R19-2022 Boligskatt på bredt grunnlag

Skattlegging av bolig opptar de fleste. En av årsakene til dette er at de fleste i Norge, på et eller annet tidspunkt, vil bo i en bolig de selv eier. Bolig er samtidig mer enn en investering, og oppleves av de fleste som et grunnleggende gode som betyr mye for husholdningens opplevde velferd. Hensikten med denne rapporten er å gi leser en bedre forståelse av hvordan ulike land beskatter bolig. Et hovedresultat fra analysen er at de fleste land har lavere skatt på primærboliger enn på andre investeringer.

For å få en god sammenligning, ser vi på hvordan boligskatter virker forskjellig avhengig av om husholdningen tjener lite eller mye, har en rimelig eller dyr bolig, og om de har et stort eller lite lån. Vi sammenligner spesifikt hvordan ulike boligskatter påvirker samlet boligskatt som andel av inntekt for tre husholdningstyper. Videre ser vi på hva som skjer med beskatningen dersom vi endrer forutsetningene rundt boligprisvekst, inflasjon, gjeldsrentefradrag, formueskatt, og kjøp og salg i løpet av eierperioden.

Vi sammenligner boligskatter detaljert i syv utvalgte land, som alle har en relativt stor skattefinansiert offentlig sektor; Norge, Sverige Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania. Boligskattene er mange og omfatter både inntektsskatt, skatt på gevinster ved slag, dokumentavgifter, formuesskatt og eiendomsskatt. Det å sammenligne boligskatter mellom land er derfor ikke trivielt. Hvilken skattearter som er gunstige eller høye varierer mellom land.

Rapporten er utarbeidet for Huseierne og i samarbeid med EY Norge.

Hele rapporten kan lastes ned her: R19-2022 Boligskatt på bredt grunnlag

R15-022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

På oppdrag for Kompetansebehovsutvalget har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) gjennomført et utredningsprosjekt om framtidens høyere yrkesfaglige utdanning. Noe av bakgrunnen for oppdraget er at fagskolesektoren har fått større oppmerksomhet de senere årene. Sektoren har blitt styrket i nyere tid og nåværende regjering ønsker å styrke sektoren ytterligere. Kompetansebehovsutvalget setter fagskolene på dagsorden og la fram sin rapport 14. juni 2022. SØAs utredning inngår som kunnskapsgrunnlag til utvalgets arbeid.

I rapporten presenterer vi tre scenarioer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning og hvordan det former fagskolesektoren. Formålet med en scenariobasert tilnærming til analysen av alternative utviklingsbaner for høyere yrkesfaglig utdanning er å utforske mulighetsrommet for høyere yrkesfaglig utdanning og fagskoler i utdanningssystemet. Vi har valgt ut tre sentrale utdanningspolitiske behov der høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene kan ha en rolle i framtidens norske utdanningssystem:

• Udekkede kompetansebehov i arbeidslivet

• Behov for yrkesrettet høyere utdanning

• Økt konkurranse om arbeidskraften og studentene med en stabil og fallende arbeidsstyrke over tid

I rapporten presenteres tre distinkte scenarioer, der vi rendyrker høyere yrkesfaglig utdannings rolle i utdanningssystemet:

1. Arbeidslivets etter- og videreutdanning

2. Den spesifikke høyere yrkesfaglige utdanningen

3. Høyere yrkesfaglig grunnutdanning

Utredningen er basert på kvalitativ metode, først og fremst dokumentstudier og et arbeidsverksted med deltakere fra Kompetansebehovsutvalget.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2022 Alternativer for framtidens høyere yrkesfaglige utdanning

R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

For Virke har SØA analysert konsekvensene for byggevarehandelen av en lavkonjunktur i landet generelt, og i byggenæringen spesielt. I tillegg er det gjort en kartlegging og vurdering av offentlige tiltak som kan innføres for å begrense de negative følgende av en slik utvikling. Vi har laget tre alternative scenarier for norsk økonomi og byggevarehandelen, som strekker seg ut 2024. Til å utforme scenariene har vi benyttet en makroøkonometrisk modell for norsk økonomi, NAM.  I tillegg har vi laget en tilleggsmodell for byggevarehandelen, der vi beregner omsetning og sysselsetting. I «mellomalternativet» kommer det en rekyl i husholdningenes konsum i år og neste år, og internasjonal etterspørsel tar seg opp. Her faller omsetningen i byggevarehandelen noe i 2021, men fra et rekordhøyt nivå, ytterligere noe i 2023, før det kommer en ny forsiktig oppgang. Sysselsettingen flater ut fra nest år etter en klar nedgang i år. I «høyalternativet» forutsetter vi i tillegg at koronaeffekten i byggevarehandelen ikke forsvinner, og at det skjer varige endringer i folks preferanser som gjør at andelen av husholdningenes konsum som rettes mot byggevarehandelen blir varig høyere enn før koronapandemien. Dette gir høyere omsetning og sysselsetting i byggevarehandelen gjennom hele analyseperioden. I «lavalternativet» forutsetter vi at det ikke kommer en rekyl, og at koronaeffekten i byggevarehendelen er borte i 2022. I dette tilfellet faller omsetningen og sysselsettingen gjennom hele analyseperioden.

Til sist lanserer vi tre offentlige tiltak som kan motvirke en lavkonjunktur i byggevarehandelen: 1) offentlige tilskudd i byggenæringen, 2) Utvidet Enova-tilskudd og 3) ROT-fradrag. Vi drøfter de samfunnsøkonomiske virkningene og rangerer tiltakene i henhold til pluss-minus-metoden. Vi vurderer tiltakenes konsekvens for 1) etterspørsel etter byggevarer, 2) sysselsetting, 3) klimaavtrykk, 4) miljøavtrykk og 5) svart arbeid. Offentlige investeringer i byggenæringen rangeres høyest når en kun tar hensyn til konjunkturstyring, med størst effekt på etterspørsel etter byggevarer og på sysselsetting. Offentlige investeringer er også lettere å dimensjonere opp og ned i tråd med konjunkturene enn de andre tiltakene. I lys av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, rangeres Enova-tilskudd som det beste tiltaket. Det skyldes en stor positiv konsekvens for klima- og miljøavtrykk, som de andre tiltakene har en negativ konsekvens for. ROT-fradrag vurderes høyest med hensyn til virkningen på svart arbeid, men samlet sett rangerer vi dette tiltaket lavest i den samfunnsøkonomiske vurderingen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

Arbeidstakernes kompetanse er en avgjørende innsatsfaktor for all verdiskaping og humankapitalen utgjør den klart største delen av Norges nasjonalformue. SØA har på oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget (KBU) gjennomført en scenarioanalyse med tallfesting av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse. Analysen bygger på fem usikkerheter knyttet til bruk og utvikling av ny teknologi, globalisering og befolkningens preferanser for fritid og klima- og miljøvennlige løsninger som påvirker det samlede sysselsettingsbehovet og kompetansesammensetningen i samfunnet. Ulike kombinasjoner av de fem usikkerhetene omtales som Teknologilandet, Digitale Norge og Nyt Norge.

Rapporten kan lastes ned her: R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

Helse- og omsorgssektoren utgjør en betydelig og økende del av det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingsutviklingen framover er imidlertid meget usikker. Framtidig sysselsetting av helsepersonell vil påvirkes av flere samfunnsmessige drivkrefter som kan endre både tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Helsedirektoratet laget fire scenarioer for framtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. Prosjektet ser nærmere på hvordan usikkerhet knyttet til det offentliges bruk av arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger og usikkerhet knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren vil påvirke etterspørselen etter og tilbudet av helsepersonell.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

For å kunne planlegge for infrastrukturen som vil bli nødvendig er det nødvendig med gode anslag på vekst i så vel samlet folkemengde som vekst i befolkningsgrupper med bestemte behov. Delutredningen ser nærmere på fundamentale usikkerhetsmomenter i befolkningsframskrivinger for Oslo kommune.

Hele rapporten kan lastes ned her: R79-2017 By- og befolkningsscenarier for Oslo kommune

R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge

Rapporten beskriver prosess og resultater av et scenarioprosjekt om framtidens kompetanseetterspørsel. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

• Vil den norske arbeidslivs-modellen styrkes eller svekkes?

• Vil verdens land inngå og følge opp en ambisiøs og forpliktende internasjonal klimaavtale?

De fire scenarioene har fått navnene Grønt mangfold, Forpliktende Norge, Produktive Norge og Frie Norge. Etterspørsel etter kompetanse (studieretning, utdanningsnivå og yrke) framskrives til 2030 for de fire scenarioene.

Rapporten kan lastes ned her: R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge

R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

Rapporten oppsummerer scenarioanalyse om FoU i Buskerud. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

• Vil næringslivet i Buskerud og landet for øvrig klare å omstille seg fra petroleumsbasert aktivitet til annen framtidsrettet aktivitet?

• Vil mellomstore byer vil opprettholde sin attraktivitet framover?

De fire scenarioene har fått navnene Arbeidsomme roboter, Urbant mangfold, En reise verdt og Flittige ingeniører.

Rapporten kan lastes ned her: R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud