent. Høye og fortsatt økende byggekostnader gir redusert lønnsomhet i nybygg. Boliginvesteringene faller, og vi går mot en kraftig nedgang i ferdigstilte boliger de neste årene.
Renteoppgangen og høye levekostnader bidrar til å sende bruktboligprisene nedover. Boligprisene har falt noe siden i fjor høst, og vi venter at nedgangen vil fortsett gjennom inneværende år. For landet samlet venter vi at boligprisene vil falle med 2,3 prosent i 2023, før de flater ut i 2024. I 2025 og 2026 venter vi at boligprisveksten tar seg klart opp. Da har inflasjonen ventelig kommet ned og rentene har falt noe. Og, ikke minst, kommer det etter hvert en markant nedgang i ferdigstillingen av nye boliger, i en periode der befolkningsveksten øker klart.
I Oslo ventes særlig store svingninger: Oslo er mer rentefølsom pga høy gjeld i husholdningene: høye renter dominerer på kort sikt, og gir en kraftigere prisnedgang der, på 3,3 prosent år over år. Så kommer rentenedgang, og svak tilbudsside dominerer på lengre sikt: Prisene faller mest i Oslo neste år, men øker også mest der i 2025 og 2026, med henholdsvis 5,2 og 7 prosent. Det gjør at Oslo også får den høyeste prisveksten over hele prognoseperioden, med 9,2 prosent.
Agder og Rogaland har lavere gjelds/prisnivåer og er derfor mindre rentesensitive, og får drahjelp av investeringsoppsving i oljenæringen, som gir relativt god prisutvikling. Blant byene utenom Oslo venter vi størst boligprisvekst i Stavanger og Kristiansand, med en samlet økning på henholdsvis 7,8 og 6,1 prosent.
Hele rapporten kan lastes ned her: R9-2023 Norsk økonomi - boligmarkedet
Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende virksomhet i hele landet. Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet verdiskaping gjennom flere gode gründere, bidra til at Norge får flere vekstkraftige virksomheter og flere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge skal prioritere aktiviteter som gir størst mulig effekt på verdiskapingen i næringslivet. Selskapet skal rapportere på effekter av egen virksomhet gjennom resultater fra mål- og resultatstyringssystemet (MRS), herunder effektmålinger, kundeeffektundersøkelser og evalueringer.
Effektmålingene av Innovasjon Norges innsats bekrefter at Innovasjon Norge bidrar til mervekst for sine kunder. Det er særlig støtten til gründere under innovasjonsoppdraget som ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp den samlede effekten for hele porteføljen. Våre funn tyder på at det i all hovedsak er de første tre årene etter mottatt støtte at Innovasjon Norges kunder opplever statistisk og økonomisk signifikant mervekst. Videre finner vi at de estimerte effektene er større i perioden 2014-2021, som omfatter Innovasjon Norges særlige satsing på gründere.
Rapporten presenterer resultatene av siste effektmåling gjort i vår prosjektperiode, metodisk tilnærming og kategorisering av Innovasjon Norges virkemidler.
Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet
SØA har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.
Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2023 Konsekvensene av økte renter for husholdninger med Startlån
Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt. Norsk- og internasjonal økonomi legger viktige premisser for utviklingen i det norske boligmarkedet. Derfor inneholder rapporten også en konjunkturanalyse og prognoser for norsk økonomi.
Etter en periode med høy vekst og lav ledighet er norsk økonomi på vei mot en klar konjunkturnedgang. Høye priser og økte renter trekker inn kjøpekraft og bidrar til å senke husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Dette vil sammen med høye strømpriser dempe aktiviteten og investeringene i næringslivet. Det norske boligmarkedet viser også klare tegn til avmatning, og vi venter at boliginvesteringene vil falle de nærmeste årene.
Høy aktivitet og lav arbeidsledighet som følge av kraftig motkonjunkturpolitikk under pandemien har ført til svært høy inflasjon i mange land. Dette forsterkes av energikrise som følge av krigen i Ukraina og høye matvarepriser som følge av både krigen og tørke. Sentralbankene har svart med kraftige renteøkninger for å temme inflasjonen. Dette demper også internasjonal etterspørsel etter norske varer og tjenester. I motsatt retning trekker imidlertid oljeinvesteringene, som ventes å øke klart de nærmeste årene som respons på høye olje- og gasspriser og gunstige skatteendringer for oljebransjen. Samlet sett ventes like fullt en klar avmatning i norsk økonomi framover. Neste år venter vi at veksten i norsk økonomi blir nær null, før den tar seg noe opp i 2024 og 2025.
Renteoppgangen bidrar til å sende boligprisene nedover en periode framover. I høst venter vi at boligprisene vil falle mer enn normal sesongvariasjon tilsier, og at fallet fortsetter neste år. For landet samlet venter vi at boligprisene vil falle med 3,5 prosent i 2023, før de flater ut i 2024 og øker noe igjen i 2025, når inflasjonen ventelig er kommet klart ned og rentene har falt noe.
Hele rapporten kan lastes ned her: R28-2022 Norsk økonomi – boligmarkedet nr. 2, 2022
På oppdrag fra Husbanken har SØA undersøkt i hvilken grad kredittilgangen er lavere, og lånekostnadene til boligkjøp er høyere i distriktene enn i sentrale strøk. I analysen finner vi at det er mer krevende å bygge opp egenkapital for boligkjøpere i distriktene. Mangel på egenkapital gjør at enkelte har problemer med å kjøpe bolig. Lav inntekt er en årsak, men dette problemet er ikke større i distriktene enn i sentrale strøk, snarer tvert imot. Utviklingen i boligmarkedet i distriktene kjennetegnes av vesentlig lavere prisstigning enn i sentrale strøk. Den lave prisstigningen gjør at boligeiere i distriktene ikke har fått den samme hjelpen av boligprisutviklingen til å bygge egenkapital. Vi finner imidlertid ikke hold for at boligkjøpere mangler lånemuligheter. Vår analyse tilsier at lånemulighetene er like gode i distriktene som i sentrale strøk.
Analysen av lånekostnader viser at rentenivået på boliglån i distriktene er noe høyere enn i sentrale strøk. Dette skyldes i hovedsak at kunder i distriktene har mindre lån, er mer lojale til egen bank (bytter bank sjeldnere) og har noe høyere sannsynlighet for mislighold av lån. Når bankenes utlånsrenter i distriktene korrigeres for slike forhold, er det ikke signifikante forskjeller mellom utlånsrenter i distriktene og i sentrale strøk.
Analyser av bankenes tap på boliglån i distriktene viser at det er mer sannsynlig med tap på boliglån i distriktene enn i sentrale strøk. Det skyldes dels at boliglån som misligholdes utgjør en høyere andel av boligens verdi i distriktene enn i sentrale strøk. Videre påvirker bakenes tap av usikkerhet om boligers markedsverdi og det tar lengre tid å selge boligen. Samlet sett kan den økte tapssannsynligheten forklare noe høyere utlånsrente i distriktene. Hovedproblemet knytter seg til lave boligpriser og lite omsetning i mange lokale boligmarkeder i distriktene.
Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2022 Kartlegging av tilgang og pris på boligfinansiering i distriktene
Samfunnsøkonomisk analyse AS har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomført en analyse av prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger.
En sentral forskjell på leiemarkedet for boliger og kjøpemarkedet, er at partene i leiemarkedet etablerer et lengre forhold, i form av en leieavtale med gjensidige framtidige forpliktelser. I tillegg til boligens beliggenhet, størrelse, standard og kvaliteter, spiller derfor forhold ved utleier, leietaker og forholdet mellom dem også inn.
Vi finner at større areal på boligen og mer sentral beliggenhet er forbundet med høyere leiepris. Møblering har også betydning, mens boligens standard ser ut til å ha relativt liten betydning. Hvis utleier og leietaker er venner eller i familie, er dette forbundent med omtrent 15 prosent reduksjon i leiepris. Kommunale boliger og boliger leid ut av studentsamskipnader går sammen med en prisrabatt på omtrent 10 prosent. Tidsbestemte kontrakter er forbundet med prispåslag, det er også profesjonell utleie. Økende varighet på leieforholdet er assosiert med økende leierabatt. Å bo alene er forbundet med en klar reduksjon i leieprisen.
Vi finner også at de med lav inntekt, de som mottar offentlig støtte og innvandrere opplever høyere leiepris enn andre. Støtte fra arbeidsgiver ser derimot ut til å ha motsatt effekt på leieprisen. Det kan skyldes at støtte fra arbeidsgiver gir en garanti for betalingsevnen.
Oslo skiller seg fra resten av landet på noen punkter. Effekten av boligens standard på leieprisen er lavere i Oslo enn i resten av landet. Utleie gjennomført av profesjonell utleier gir også mindre påslag i Oslo enn i resten av landet.
Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2022 Prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger
På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse AS utarbeidet en rapport om lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager. Regnskapstallene til private barnehager viser at lønnsomheten i sektoren har gått ned fra 2018 til 2019. Det er en tydelig virkning av bemanningsnormene som ble innført i august 2018, med frist for gjennomføring ett år etter. Normene setter et minstekrav til grunnbemanningen i barnehagene, og reduksjonen i lønnsomhet er størst for de barnehagene som hadde lav bemanning i forkant av normene. Det er tall for perioden 2014 til 2019 som er analysert, og vi vil følge utviklingen videre etter hvert som nye årganger av regnskapene blir tilgjengelige.
Lønnsomheten varierer mellom ulike typer av barnehager, med høyest lønnsomhet i de store konsernene og lavest lønnsomhet blant de ideelle. Det er også tydelige forskjeller i kostnadssammensetningen, hvor store konsern samlet sett har lavere lønnsutgifter enn gjennomsnittet av private barnehager, men høyere utgifter til bygg. Ideelle barnehager og barnehager som er selvstendige aksjeselskaper har ganske lik kostnadsprofil, med relativt høye lønnsutgifter og lave utgifter til bygg.
Foretakenes balanseregnskaper viser at sektoren over tid har økt egenkapitalandelen ved at overskuddene i stor grad beholdes i barnehagene. Samtidig har også gjelden økt i deler av sektoren som følge av lånefinansierte oppkjøp bygging av nye barnehager.
De siste årene har det vært store salg av barnehageeiendommer. Dette bidrar til lavere gjeld og finanskostnader, men høyere husleie. Salg av barnehager og eiendommer er de største kildene til verdiuttak fra sektoren.
Hele rapporten kan lastes ned her: Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019
SØA har evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på oppdrag for ASD. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av en tariffavtale som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i et bestemt område av arbeidsmarkedet gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen.
Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at loven videreføres.
Vi foreslår heller ikke større endringer. Dette innebærer også at vi ikke ser det som noe alternativ med løsninger som minstelønn for alle eller alternativer til tariffavtaler, som kan svekke trepartssamarbeidet. Evalueringen har likefult synliggjort enkelte sider ved ordningen som kan forbedre dens virkemåte. Vi foreslår noen justeringer innenfor følgende områder: 1) Begrepsavklaringer og system for avklaring ved tolkningstvil, 2) bedre informasjon, 3) flere tilsyn, 4) bedre system for å følge opp påseplikten og 5) strengere sanksjoner.
Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler
For Virke har SØA analysert konsekvensene for byggevarehandelen av en lavkonjunktur i landet generelt, og i byggenæringen spesielt. I tillegg er det gjort en kartlegging og vurdering av offentlige tiltak som kan innføres for å begrense de negative følgende av en slik utvikling. Vi har laget tre alternative scenarier for norsk økonomi og byggevarehandelen, som strekker seg ut 2024. Til å utforme scenariene har vi benyttet en makroøkonometrisk modell for norsk økonomi, NAM. I tillegg har vi laget en tilleggsmodell for byggevarehandelen, der vi beregner omsetning og sysselsetting. I «mellomalternativet» kommer det en rekyl i husholdningenes konsum i år og neste år, og internasjonal etterspørsel tar seg opp. Her faller omsetningen i byggevarehandelen noe i 2021, men fra et rekordhøyt nivå, ytterligere noe i 2023, før det kommer en ny forsiktig oppgang. Sysselsettingen flater ut fra nest år etter en klar nedgang i år. I «høyalternativet» forutsetter vi i tillegg at koronaeffekten i byggevarehandelen ikke forsvinner, og at det skjer varige endringer i folks preferanser som gjør at andelen av husholdningenes konsum som rettes mot byggevarehandelen blir varig høyere enn før koronapandemien. Dette gir høyere omsetning og sysselsetting i byggevarehandelen gjennom hele analyseperioden. I «lavalternativet» forutsetter vi at det ikke kommer en rekyl, og at koronaeffekten i byggevarehendelen er borte i 2022. I dette tilfellet faller omsetningen og sysselsettingen gjennom hele analyseperioden.
Til sist lanserer vi tre offentlige tiltak som kan motvirke en lavkonjunktur i byggevarehandelen: 1) offentlige tilskudd i byggenæringen, 2) Utvidet Enova-tilskudd og 3) ROT-fradrag. Vi drøfter de samfunnsøkonomiske virkningene og rangerer tiltakene i henhold til pluss-minus-metoden. Vi vurderer tiltakenes konsekvens for 1) etterspørsel etter byggevarer, 2) sysselsetting, 3) klimaavtrykk, 4) miljøavtrykk og 5) svart arbeid. Offentlige investeringer i byggenæringen rangeres høyest når en kun tar hensyn til konjunkturstyring, med størst effekt på etterspørsel etter byggevarer og på sysselsetting. Offentlige investeringer er også lettere å dimensjonere opp og ned i tråd med konjunkturene enn de andre tiltakene. I lys av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, rangeres Enova-tilskudd som det beste tiltaket. Det skyldes en stor positiv konsekvens for klima- og miljøavtrykk, som de andre tiltakene har en negativ konsekvens for. ROT-fradrag vurderes høyest med hensyn til virkningen på svart arbeid, men samlet sett rangerer vi dette tiltaket lavest i den samfunnsøkonomiske vurderingen.
Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak
På oppdrag fra treparts bransjeprogram for bilbransjen har vi undersøkt arbeidsforholdene hos virksomheter innen bilpleie, bilverksteder, bilforhandlere og bensinstasjoner. Kartleggingen er basert på offentlig tilgjengelig statistikk, spørreundersøkelse for virksomheter og for forbrukere og registerdata. Rapporten belyser problemer med useriøse og kriminelle aktører som undergraver gjeldende lovgivning. Utfordringene er størst blant virksomheter innen bilpleie, verksteder og bruktbilforhandlere.
Manglende kompetanse og drift av bilverksteder uten godkjenning fra Statens vegvesen oppfattes som de vanligste formene for useriøsitet og kriminalitet i bransjen. Over halvparten av virksomhetene har opplevd å konkurrere med useriøse eller kriminelle. Svarte verksted- og bilpleietjenester beregnes til rundt 450 millioner kroner i året. Omfanget av useriøsitet og kriminalitet, synliggjør et behov for å styrke tiltakene rettet mot bilbransjen. I rapporten presenteres flere mulige tiltak for å bedre forholdene i bilbransjen. Det vurderes som hensiktsmessig å innføre få, men treffsikre tiltak, framfor flere mindre treffsikre. Det er viktig at tiltakene er minst mulig inngripende for de som allerede opptrer seriøst, samtidig som de endrer adferden til de som ikke etterlever lover og regler.
Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2020 Kartlegging av arbeidsforhold i bilbransjen
SØA har gjennomført en analyse av boligomsetning og budgiving. Bud kommer ofte forholdsvis tett opp til hverandre, uavhengig av tilgjengelig betenkningstid. Det kan tyde på at budgivere følger en plan og ikke trenger betenkningstid, eller at de lar seg rive med og følgelig ikke tar seg betenkningstid. Videre finner vi klare indikasjoner på at kompetitive auksjoner, med mange budgivere og mange bud, oppnår høyere priser enn ikke-kompetitive auksjoner, tilsynelatende uavhengig av objektspesifikke attributter.
Lav prisantydning kan antas å sette i gang to motstridende effekter; en forankringseffekt og en flokkeffekt. En lav prisantydning kan forankre prisforventningene til et lavere nivå, med en negativ effekt på salgsprisen, men den kan også lede til økt interesse for eiendommen (en flokk), med en positiv effekt på salgspris. Vi finner klare indikasjoner på at forankringseffekten overgår flokkeffekten, slik at det ikke lønner seg å sette en prisantydning lavere enn takst, såkalt lokkepris.
Med kobrabud siktes det til en budgiver som «hugger til» med en budøkning som er mye større enn tidligere budøkninger i auksjonen. Motivasjonen vil typisk være at andre budgivere da skal bli overrasket og/eller skremt av et slikt bud. Vi finner klare indikasjoner på at kobrabud fører til høyere pris enn auksjoner med kun inkrementelle bud. Kupping foregår ved at det legges inn et bud direkte til selger med akseptfrist før første annonserte visning. Vi finner indikasjoner på at kuppede boliger i noe større grad går over prisantydning. Videre ser det ut til at kupp i mindre grad skjer til svært høy (og svært lav) pris. Dette er konsistent med tilstedeværelsen av et forsikringselement. Det vil si at kjøper er villig til å gi avkall på muligheten for en lavere pris en kupp-budet i en budrunde, mens selger er villig til å gi avkall på muligheten for en høyere pris.
Hele rapporten kan lastes ned her: R23-2020 Kvantitativ analyse av boligomsetning og budgivning
Om lag ni av ti barn i barnehagealder går i barnehage. Tidligere har det vært mangel på barnehageplasser. Nå er situasjonen omvendt i mange kommuner. Antall barn i barnehagealder har avtatt, og er forventet å fortsette å synke ytterligere i årene framover. I og rundt byene er det imidlertid ventet fortsatt vekst i antall barnehagebarn. Halvparten av barna går i private barnehager. Private barnehager omfatter alt fra små familieeide barnehager til barnehager eid av ideelle organisasjoner og barnehager eid av større aksjeselskaper. Over tid har det foregått en konsolidering innenfor private barnehager ved at store konserner har kjøpt andre private barnehager og etablert nye.
I denne rapporten undersøker vi økonomien i private barnehager, mange av forslagene til endringer i loven og tilskuddssystemet som departementet har kommet med og andre forslag. Merk at vi ikke har vurdert juridiske forhold ved disse forslagene, men drøfter de fra et samfunnsøkonomisk ståsted. Analyser av lønnsomhet viser at de store konsernene har høy lønnsomhet sammenlignet med andre aktører i sektoren. Lønnsomheten er høy også når vi sammenligner med andre næringer. Samtidig er det stor variasjon i lønnsomhet mellom private barnehager. Den store lønnsomhetsvariasjonen gjør at endringer i tilskuddssystemet for å redusere unødig høye overskudd kan få utilsiktede virkninger. Tiltak for å redusere det som kan karakteriseres som «for god» profitt i deler av sektoren, kan gå utover andre private med dårlig økonomi. Det er følgelig nødvendig å forstå konsekvensene av ulike forslag og hvilke endringer som best treffer der det er ønskelig å endre.
Hele rapporten kan lastes ned her: R21-2020 Mulige endringer i barnehageloven og tilskuddssystemet for private barnehager
Samvirker karakteriseres ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige mål. I noen tilfeller er samvirker opprettet for å sikre leverandørene en langsiktig avsetning av sine varer eller tjenester. I andre tilfeller er medlemmene kunder som ønsker å sikre trygghet for gode og rimelige varer. Samvirke er et eksempel på en økonomisk sammenslutning med flere mål enn avkastning til investorer. Normalt er samvirker opprettet for å produsere tilnærmet til evig tid. Stiftelser er andre eksempler på økonomiske sammenslutninger med svært langsiktig tidshorisont og med flere mål enn avkastning til investorer. I dette prosjektet analyseres omfang og betydning av samvirker, stiftelser og lignende økonomiske sammenslutninger i norsk næringsliv.
Det var om lag 1 500 regnskapspliktige foretak som var registrert som samvirker i Norge i 2018. Disse utgjorde om lag 0,5 prosent av alle regnskapspliktige foretak og ca. 2,4 prosent av årsverkene og omsetningen i de regnskapspliktige foretakene samme år, dvs. om lag 39 000 årsverk og 34 mrd. kroner i verdiskaping. Dersom man inkluderer datterselskaper av samvirker er samlet antall årsverk om lag 45 000 og verdiskapingen ca. 42 mrd. kroner. Stiftelser og andre kollektive eierformer sto for om lag 49 000 årsverk og 43 mrd. kroner i verdiskaping i ca. 17 500 regnskapspliktige foretak. Til sammen utgjorde samvirker, stiftelser og andre kollektive eierformer om lag 88 000 årsverk og 77 mrd. kroner i verdiskaping i 2018.
Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2020 Betydningen til samvirker og stiftelser som eierformer i norsk næringsliv
På oppdrag fra LO analyserer vi i denne rapporten betydningen av ulike arbeidstidsreformer for norsk økonomi. Analysen bygger på litteraturstudier, teori og NAM, en empirisk makromodell for norsk økonomi. Resultatene viser at redusert normalarbeidstid historisk har ført til lavere gjennomsnittlig arbeidstid i alle de tre næringsgruppene modellen deler fastlandsøkonomien inn i: Industri, Annen vareproduksjon og Tjenesteproduksjon. Sammenhengen syntes imidlertid å være svakere i Industrien, som også bruker noe lenger tid på å tilpasse seg. Vi finner ikke at den isolerte effekten av endringer i normalarbeidstid har påvirket sysselsetting i Industri og Annen vareproduksjon. I Tjenesteproduksjon finner vi imidlertid at en endring i normalarbeidstiden fører til økt sysselsetting.
Simuleringer med gradvis redusert arbeidstid til 30-timersuke og full lønnskompensasjon viser at gjennomsnittlig arbeidstid reduseres mest i Industri og Annen Vareproduksjon, hovedsakelig som følge av at relativt få jobber deltid der i utgangspunktet. Sysselsettingen øker i Tjenesteproduksjon og Offentlig sektor, mens i Industri og Annen vareproduksjon øker i stedet kapitalintensiteten. Som følge av den norske formen for lønnsforhandlinger med front- og følgerfag, øker lønnsnivået mer enn produktivitetsveksten i Annen tjenesteyting og Offentlig sektor. Dette vil for en periode bidra til at gapet mellom lønninger og produktivitet øker under innfasingen av reformen.
Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2020 Virkninger av redusert normalarbeidstid på norsk økonomi
Rapporten dokumenterer en utvidelse av en simuleringsmodell som kan benyttes til å illustrere hvilken betydning forskjellige former for lønnsdannelse har for makroøkonomisk dynamikk og stabilitet i en liten åpen økonomi. Formålet med utvidelsen er å gi en mer fullstendig representasjon av den norske modellen for lønnsdannelse, ved å inkludere en dynamikk mellom lønnsdannelsen og produktivitet. Den utvidede modellen viser effekter av sammenpresset lønnsstruktur på økonomien og hvordan en annen modell for lønnsdannelse vil påvirke og endre på sammenhengene.
Rapporten kan lastes ned her: R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen
SØA har på oppdrag for LO kartlagt omfanget av sosial dumping i Norge, hvilke kortsiktige konsekvenser det fører med seg og hvor mye sosial dumping koster samfunnet på lang sikt i form av tapt produktivitet. Det ikke mulig å identifisere direkte hvor mange som er omfattet av sosial dumping. Likevel vet vi at sosial dumping er utbredt i næringer hvor det stilles få krav til formell utdanning og som sysselsetter en stor andel innvandrere. Innvandrere med lav formell utdanning har høyere sannsynlighet for å befinne seg i en sårbar situasjon på arbeidsmarkedet og er dermed lettere å utnytte. For å gi et anslag på effekten av sosial dumping i de utvalgte næringene over tid, har vi undersøkt korrelasjonen mellom utviklingen i arbeidsproduktivitet og utviklingen i andelen innvandrere. Korrelasjon gir oss et anslag for produktivitetsutviklingen per timeverk som ville vært tilfelle i fravær av EU-utvidelsen. Denne kontrafaktiske banen for produktivitet vil ta utgangspunkt i koeffisienten for korrelasjonen og den kontrafaktiske banen for andelen innvandrere i næringen som er basert på historisk utvikling. Resultatene indikerer at innvandringen har hatt en statistisk signifikant negativ effekt på produktivitetsutviklingen i spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av nærings- og nytelsesmidler, arbeidskrafttjenester, rengjøringsvirksomhet og annen personlig tjenesteyting. Det er viktig å påpeke at dette er et prosjekt av begrenset omfang og at dette innebærer at resultatene må tolkes med forsiktighet av tre årsaker. For det første er det kun blitt benyttet offentlig tilgjengelig statistikk i analysen, og dermed ikke på det ønskelige aggregeringsnivået for alle næringer. For det andre er tidsseriene korte (2001-2017), slik at vi har få observasjoner og lite informasjon å basere oss på. For det tredje har det i liten grad blitt kontrollert for internasjonale, nasjonale og næringsspesifikke faktorer som kan ha påvirket sammenhengen mellom produktivitet og innvandring.
Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Omfang og konsekvenser av sosial dumping
I denne rapporten har vi beregnet bokostnadene for en husholdning som bor i leilighet i Oslo. Beregningene våre viser at samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 95 310 kroner for en husholdning med en leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo. Til sammenligning utgjør dette 66 prosent av bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter i Oslo dette året (Se bokostnadsindeksen for norske husholdninger).
Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader (55 prosent), fulgt av vedlikeholdskostnader (22 prosent) og energikostnader (12 prosent). Kommunale avgifter og forsikring utgjør henholdsvis 7 og 4 prosent av de årlige bokostnadene. Den gjennomsnittlige leilighetseieren betaler eiendomsskatt på kun 106 kroner dette året.
Over hele observasjonsperioden fra 2010 til 2018 har bokostnadene økt med 23 prosent, og i 2018 var bokostnadene de høyeste i hele denne perioden. I 2018 økte bokostnadene med 9 prosent. Det er energikostnadene og kostnader til vedlikeholdsom har bidratt mest. Disse kostnadene svinger mye fra år til år. Av andre bokostnader har kommunale avgifter økt med 7 prosent, mens utgifter til forsikring har økt med 3 prosent. Rentekostnadene har derimot vært om lag uendret fra 2017. Til slutt har det vært en nedgang i eiendomsskatt som følge av høyere bunnfradrag, noe som gir en nedgang fra 501 kroner til 106 kroner.
Rapporten kan lastes ned her: R26-2019 Bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo
