For Virke har SØA analysert konsekvensene for byggevarehandelen av en lavkonjunktur i landet generelt, og i byggenæringen spesielt. I tillegg er det gjort en kartlegging og vurdering av offentlige tiltak som kan innføres for å begrense de negative følgende av en slik utvikling. Vi har laget tre alternative scenarier for norsk økonomi og byggevarehandelen, som strekker seg ut 2024. Til å utforme scenariene har vi benyttet en makroøkonometrisk modell for norsk økonomi, NAM. I tillegg har vi laget en tilleggsmodell for byggevarehandelen, der vi beregner omsetning og sysselsetting. I «mellomalternativet» kommer det en rekyl i husholdningenes konsum i år og neste år, og internasjonal etterspørsel tar seg opp. Her faller omsetningen i byggevarehandelen noe i 2021, men fra et rekordhøyt nivå, ytterligere noe i 2023, før det kommer en ny forsiktig oppgang. Sysselsettingen flater ut fra nest år etter en klar nedgang i år. I «høyalternativet» forutsetter vi i tillegg at koronaeffekten i byggevarehandelen ikke forsvinner, og at det skjer varige endringer i folks preferanser som gjør at andelen av husholdningenes konsum som rettes mot byggevarehandelen blir varig høyere enn før koronapandemien. Dette gir høyere omsetning og sysselsetting i byggevarehandelen gjennom hele analyseperioden. I «lavalternativet» forutsetter vi at det ikke kommer en rekyl, og at koronaeffekten i byggevarehendelen er borte i 2022. I dette tilfellet faller omsetningen og sysselsettingen gjennom hele analyseperioden.
Til sist lanserer vi tre offentlige tiltak som kan motvirke en lavkonjunktur i byggevarehandelen: 1) offentlige tilskudd i byggenæringen, 2) Utvidet Enova-tilskudd og 3) ROT-fradrag. Vi drøfter de samfunnsøkonomiske virkningene og rangerer tiltakene i henhold til pluss-minus-metoden. Vi vurderer tiltakenes konsekvens for 1) etterspørsel etter byggevarer, 2) sysselsetting, 3) klimaavtrykk, 4) miljøavtrykk og 5) svart arbeid. Offentlige investeringer i byggenæringen rangeres høyest når en kun tar hensyn til konjunkturstyring, med størst effekt på etterspørsel etter byggevarer og på sysselsetting. Offentlige investeringer er også lettere å dimensjonere opp og ned i tråd med konjunkturene enn de andre tiltakene. I lys av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, rangeres Enova-tilskudd som det beste tiltaket. Det skyldes en stor positiv konsekvens for klima- og miljøavtrykk, som de andre tiltakene har en negativ konsekvens for. ROT-fradrag vurderes høyest med hensyn til virkningen på svart arbeid, men samlet sett rangerer vi dette tiltaket lavest i den samfunnsøkonomiske vurderingen.
Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak