På oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet har SØA kartlagt behovet for og tilbudet av IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, i dag og fram mot 2030. IKT er en basisteknologi som blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, også utenfor IKT-næringene. Mye tyder også på at bruken og behovet har tiltatt de seneste årene, og ytterlige etter utbruddet av Covid-19-pandemien. Dette øker behovet for IKT-kompetanse i arbeidslivet. De siste ti årene har dette behovet gitt utslag i at henholdsvis sysselsettingen i IKT-næringene, sysselsatte med IKT-utdanning og lønnstakere som arbeider i IKT-yrker. Utviklingen i alle disse størrelsene gjenspeiler den samme underliggende trenden om et økende behov for IKT-kompetanse. Samtidig viser en rekke undersøkelser at norske arbeidsgivere melder om vedvarende mangel på IKT-kompetanse. Mangelen på personer med spisskompetanse innen IKT er særlig prekær. Mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap for Norge, fordi IKT-oppgaver har relativt høy verdiskaping.
I 2019 var det 56 000 sysselsatte med IKT-utdanning i norsk arbeidsliv. Antallet med IKT-utdanning har økt fem ganger mer enn den generelle sysselsettingen de siste årene. Samfunnsøkonomisk analyse sin nærings- og kompetansemodell (SØNK) er brukt til å framskrive en realistisk utvikling i næringsstrukturen og arbeidslivets formelle kompetansebehov fram mot 2030. I framskrivingene øker antall sysselsatte med IKT-utdanning til nærmere 100 000 personer i 2030. Det er en økning på 40 000 personer, sammenlignet med 2019. Å dekke behovene for IKT-kompetanse er viktig for den langsiktige produktivitetsutviklingen i økonomien, som blant annet drives av utvikling og implementering av ny teknologi. Med relativt høy verdiskaping er også IKT et relevant område i omstillingen fra en forventet nedgang i petroleumssektoren på lang sikt.
Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover