R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

På oppdrag fra Broen til Framtiden har SØA, i samarbeid med Fafo og THEMA Consulting, analysert en styrt omstilling med stans i leting etter nye petroleumsressurser i 2024 og avvikling av all petroleumsproduksjon i Norge i 2050 vil bety for sysselsetting og kompetanse i petroleumssektoren. Analysen er basert på en kombinasjon av litteraturstudie, statistiske analyser og intervjuer med representanter for berørte fagforbund, virksomheter og myndigheter.

SSBs ringvirkningsanalyser tilsier at i underkant av 100 000 sysselsatte jobber i petroleumsrettet virksomhet, når vi ser bort fra de som produserer alminnelige forretningsmessige tjenester som renhold, regnskap, catering og lignende. Forventninger om betydelig nedgang i petroleumsproduksjonen på norsk sokkel (uavhengig av strengere klimapolitikk), tilsier allerede et omstillingsbehov for sektoren. Omstillingsutfordringene dempes imidlertid av at mange av dagens sysselsatte vil gå av med alderspensjon innen 2050. Våre beregninger tilsier at rundt 27 000 personer må omstille seg til arbeid i andre næringer innen 2050. Samtidig er det et stort potensial for produksjons- og sysselsettingsvekst i grønne næringer, for eksempel havvind, produksjon av batterier og hydrogen og fangst og lagring av karbon.

I et nasjonalt perspektiv vil det sannsynligvis ikke være store sysselsettingsmessige omstillingsutfordringer som følge av letestans og senere avvikling av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Data om de sysselsattes utdanningsbakgrunn og våre intervjuer tilsier videre at mange av de sysselsatte i petroleumssektoren har kompetanse som etterspørres av andre arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor. Utfordringene kan likevel være betydelige i lokalsamfunn som blir mer negativt berørt enn andre, fordi arbeidsmuligheter i nye og grønne næringer ikke er like attraktive eller etableres på samme steder som dagens petroleumsrettede virksomheter og at veksten i nye næringer ikke skjer parallelt med redusert aktivitet i petroleumssektoren.

For at omstillingen skal være rettferdig, vil det være behov for tiltak overfor de som blir berørt. Vi har pekt på fire tiltak i rapporten:

1. En helhetlig og deltagende prosess for å nå klimamålene på en sosialt rettferdig måte.

2. Støtte til etter- og videreutdanning for personer som trenger det.

3. Bistand til å utvikle nye sysselsettingsmuligheter i lokalsamfunn som blir særlig sterkt berørt av omstillingen.

4. Legge til rette for vekst i et bredt utvalg av nye grønne næringer.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2024 Rettferdig grønn omstilling

R22-2023 Bokostnadsindeksen for leiligheter - 2022

Bokostnadsindeksen for leiligheter beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en husholdning som bor i en 70 kvadratmeter leilighet i de seks byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen for 2022, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2023-2026.

Fra 2021 til 2022 økte bokostnadene med 22 prosent. Størst har økningen vært i rentekostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 44 prosent og 19 362 kroner. Økningen kommer som en følge av en klar renteoppgang gjennom året. Det har også vært en økning i utgifter til eiendomsskatt (med 14 prosent), kommunale avgifter (5 prosent), forsikring (4 prosent), vedlikehold (1 prosent) og energikostnader (0,4 prosent). Energikostnadene var uendret i 2022.

Det er stor variasjon i bokostnadene mellom byene. Byen med de høyeste bokostnadene er Oslo, der de beregnede bokostnadene for en leilighet på 70 kvadratmeter var på 129 275 kroner i 2022. Lavest var bokostnadene i Stavanger og Kristiansand, med henholdsvis 92 428 og 91 389 kroner. Imellom finner vi Tromsø med 97 518 kroner, Bergen med 101 499 kroner og Trondheim med 103 183 kroner.

I 2023 og 2024 venter vi en økning i bokostnadene på henholdsvis 41 og 15 prosent. Økte rentekostnader bidrar klart mest, med en økning på henholdsvis 76 og 19 prosent de to årene. Det skyldes en klar økning i rentenivået. Økte kommunale avgifter, eiendomsskatt og utgifter til forsikring bidrar også til å trekke opp bokostnadene de neste årene. Vi venter en liten nedgang i energikostnadene og utgifter til vedlikehold fra det høye kostnadsnivået i fjor.

Videre utover prognoseperioden venter vi at lavere rente vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose en nedgang på 3 prosent i 2025 og 7 prosent i 2026. Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning med en leilighet på 70 kvadratmeter være 165 583 kroner i 2026. Dette er hele 47 prosent høyere enn i 2022.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2023 Bokostnadsindeksen for leiligheter - 2022

R21-2023 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger - 2022

Bokostnadsindeksen beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen for 2022, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2023-2026.

Fra 2021 til 2022 økte bokostnadene med 13 prosent. Størst har økningen vært i rentekostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 41 prosent og 15 232 kroner. Økningen kommer som en følge av en klar renteoppgang gjennom året. Det har også vært en økning i utgifter til kommunale avgifter (med 5 prosent), forsikring (4 prosent), eiendomsskatt (2 prosent) og vedlikehold (1 prosent). Økningen i bokostnadene i 2022 ble dempet av en nedgang på 1 prosent i energikostnader.

Det er store regionale forskjeller. I 2022 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 199 000 kroner. De laveste bokostnadene finner vi i kommuner i Troms og Finnmark, der Hasvik, Nesseby og Dyrøy har de aller laveste bokostnadene, på i underkant av 100 000 kroner.

I 2023 og 2024 venter vi en økning i bokostnadene på henholdsvis 23 og 12 prosent. Økte rentekostnader bidrar klart mest, med en økning på henholdsvis 74 og 19 prosent de to årene. Det skyldes en klar økning i rentenivået. Økte kommunale avgifter, eiendomsskatt og utgifter til forsikring bidrar også til å trekke opp bokostnadene de neste årene. Vi venter en liten nedgang i energikostnadene og utgifter til vedlikehold fra det høye kostnadsnivået i fjor.

Videre utover prognoseperioden venter vi at lavere rente vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose er en nedgang på 1 prosent i 2025 og 4 prosent i 2026. Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter være 189 197 kroner i 2026. Dette er hele 30 prosent høyere enn i 2022.

Hele rapporten kan lastes ned her: R21-2023 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger 2022

R17-2023 Ingen regel uten unntak

Rapporten gjør rede for noen av de store forpliktelsene Norge har de neste årene, som vil binde opp en del midler på bistandsbudsjettet. Dette inkludert en dobling av de årlige klimainvesteringene innen 2026 og Nansen-programmet for Ukraina. Dersom Norge skal levere på disse forpliktelsene blir det vanskelig å videreføre dagens nivå på humanitær bistand og utviklingshjelp innenfor rammen av dagens bistandsbudsjett som er på rundt 1 prosent av BNI. Videre er det ventet at norsk økonomi vil svekke seg i årene som kommer, noe som ytterligere reduserer handlingsrommet. Da står man i realiteten overfor to muligheter: kutte eller tilføre friske penger. Rapporten tar utgangspunkt i det sistnevnte og drøfter argumenter for og imot å i en periode øke oljepengebruken ut over handlingsregelen. Å bryte med handlingsregelen krever et bredt politisk flertall. Det kan være gyldige argumenter for å gjøre ekstraordinære uttak av oljefondet, som at kostnadene knyttet til fremtidige kriser trolig er høyere enn om vi forebygger og forhindrer krisene nå. Det er imidlertid nødvendig med mer kunnskap for at politikerne skal kunne ta informerte valg om oljepengebruken fremover. 

Hele rapporten kan lastes ned her: R17-2023 Ingen regel uten unntak

R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) i samarbeid med BN Bank har på oppdrag for Husbanken kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi, hvordan det påvirker ulike grupper av husholdninger og hvordan det påvirker verdien av Husbankens virkemidler. Vi kommer også med anbefalinger til tiltak for at Husbankens virkemidler skal opprettholde sin verdi.

Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg kommuner, Husbankens regionkontorer og ressurspersoner i Husbanken sentralt, og aktører innen boligutvikling. De samme aktørene har også deltatt i et arbeidsverksted. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse til boligutviklere og en til kommunene, og gjort ulike kvantitative analyser, inkludert analyser av BN Banks data, virkemiddeldata mfl.

Våre beregninger viser at lånemulighetene for husholdningene er redusert med 8 til 19 prosent sammenlignet med 2021, samlet sett. Husholdningene i distriktene rammes mer grunnet lavere gjennomsnittsinntekt og egenkapital. Antallet førstegangskjøpere har falt i hele landet, samtidig bor en høyere andel av befolkningen i en bolig som husholdningen leier.

Samtidig påvirkes tilførselen av nye boliger. Data for salg av nye boliger høsten 2022 viser det laveste antall solgte nye boliger SØA har registrert. Salget har falt med 2 050 boliger de siste to årene, en nedgang på i overkant av 60 prosent. Sammenlignet med gjennomsnittet de siste 10 årene år er salget nå om lag 40 prosent lavere. Det gjør at vi venter betydelig lavere boligbygging i årene framover. Dette rammer også distriktene sterkere. I distriktskommunene vil også strengere krav til byggeprosjekter fra bankene gjøre det særlig krevende å få gjennomført byggeprosjekter.

Etter vår vurdering, er det en risiko for samfunnsøkonomiske tap ved at nedgang i nyboligsalget blir så kraftig at boligbyggingen blir lavere enn landets boligbehov tilsier. Blir nedgangen i boligbyggingen for sterk, kan landet tape nødvendig kompetanse og bemanning i byggebransjen, det kan oppstå boligknapphet og påfølgende sterk prisøkning om noen år.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

SØA har på oppdrag for Ullensaker kommune analysert hvordan videre befolkningsvekst i og rundt Jessheim by kan påvirke næringsutviklingen i Jessheim og kommunen for øvrig. Ved inngangen til 2022 var rundt 40 000 personer bosatt Ullensaker kommune. Fram mot 2040 tilsier kommunens framskrivinger at antall innbyggere øker til rundt 65 000 personer, de fleste vil bosette seg i og rundt Jessheim sentrum.

Basert på økonomisk teori og analyser av sammenhengen mellom antall innbyggere og antall sysselsatte med arbeidssted i alle norske kommuner. Vi har identifisert dagligvarehandel, butikkhandel i spesialforretninger (faghandel), servering og kultur- og fritidstilbud som lokale næringer der sysselsettingen følger antall bosatte i kommunen. Vi har brukt disse analysene for å beregne hvordan den forventede befolkningsveksten kan påvirke det lokale næringslivet framover. I beregningene kontrollerer vi også for historiske utviklingstrekk i sysselsettingen og produktivitetsutviklingen for hver næringsgruppe.

I beregningene finner vi en effektivitetsgevinst på kundesiden i dagligvarehandelen, der sysselsettingen øker mindre enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det henger også sammen med den generelle produktivitetsutviklingen i dagligvarehandelen, med innføring av effektiviserende teknologi de siste årene. I faghandelen observerer vi en agglomerasjonseffekt, der større kundegrunnlag er attraktivt for virksomhetene og mer mangfoldig tilbud er attraktivt for kunder fra et større omland. I beregningene øker derfor sysselsettingen mer enn befolkningsveksten isolert skulle tilsi. Den samme agglomerasjonseffekten spiller inn i servering og kultur- og fritidstilbud, som også påvirkes av at en økende andel av husholdningenes konsum går til tjenester og opplevelser.

I tillegg til de lokale næringene kan befolkningsveksten bidra til at det blir mer attraktivt å etablere andre typer næringsvirksomhet i og rundt Jessheim, for eksempel kunnskapsbaserte tjenestevirksomheter. Det avhenger imidlertid av kjennetegn ved den kompetansen de som bosetter seg i området besitter, og av konkurransen om denne arbeidskraften med andre deler av Romerike og hovedstadsregionen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2023 Næringslivsanalyse for Jessheim

R13-2022 Norsk økonomi – boligmarkedet, nr. 1 -2022

Norsk økonomi – boligmarkedet er en konjunkturrapport med hovedfokus på det norske boligmarkedet, nasjonalt og regionalt. Norsk- og internasjonal økonomi legger viktige premisser for utviklingen i det norske boligmarkedet. Derfor inneholder rapporten også en konjunkturanalyse og prognoser for norsk økonomi.

Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp etter at smitteverntiltakene ble avviklet på nyåret, og arbeidsledigheten har falt til lave nivåer. Gjeninnhentingseffektene vil avta framover og renteoppgang vil bidra til å kjøle ned økonomien. Krigen i Ukraina og sanksjoner mot Russland forsterker problemer i forsyningskjedene og bidrar til sterk prisvekst, spesielt på energi og råvarer. Dette ventes å dempe veksten i internasjonal økonomi.

I boligmarkedet ble begynnelsen av 2022 preget av sterk boligprisvekst, blant annet som følge av manglende tilgang på bruktboliger. Vi venter at det vil legges ut mange boliger for salg de neste månedene, som vil bidra til å dempe boligprisveksten utover våren. Høyere renter trekker i samme retning. De nærmeste årene venter vi også at økt ferdigstilling av boliger, som følge av godt nyboligsalg under pandemien, bidrar til lavere prisvekst. En kraftig økning i byggekostnadene den senere tiden kan imidlertid bidra til å dempe aktiviteten. Det er betydelige regionale forskjeller, og vi venter høyere boligprisvekst i sentrale strøk, og da særlig i Oslo og omegn.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2022 Norsk økonomi – boligmarkedet, Vol. 15, nr. 1 -2022

R10-2022 Framtidens kompetansebehov i Østfold

På oppdrag fra Viken fylkeskommune har SØA gjennomført en analyse av utviklingstrekk og endringskrefter som påvirker arbeidslivets kompetansebehov i Østfold. Analysen bygger på eksisterende litteratur om samfunnsmessige endringskrefter kombinert med omfattende statistikk om utviklingen i arbeidslivet i Østfold. En regionalisert versjon av Samfunnsøkonomisk analyses nærings- og kompetansemodell er brukt til å framskrive endringer i den regionale næringsstrukturen og de sysselsattes kompetansesammensetning fram mot 2030.

I rapporten framheves demografiske endringer, det grønne skiftet og innføring av ny teknologi i form av digitalisering og automatisering som sentrale endringskrefter som vil påvirke kompetansebehovene i Østfold framover. Alle endringskreftene representerer en kombinasjon av muligheter og utfordringer for sysselsettingen i regionen.

Framover tilsier framskrivingene at det særlig er lokalnæringer, som helse- og omsorgstjenester, offentlig administrasjon, undervisning og bygg og anlegg som driver sysselsettingsveksten framover. I tillegg øker sysselsettingen i IKT-næringene og innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I industrinæringene og detaljhandelen tilsier imidlertid framskrivingene en gradvis sysselsettingsnedgang.

Videre tilsier framskrivingene at det gjennomsnittlige utdanningsnivået blant de sysselsatte øker fram mot 2030. I framskrivingene øker andelen av de sysselsatte som har fullført høyere utdanning fra 35 prosent i 2021 til 41 prosent i 2030. Økningen i utdanningsnivået forklares i hovedsak av endrede kompetansebehov innad i næringsgrupper, men også endringer i næringsstrukturen trekker i retning av økt etterspørsel etter sysselsatte som har fullført høyere utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2022 Framtidige kompetansebehov i Østfold

R3-2022 Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra NHO, KS, Abelia og Nelfo utarbeidet denne rapporten med formål å belyse samfunnsnytten av digitalisering og en digital grunnmur uten flaskehalser (gigabitsamfunnet). Rapporten bygger på omfattende litteraturstudier og intervjuer, samt et regneeksempel for å gi et bilde av hvilke gevinster den digitale grunnmuren kan representere fram mot 2030 i form av vekst i verdiskaping. Rapportens hovedbudskap er at:

• Bredbånd uten flaskehalser muliggjør store nyttevirkninger, men mulighetene er ikke til stede i hele landet

• Vekst i samfunnsnytten forutsetter kapasitetsøkende investeringer

• Økt tempo i bredbåndsutbygging til alle vil øke samlet samfunnsnytte

• For å forsere infrastrukturutbyggingen er det behov for økt offentlig medfinansiering

Samfunnsnytten knyttet til digitalisering og digital infrastruktur uten flaskehalser er stor, men krevende å tallfeste. I denne rapporten har vi to tilnærminger for å tydeliggjøre samfunnsnytten. Vi har et regneeksempel som illustrerer produktivitetsutviklingen som følger av utbygging av digital infrastruktur. I tillegg operasjonaliseres nytten med flere konkrete eksempler på hvordan gigabitsamfunnet bidrar til å løse fire store samfunnsutfordringer. Hvordan gigabitsamfunnet muliggjør løsninger for å møte fire store samfunnsutfordringer er drøftet med en rekke eksempler fra næringslivet og kommunal sektor.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2022 Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet

R1-2021 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

På oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet har SØA kartlagt behovet for og tilbudet av IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, i dag og fram mot 2030. IKT er en basisteknologi som blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, også utenfor IKT-næringene. Mye tyder også på at bruken og behovet har tiltatt de seneste årene, og ytterlige etter utbruddet av Covid-19-pandemien. Dette øker behovet for IKT-kompetanse i arbeidslivet. De siste ti årene har dette behovet gitt utslag i at henholdsvis sysselsettingen i IKT-næringene, sysselsatte med IKT-utdanning og lønnstakere som arbeider i IKT-yrker. Utviklingen i alle disse størrelsene gjenspeiler den samme underliggende trenden om et økende behov for IKT-kompetanse. Samtidig viser en rekke undersøkelser at norske arbeidsgivere melder om vedvarende mangel på IKT-kompetanse. Mangelen på personer med spisskompetanse innen IKT er særlig prekær. Mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap for Norge, fordi IKT-oppgaver har relativt høy verdiskaping.

I 2019 var det 56 000 sysselsatte med IKT-utdanning i norsk arbeidsliv. Antallet med IKT-utdanning har økt fem ganger mer enn den generelle sysselsettingen de siste årene. Samfunnsøkonomisk analyse sin nærings- og kompetansemodell (SØNK) er brukt til å framskrive en realistisk utvikling i næringsstrukturen og arbeidslivets formelle kompetansebehov fram mot 2030. I framskrivingene øker antall sysselsatte med IKT-utdanning til nærmere 100 000 personer i 2030. Det er en økning på 40 000 personer, sammenlignet med 2019. Å dekke behovene for IKT-kompetanse er viktig for den langsiktige produktivitetsutviklingen i økonomien, som blant annet drives av utvikling og implementering av ny teknologi. Med relativt høy verdiskaping er også IKT et relevant område i omstillingen fra en forventet nedgang i petroleumssektoren på lang sikt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover

R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune

På oppdrag fra Ullensaker kommune har SØA analysert dagens næringsstruktur, sannsynlig sysselsettingsutvikling fram mot 2030 og økonomiske ringvirkninger av å etablere en universitetscampus i kommunen. Siden årtusenskiftet har Ullensaker vært blant landets raskest voksende kommuner. Ullensaker er vertskommune for Oslo Lufthavn Gardermoen, og fire av ti sysselsatte i kommunen jobber i direkte eller indirekte tilknytning til flyplassen. Koronapandemiens utbrudd og innføring av smitteverntiltak ga kraftig nedgang i flytrafikken i 2020, og Ullensaker er blant landets hardest økonomisk rammede kommuner.

Framskriving av næringsutviklingen tilsier at koronapandemien får langsiktige virkninger på sysselsettingen i kommunen. Globale prognoser tilsier at flytrafikken først i 2024 vil være tilbake på samme nivå som i 2019. Samtidig er det sannsynlig at digitale møteplasser skaper en permanent reduksjon i antall arbeidsreiser. Det reduserer etterspørselen etter overnatting- og servering ved konferansehotellene ved flyplassen. Ullensaker er likevel innenfor reiseavstand til hovedstadens arbeidsmarkedsregion, og det er rimelig at befolkningsveksten fortsetter. Framskrivingene tilsier derfor vekst i næringer som leverer varer og tjenester til lokalbefolkningen, som helse og omsorg, serveringsnæringen, kultur og andre personrettede tjenester.

Som følge av utfordringene kommunen står overfor, ble det i 2020 vedtatt at næringsutvikling skal være ett av tre satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Målet er et mer variert arbeidsmarked i kommunen, som er mer robust for konjunkturendringer i næringslivet. Særlig ønsker kommunen et større innslag av kunnskapsintensive næringer. Våre beregninger anslår at direkte og indirekte effekter av å flytte OsloMet campus Kjeller til Jessheim, vil innebære om lag 500 flere sysselsatte i kommunen. Samtidig kan universitetscampusen gjøre kommunen mer attraktiv for kunnskapsintensivt næringsliv, som etterspør arbeidskraft med lang formell utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune

R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra NHO framskrevet endringer i kompetansesammensetningen i norsk arbeidsliv fram mot 2040. Teknologi, markedssituasjon og befolkningens preferanser for varer og tjenester skaper gradvise endringer i kompetansebehovet. De siste årene har en økende andel av de sysselsatte fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. I 2040 anslår framskrivingene at 53 prosent av de sysselsatte har fullført høyere utdanning, mot 39 prosent i 2018. Andelen arbeidstakere med grunnskole eller allmennfaglig videregående opplæring som høyeste fullførte nivå faller i framskrivingene. Kompetansesammensetningen endres i hovedsak innad i næringer, som indikerer at endringer i den enkelte virksomhets kompetansebehov for å løse sine oppgaver er sentralt. Avslutningsvis drøfter vi hvilke konsekvenser framskrivingene har for offentlige og private investeringer i utdanning, samt hvilke utfordringer behov for en høy andel arbeidstakere med lang formell utdanning skaper for næringslivet og samfunnet.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger.

R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

SØA og Fafo har i dette prosjektet analysert hvordan ny teknologi og endrede markedsstrukturer påvirker arbeidskraft- og kompetansebehov i varehandelen, herunder konsekvenser for personer som jobber i varehandelen gjennom arbeidsmarkedsrettede tiltak i regi av NAV. I prosjektet kombineres en statistisk analyse med seks casestudier av virksomheter fra ulike segmenter i varehandelen. Framskrivingen basert på historisk sysselsettingsutvikling finner at antall årsverk i varehandelen kan bli redusert med nærmere 10 prosent i 2040, sammenlignet med dagens nivå. Endringene drives av arbeidsbesparende teknologi, som selvbetjeningskasser og mer effektive logistikkløsninger. Det er behov for et minimum av digital kompetanse, men salgsevne og annen sosial kompetanse er fortsatt de viktigste egenskapene for de som skal jobbe i næringen. Varehandelen vil fortsatt fungere som en inkluderingsarena i arbeidslivet, men større konkurranse om jobbene styrker behovet for alternative arenaer for personer som deltar på arbeidsmarkedsrettede tiltak gjennom NAV.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

R7-2019 Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

SØA har utarbeidet et notat som dokumenterer arbeidet med å beregne investeringsbehovet i Oslo kommune for perioden 2018-2040. Det samlede investeringsbehovet er beregnet til 382 milliarder 2017-kroner for perioden 2018-2040. Av dette er 43 prosent investeringer i nye anleggsmidler, 45 prosent knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende kapitalbeholdning og 11 prosent knyttet til kjøp av nye tomtearealer.

Notatet kan lastes ned her: R39-2018 Investeringsbehov i Oslo kommune

R20-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

Sigdal er en av landets største hyttekommuner, og en viktig innfallsport til høyfjellet Norefjell og naturreservatet Trillemarka. Kommunen har imidlertid få arbeidsplasser innen tradisjonelt reiseliv og personrettede tjenester som varehandel og servering tatt folketall og antall hytter i betraktning. SØA har estimert effekter av en forsterket satsing på reiselivet. Analysen tar utgangspunkt i to utviklingsbaner for sysselsetting og bosetting fram mot 2040; basisscenarioet som følger kjente nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og allerede planlagte prosjekter for lokal reiselivsinfrastruktur, og utviklingsscenarioet, som representerer samme videreføring, men med en forsterket satsing på reiseliv. I basisscenarioet er folketallet er ventet å falle fra 3 488 i 2018 til 3 007 personer i 2040. I utviklingsscenarioet er folketallet estimert til 3 362 i 2040, 355 flere enn i basisscenarioet i samme år. Selv om beregningene er forbundet med usikkerhet, anskueliggjør de likevel at en reiselivssatsing kan bidra til folketall utover hva det ellers ville vært og motvirke den ventede befolkningsnedgangen. I rapporten drøftes usikkerhet, effekter på næringssammensetning og alternative utviklingsbaner.

Rapporten kan lastes ned her: R20-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

På oppdrag for Nordland fylkeskommune har SØA vurdert og framskrevet Nordlands framtidige kompetansebehov. Våre konklusjoner framkommer ved å kombinere framskrivinger av arbeidskraftbehov i ulike næringer og yrkesgrupper med framskrivinger av utdanninger i ulike yrkesgrupper. Funnene sees deretter opp mot typiske arbeidsoppgaver i yrkene. En slik kobling gjør det mulig å si mer om arbeidslivets reelle kompetansebehov enn det en framskriving av utdanninger eller sysselsetting alene ville ha gjort. Framskrivingene peker på økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere formelle kompetanser generelt, og fag- og yrkesutdanning spesielt. Framskrivingene viser imidlertid at det fortsatt vil være rom for ufaglært arbeidskraft og opplæring i arbeidslivet, men i et mindre omfang enn i dag. Vi har grunn til å tro at de ufaglærtes arbeidsoppgaver er under endring, bl.a. grunnet ny teknologi. Det tydeliggjør behovet for kontinuerlig oppgradering og oppdatering av kompetanse i arbeidslivet.

Rapporten kan lastes ned her: R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

Helse- og omsorgssektoren utgjør en betydelig og økende del av det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingsutviklingen framover er imidlertid meget usikker. Framtidig sysselsetting av helsepersonell vil påvirkes av flere samfunnsmessige drivkrefter som kan endre både tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Helsedirektoratet laget fire scenarioer for framtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. Prosjektet ser nærmere på hvordan usikkerhet knyttet til det offentliges bruk av arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger og usikkerhet knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren vil påvirke etterspørselen etter og tilbudet av helsepersonell.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

For å kunne planlegge for infrastrukturen som vil bli nødvendig er det nødvendig med gode anslag på vekst i så vel samlet folkemengde som vekst i befolkningsgrupper med bestemte behov. Delutredningen ser nærmere på fundamentale usikkerhetsmomenter i befolkningsframskrivinger for Oslo kommune.

Hele rapporten kan lastes ned her: R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune