R09-2024 Verdien av kulturlivet for Voss

Vossa Jazz, Runhild Heggem

SØA har gjennomført en analyse av verdien kultur og musikalske hendelser har for et lokalsamfunn. Vi har konkretisert det ved å se på verdien av Vossa Jazz og kulturlivet for Voss.

Voss herad har et rikt tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter som inkluderer flere store årlige arrangementer. Intervju vi har gjennomført underbygger at Vossa Jazz er viktig for både innhold og omfang av fritidstilbud i Voss herad. Gjennom den omfattende aktiviteten til Vossa Jazz, blir det et større mangfold av aktiviteter som folk i heradet kan delta i.

I rapporten har vi sett på hva som er verdien av Vossa Jazz og kulturlivet fra flere vinkler. Vår samla vurdering er at Vossa Jazz og andre kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet gjør Voss til et bedre sted å bo og leve, sammenlignet med en situasjon uten slike arrangement.

Hele rapporten kan lastes ned her: R09-2024 Verdien av kulturlivet for Voss

R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

Kulturelle arrangementer kan ha flere typer av ringvirkninger lokalt. De økonomiske ringvirkningene er de som er lettest målbare, men de er ikke nødvendigvis de viktigste. Arrangementene kan også gi positive effekter knyttet til humane, sosiale og kulturelle verdier, de kan ha både positive og negative miljømessige effekter og ha betydning for attraktivitet og byutvikling. For storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har vi undersøkt ringvirkningene fra i alt 10 ulike arrangementer, og basert på dette utformet et verktøy som både byene og arrangører kan bruke for å vurdere hvilke ringvirkninger et arrangement enten har hatt eller kan forventes å få.

Vi har hatt en bred inngang til hva som er et kulturelt arrangement, og inkluderer bl.a. idrettsevenement og ulike typer av kongresser/messer. De ti casene, to i hver by, er: Tons of Rock (musikkfestival, Oslo). Verdens verste menneske (film, Oslo), Palmesus (musikkfestival, Kristiansand), SørCup (fotballcup, Kristiansand), Stavanger kammermusikkfestival (musikkfestival, Stavanger), Norsk oljemuseum (museum, Stavanger), Vill Vill Vest (bransje- og musikkfestival, Bergen), Fjordsteam (folkefest og kulturarvsfestival, Bergen), Trondheim Calling (bransje- og musikkfestival, Trondheim) og Nor-Fishing (messe, Trondheim). Ringvirkningene som vi har kartlagt er kategorisert i syv ulike verdier: økonomiske, humane, sosiale, kulturelle, natur og miljø, fysiske/infrastruktur og politisk.

Ringvirkningene henger til dels sammen med arrangementets formål og hvor kommersiell virksomheten er. Helt kommersielle arrangementer, som for eksempel en messe, kan ha store økonomiske ringvirkninger, men liten betydning for øvrige verdier. Mens ideelle arrangementer kan ha små økonomiske ringvirkninger, men bety mye for eksempel de sosiale og kulturelle verdiene.

De økonomiske ringvirkningene fra arrangørens verdiskaping (lønn og overskudd) og kjøp av varer og tjenester lokalt er nok så like mellom de forskjellige arrangementene og ligger i størrelsesorden 15–25 prosent av omsetningen. Økonomiske ringvirkninger fra tilreisende publikum og/eller deltakere varierer derimot stort, hvor de arrangementer som klarer å tiltrekke seg publikum fra andre steder har de største ringvirkningene. Samtidig er de sosiale, humane og kulturelle verdiene i større grad knyttet til lokalbefolkningens deltakelse i arrangementene. I noen tilfeller kan det dermed være en avveining mellom økonomiske ringvirkninger og øvrige verdier, men det trenger ikke å være slik.

Gjennom prosjektet er det utviklet et verktøy som kan benyttes for å gjøre en vurdering av disse ringvirkningene, og brukes som et hjelpemiddel ved en vurdering av om kommunen skal støtte et arrangement eller ikke.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

R32-2020 Evaluering av Norge som gjesteland på Frankfurter Buchmesse 2019

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert hvorvidt målene for satsingen «Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019» ble nådd. Norge var gjesteland (Guest of Honour) på bokmessen, som er verdens største, i Frankfurt 2019. Gjestelandssatsingen ble organisert som et prosjekt ledet av Norwegian Literature Abroad (NORLA), med et samlet budsjett på 52 millioner kroner. 30 millioner kroner ble gitt som et statlig tilskudd bevilget med like deler over Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet sine budsjetter. Departementene spesifiserte et sett med mål om hvordan satsingen skulle gi positive effekter på utviklingen i kulturelle bransjer i Norge i tilskuddsbrevet til NORLA for 2018, og det er disse målene SØA nå har vurdert oppnåelse på.

Evalueringen er gjennomført ett år etter at bokmessen, hvilket betyr at vi i evalueringen kun kan vurdere måloppnåelse på kort sikt. De langsiktige effektene er uvisse, og spesielt sett i lys av 2020 har vært et svært utfordrende år grunnet koronapandemien, som har påvirket mulighetene for å følge opp gjestelandssatsingen. Evalueringen bygger på intervjuer med mange aktører, og konklusjonene hviler i betydelig grad på funn fra intervjuene samlet sett, sammen med informasjon fra offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

Overordnet finner vi at den statlige satsingen i gjestelandsprosjektet har god måloppnåelse på nesten alle mål, og at de aller fleste aktørene involvert i gjestelandsprosjektet er svært fornøyde. Mange informanter peker blant annet på at gjestelandsatsingen har bidratt til å etablere nye nettverk og styrke eksisterende. Et av målene var at norsk næringsliv var involvert i gjestelandsprosjektet, og vi finner at dette målet kun delvis ble nådd da få næringslivaktører var involvert.

Hele rapporten kan lastes ned her: R32-2020 Evaluering av Norge som gjesteland på Frankfurter Buchmesse 2019

R14-2020 Kartlegging ordninger for internasjonalisering av norsk kunst og kultur

SØA har kartlagt statlig finansierte ordninger der hovedformålet er internasjonalt samarbeid på kunst og kulturfeltet, markedsføring og tilgjengeliggjøring av norsk kunst og kultur i utlandet, samt markedsføring og tilgjengeliggjøring av internasjonal kunst og kultur i Norge på vegne av Kulturrådet. I alt 66 ordninger er omfattet av kartleggingen og disse ordningene forvaltes av i alt 18 ulike aktører, med en estimert samlet økonomisk ramme på 166 millioner kroner i 2019. Kartleggingen anskueliggjør at det er et bredt spekter av ordninger tilgjengelig for kunst og kulturfeltet og at disse forvaltes av mange forskjellige virkemiddelaktører, men at ordningene er relativt små i økonomiske rammer. Ordningene finansieres i all hovedsak over Kulturdepartementets og Utenriksdepartementets budsjetter. Kulturrådet og organisasjonene som inngår i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) er de største virkemiddelaktørene målt i antall ordninger og samlede bevilgninger. Kartleggingen er først og fremst ment som et kunnskapsgrunnlag for Kulturrådet i dets arbeid med internasjonalisering, men kan også være av interesse for utøvende kunstnere, virkemiddelaktører og beslutningstakere. Rapporten inneholder videre forslag til indikatorer som Kulturrådet kan bruke i oppfølging av Kulturrådets internasjonale arbeid.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2020 Kartlegging ordninger for internasjonalisering av norsk kunst og kultur

R9-2020 Kulturelle aktiviters ringvirkninger i Møre og Romsdal

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Østlandsforskning, beregnet de økonomiske ringvirkninger fra utvalgte kulturelle aktiviteter i fylket. I 2019 omfattet dette 9 aktiviteter eller virksomheter: Teatret Vårt, Molde Jazz, Bjørnsonfestivalen, RaumaRock, Norsk Fjellfestival, Høstscena, Parken Kulturhus, Terminalen Byscene og Fjord Cadenza. I tillegg til rent økonomiske effekter, har vi også vurdert den betydning disse aktivitetene kan ha for andre verdier, som lokal trivsel, identitet og attraktivitet. Aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende fra andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt på overnattingssteder, restauranter mv.  (såkalte overrislingseffekter). Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området.  Samtidig er dette ikke nødvendigvis en ønsket strategi alle steder, og må veies opp mot virksomhetens egne mål. En vellykket økning av tilreisende forutsetter at både aktuelle «overrislingsbedrifter» har ledig kapasitet, og at tilbudet til lokalbefolkningen kan opprettholdes uten å bli redusert – verken i omfang og kvalitet. Flere av virksomhetene er viktige arenaer for frivillig arbeid,  og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Rapporten kan lastes ned her: R9-2020 Kulturelle aktiviters ringvirkninger i Møre og Romsdal

R3-2020 Økonomiske ringvirkninger av festivaler i Gjøvik kommune

På oppdrag for Byen vår Gjøvik har SØA gjennomført ringvirkningsanalyser av utvalgte arrangementer i Gjøvik kommune, herunder Akevittfestivalen (inklusive Mætt ta mat), Gjøvik Byfest, Sommerslagere og Fredvikafestivalen. Vi har beregnet den direkte verdiskapingen fra de fire festivalene til snaut 3 millioner kroner. De indirekte virkningene fra underleverandører har vi beregnet til drøyt 2 millioner kroner. Alle virksomhetene vi har analysert er publikumsrettet, og i den grad de evner å tiltrekke seg publikum fra andre steder enn lokalsamfunnet vil også dette bidra til verdiskaping lokalt. Dette skjer gjennom at tilreisende publikum bruker penger på overnatting, mat og andre innkjøp. Denne type ringvirkninger kalles gjerne overrislingseffekter. For de fire festivalene har vi beregnet overrislingsvirkningene til mellom 12 – 15 millioner kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R3-2020 Økonomiske ringvirkninger av festivaler i Gjøvik kommune

R1-2019 Ringvirkninger av kulturelle aktiviteter i Møre og Romsdal

På oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune har Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Kunnskapsverket og Østlandsforskning, utarbeidet en metode for å beregne økonomiske ringvirkninger fra kulturelle aktiviteter. Metoden er deretter testet ut på 6 publikumsrettede kulturelle aktiviteter i fylket: Operaen i Kristiansund, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival, Nordic Light, Lady Arbuthnott, Herøyspelet (Kongens ring) og Giskespelet. Disse aktivitetene bidrar til økonomisk verdiskaping i andre lokale virksomheter gjennom innkjøp av varer og tjenester fra disse, og gjennom at de tiltrekker seg besøkende frå andre steder som bruker penger på for eksempel overnatting, servering og shopping. Hvor store ringvirkninger aktiviteten har avhenger derfor av hvor mye av innkjøpene som gjøres lokalt, hvor stort tilreisende publikum man har og hvor mye penger disse tilreisende legger igjen lokalt. Også om flere av de aktivitetene som vi har analysert allerede har høye ringvirkninger så er det et potensial for alle å øke disse gjennom å øke innkjøpene fra lokale leverandører og bygge opp kompletterende tilbud som betyr at de besøkende blir lengre i området. Vel så viktig som de økonomiske bidragene er de andre verdiene som aktivitetene bidrar med. De er viktige arenaer for frivillig arbeid og de kan være med på å få frem nye talenter. De bidrar også gjennom å bygge lokal identitet, omdømme og attraktivitet.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2019 Ringvirkninger av kulturelle aktiviteter i Møre og Romsdal