Indikatorutvikling

R34-2023 LOs boligindeks

I denne rapporten beregner vi kjøpekraft i boligmarkedet for tre ulike husholdninger: (I) en husholdning med to voksne og to barn, (II) en husholdning med to voksne uten barn og (III) en singelhusholdning. I de to første husholdningene er de to voksne en helsefagarbeider i deltidsstilling (75 prosent) og en tømrer i heltidsstilling. Den siste husholdningen består av en helsefagarbeider, i samme deltidsstilling.

Med kjøpekraft i boligmarkedet mener vi hvor stor andel av omsatte boliger i et bestemt år og/eller område husholdningene har råd til, for et gitt boligbudsjett. Boligbudsjettet bestemmes av hvor mye husholdningen kan låne samt eventuelle oppsparte midler. Vi har i denne rapporten beregnet hva husholdningenes boligbudsjett er hvis hele boligen lånefinansieres (ingen oppspart egenkapital).

I 2023 har paret med to barn råd til 16 prosent av de omsatte boligene i Norge. Til sammenlikning er 62 prosent av de omsatte boligene innenfor boligbudsjettet til paret uten barn. Utgifter forbundet med to barn reduserer dermed kjøpekraften til en firedel av hva den er med samme inntekt, men ingen barn. En enslig helsefagarbeider i deltidsstilling har råd til 8 prosent av omsatte boliger.

Alle husholdningstypene har opplevd fall i kjøpekraften, sammenliknet med 2015 (året boliglånsforskriften ble innført). Reduksjonen er størst for husholdningen med to voksne og to barn. Forbruks- og boutgifter har økt mer enn inntektene, og husholdningene sitter igjen med mindre til å betjene gjeld nå enn hva de gjorde før. På toppen kommer økte renter, som reduserer hvor stor gjeld husholdningene klarer å betjene. Svakere betjeningsevne og høyere boligpriser gir svakere kjøpekraft i boligmarkedet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R34-2023 LOs boligindeks

R30-2022 Resultatanalyse 2023

Forskningsrådet har engasjert SØA og Møreforsking for å innhente, sammenstille og analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Den sentrale datakilden er gjennomføring av årlige spørreundersøkelser til ansvarlige for prosjekter som ble avsluttet for ett og fire år siden. Spørreundersøkelsesdata knyttes til andre datakilder og suppleres med intervju.

Årets resultatanalyse dekker prosjekter som ble avsluttet i 2018 eller 2022 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2023 Resultatanalyse 2023

Klikk her for tilgang til data fra spørreundersøkelsene.

Dette er den tredje rapporten som SØA og Møreforsking har utarbeidet i samarbeid. De to foregående rapportene er tilgjengelig her:

R25-2023 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2022

Boligvennlighetskåringen rangerer norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging, og inkluderer 119 kommuner - alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt enkelte mindre kommuner hvor boligbyggelag opererer.

Stavanger er den mest boligvennlige kommunen i 2022 i storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, foran henholdsvis Kristiansand og Sandefjord. Når vi ser på temakåringene, er Drammen også årets tilrettelegger mens Kristiansand er årets boligbygger. Drammen er årets klatrer blant storkommunene, med en forbedring på hele 10 plasser på hovedindeksen fra 2021 til 2022.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Levanger på førsteplass, etterfulgt av Vestre Toten og Ringsaker på henholdsvis andre og tredjeplass. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Verdal er årets boligbygger.

Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2023 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2022

R22-2023 Bokostnadsindeksen for leiligheter - 2022

Bokostnadsindeksen for leiligheter beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en husholdning som bor i en 70 kvadratmeter leilighet i de seks byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen for 2022, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2023-2026.

Fra 2021 til 2022 økte bokostnadene med 22 prosent. Størst har økningen vært i rentekostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 44 prosent og 19 362 kroner. Økningen kommer som en følge av en klar renteoppgang gjennom året. Det har også vært en økning i utgifter til eiendomsskatt (med 14 prosent), kommunale avgifter (5 prosent), forsikring (4 prosent), vedlikehold (1 prosent) og energikostnader (0,4 prosent). Energikostnadene var uendret i 2022.

Det er stor variasjon i bokostnadene mellom byene. Byen med de høyeste bokostnadene er Oslo, der de beregnede bokostnadene for en leilighet på 70 kvadratmeter var på 129 275 kroner i 2022. Lavest var bokostnadene i Stavanger og Kristiansand, med henholdsvis 92 428 og 91 389 kroner. Imellom finner vi Tromsø med 97 518 kroner, Bergen med 101 499 kroner og Trondheim med 103 183 kroner.

I 2023 og 2024 venter vi en økning i bokostnadene på henholdsvis 41 og 15 prosent. Økte rentekostnader bidrar klart mest, med en økning på henholdsvis 76 og 19 prosent de to årene. Det skyldes en klar økning i rentenivået. Økte kommunale avgifter, eiendomsskatt og utgifter til forsikring bidrar også til å trekke opp bokostnadene de neste årene. Vi venter en liten nedgang i energikostnadene og utgifter til vedlikehold fra det høye kostnadsnivået i fjor.

Videre utover prognoseperioden venter vi at lavere rente vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose en nedgang på 3 prosent i 2025 og 7 prosent i 2026. Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning med en leilighet på 70 kvadratmeter være 165 583 kroner i 2026. Dette er hele 47 prosent høyere enn i 2022.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2023 Bokostnadsindeksen for leiligheter - 2022

R21-2023 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger - 2022

Bokostnadsindeksen beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen for 2022, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2023-2026.

Fra 2021 til 2022 økte bokostnadene med 13 prosent. Størst har økningen vært i rentekostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 41 prosent og 15 232 kroner. Økningen kommer som en følge av en klar renteoppgang gjennom året. Det har også vært en økning i utgifter til kommunale avgifter (med 5 prosent), forsikring (4 prosent), eiendomsskatt (2 prosent) og vedlikehold (1 prosent). Økningen i bokostnadene i 2022 ble dempet av en nedgang på 1 prosent i energikostnader.

Det er store regionale forskjeller. I 2022 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 199 000 kroner. De laveste bokostnadene finner vi i kommuner i Troms og Finnmark, der Hasvik, Nesseby og Dyrøy har de aller laveste bokostnadene, på i underkant av 100 000 kroner.

I 2023 og 2024 venter vi en økning i bokostnadene på henholdsvis 23 og 12 prosent. Økte rentekostnader bidrar klart mest, med en økning på henholdsvis 74 og 19 prosent de to årene. Det skyldes en klar økning i rentenivået. Økte kommunale avgifter, eiendomsskatt og utgifter til forsikring bidrar også til å trekke opp bokostnadene de neste årene. Vi venter en liten nedgang i energikostnadene og utgifter til vedlikehold fra det høye kostnadsnivået i fjor.

Videre utover prognoseperioden venter vi at lavere rente vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose er en nedgang på 1 prosent i 2025 og 4 prosent i 2026. Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter være 189 197 kroner i 2026. Dette er hele 30 prosent høyere enn i 2022.

Hele rapporten kan lastes ned her: R21-2023 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger 2022

R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende virksomhet i hele landet. Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet verdiskaping gjennom flere gode gründere, bidra til at Norge får flere vekstkraftige virksomheter og flere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge skal prioritere aktiviteter som gir størst mulig effekt på verdiskapingen i næringslivet. Selskapet skal rapportere på effekter av egen virksomhet gjennom resultater fra mål- og resultatstyringssystemet (MRS), herunder effektmålinger, kundeeffektundersøkelser og evalueringer.

Effektmålingene av Innovasjon Norges innsats bekrefter at Innovasjon Norge bidrar til mervekst for sine kunder. Det er særlig støtten til gründere under innovasjonsoppdraget som ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp den samlede effekten for hele porteføljen. Våre funn tyder på at det i all hovedsak er de første tre årene etter mottatt støtte at Innovasjon Norges kunder opplever statistisk og økonomisk signifikant mervekst. Videre finner vi at de estimerte effektene er større i perioden 2014-2021, som omfatter Innovasjon Norges særlige satsing på gründere.

Rapporten presenterer resultatene av siste effektmåling gjort i vår prosjektperiode, metodisk tilnærming og kategorisering av Innovasjon Norges virkemidler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

Kulturelle arrangementer kan ha flere typer av ringvirkninger lokalt. De økonomiske ringvirkningene er de som er lettest målbare, men de er ikke nødvendigvis de viktigste. Arrangementene kan også gi positive effekter knyttet til humane, sosiale og kulturelle verdier, de kan ha både positive og negative miljømessige effekter og ha betydning for attraktivitet og byutvikling. For storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har vi undersøkt ringvirkningene fra i alt 10 ulike arrangementer, og basert på dette utformet et verktøy som både byene og arrangører kan bruke for å vurdere hvilke ringvirkninger et arrangement enten har hatt eller kan forventes å få.

Vi har hatt en bred inngang til hva som er et kulturelt arrangement, og inkluderer bl.a. idrettsevenement og ulike typer av kongresser/messer. De ti casene, to i hver by, er: Tons of Rock (musikkfestival, Oslo). Verdens verste menneske (film, Oslo), Palmesus (musikkfestival, Kristiansand), SørCup (fotballcup, Kristiansand), Stavanger kammermusikkfestival (musikkfestival, Stavanger), Norsk oljemuseum (museum, Stavanger), Vill Vill Vest (bransje- og musikkfestival, Bergen), Fjordsteam (folkefest og kulturarvsfestival, Bergen), Trondheim Calling (bransje- og musikkfestival, Trondheim) og Nor-Fishing (messe, Trondheim). Ringvirkningene som vi har kartlagt er kategorisert i syv ulike verdier: økonomiske, humane, sosiale, kulturelle, natur og miljø, fysiske/infrastruktur og politisk.

Ringvirkningene henger til dels sammen med arrangementets formål og hvor kommersiell virksomheten er. Helt kommersielle arrangementer, som for eksempel en messe, kan ha store økonomiske ringvirkninger, men liten betydning for øvrige verdier. Mens ideelle arrangementer kan ha små økonomiske ringvirkninger, men bety mye for eksempel de sosiale og kulturelle verdiene.

De økonomiske ringvirkningene fra arrangørens verdiskaping (lønn og overskudd) og kjøp av varer og tjenester lokalt er nok så like mellom de forskjellige arrangementene og ligger i størrelsesorden 15–25 prosent av omsetningen. Økonomiske ringvirkninger fra tilreisende publikum og/eller deltakere varierer derimot stort, hvor de arrangementer som klarer å tiltrekke seg publikum fra andre steder har de største ringvirkningene. Samtidig er de sosiale, humane og kulturelle verdiene i større grad knyttet til lokalbefolkningens deltakelse i arrangementene. I noen tilfeller kan det dermed være en avveining mellom økonomiske ringvirkninger og øvrige verdier, men det trenger ikke å være slik.

Gjennom prosjektet er det utviklet et verktøy som kan benyttes for å gjøre en vurdering av disse ringvirkningene, og brukes som et hjelpemiddel ved en vurdering av om kommunen skal støtte et arrangement eller ikke.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2023 Ringvirkninger av kulturelle arrangementer

R2-2023 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2021

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) utviklet Boligvennlighetskåringen. Boligvennlighetskåringen rangerer norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging, og inkluderer 119 kommuner - alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere samt enkelte mindre kommuner hvor boligbyggelag opererer.

Sandefjord er den mest boligvennlige kommunen i 2021 i storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, foran henholdsvis Bergen og Kristiansand. Når vi ser på temakåringene, er Sandefjord også årets tilrettelegger mens Kristiansand er årets boligbygger. Ålesund er årets klatrer blant storkommunene, med en forbedring på hele 7 plasser på hovedindeksen fra 2020 til 2021.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Levanger på førsteplass, etterfulgt av Verdal og Rana på henholdsvis andre og tredjeplass. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Bamble er årets boligbygger. Halden er årets klatrer i Norges-kåringen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2023 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner 2021

R35-2022 Barometer for grønn maritim forskning

Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking har utarbeidet et barometer for Forskningsrådets grønne maritime forskning. Barometeret omfatter data på kvalitative og kvantitative indikatorer med utgangspunkt i prosjekter som har vært aktive i perioden 2018-2022.

Forskningsrådet har bevilget 1 mrd. 2021-kroner til 117 grønne maritime prosjekter i perioden 2018-2022. Det har vært en vekst i Forskningsrådets satsing på grønn maritim forskning i perioden, indikert ved antall pågående prosjekter og utbetalte bevilgninger per år. Utbetalte bevilgninger som andel av Forskningsrådets samlede utbetalinger har også økt i perioden.

Forskningsrådet understøtter grønne maritime prosjekter i ulike faser av et utviklings- og kommersialiseringsforløp og blant ulike aktører i forsknings- og innovasjonssystemet. Barometeret omfatter forskerdrevne prosjekter, innovasjonsprosjekter, doktorgradsprosjekter, forskningssentre og FoU-infrastrukturprosjekter.

Mange av prosjektene er fremdeles pågående, men data for prosjekter som er avsluttet indikerer at forskningsprosjektene styrker grønn omstilling i skipsfarten og i norske maritime næringer. De ulike forskningsprosjektene vil hver for seg og samlet representere kunnskapsmessige byggeklosser i arbeidet med å gjøre skipsfarten mer bærekraftig. Men det er krevende å tallfeste utslippsreduksjoner fra de enkelte prosjekter og mye gjenstår. Det å nå de ambisiøse utslippsmålene i sektoren vil betinge at ulike teknologier og løsninger tas i bruk samtidig.

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2022 Barometer for grønn maritime forskning

R23-2022 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

Bokostnadsindeksen beregnes på oppdrag for Huseierne og viser hvordan bokostnadene utvikler seg over tid for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. I denne rapporten oppdaterer vi bokostnadsindeksen med tall for 2021, og vi lager en prognose for utviklingen i bokostnadene i perioden 2022-2025.

Fra 2020 til 2021 økte bokostnadene med 12 prosent. Det har vært en økning i fem av kostnadselementene. Størst har økningen vært i energikostnadene, både i prosent og i kroner, med henholdsvis 89 prosent og 12 676 kroner. Hovedforklaringen på dette er svært høye kraftpriser i 2021, mens kraftprisene var svært lave i 2020. Det har også vært en økning i utgifter til vedlikehold (med 13 prosent), eiendomsskatt (6 prosent), forsikring (4 prosent) og kommunale avgifter (3 prosent). Rentekostnadene trakk i motsatt retning, med en nedgang på 10 prosent.

Det er store regionale forskjeller. I 2021 var bokostnadene høyest i Oslo, med om lag 174 000 kroner. Det er særlig rentekostnader og energikostnader som trekker opp i Oslo. De laveste bokostnadene finner vi i kommuner i Finnmark, der Hasvik, Nesseby og Bardu skiller seg ut med de laveste bokostnadene, i overkant av 90 000 kroner.

Vi venter en tydelig økning i bokostnadene i 2022, på 18 prosent samlet og med oppgang i alle kostnadselementene. Økte rentekostnader bidrar klart mest. Det skyldes en klar økning i rentenivået, mens gjelden ventes å endres relativt lite. Energikostnadene trekker også opp, med en økning på 11 prosent sammenlignet med det allerede høye prisnivået i 2021. Videre venter vi en økning i utgifter til vedlikehold (6 prosent), kommunale avgifter (6 prosent), forsikring (4 prosent) og eiendomsskatt (2 prosent).

Også i 2023 venter vi en klar økning i bokostnadene drevet av økte rentekostnader. Neste år er rentekostnadene ventet å øke med hele 46 prosent. Høyere kommunale avgifter (5 prosent) og forsikring (4 prosent) bidrar også til økning i bokostnadene neste år, mens vi venter at utgiftene til vedlikehold (ned 3 prosent), energikostnader (ned 2 prosent) og eiendomsskatt vil falle noe (ned 3 prosent).

Videre utover prognoseperioden venter vi at noe lavere rente og en moderat nedgang i kraftprisene (men fortsatt høyt prisnivå historisk) vil bidra til å redusere bokostnadene noe. Samlet tilsier vår prognose er en nedgang på 4 prosent i 2024 og 2 prosent i 2025.

Hele rapporten kan lastes ned her: R23-2022 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

På oppdrag fra LO har SØA analysert hvordan virksomheter driver med kompetanseutvikling i praksis, og hvorvidt det er behov for mer kompetanseutvikling i utvalgte deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidsmarkedet blir mer og mer kunnskapsintensivt, at det stilles høyere krav til formell utdanning i flere yrker og at den teknologiske utviklingen bidrar til en endring i oppgaver for arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at kompetanseutvikling vil bli enda viktigere framover.

I lys av at det både finnes faktorer som hemmer og fremmer kompetanseutvikling, drøfter vi i denne rapporten følgende spørsmål:

  1. I hvilken grad er kompetanseutviklingen som foregår i arbeidslivet samfunnsøkonomisk optimal?

  2. I hvilken grad og på hvilken måte foregår kompetanseutvikling i arbeidslivet i dag, særlig i næringer med lav formell utdannelse?

  3. I hvilken grad oppstår det barrierer som forhindrer kompetanseutvikling?

Rapporten er basert på kvalitativ metode, med dokumentstudier og intervjuer med aktører i privat og offentlig sektor.

Hovedfunnet fra rapporten er at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av kompetanseutvikling, men det finnes fortsatt en rekke barrierer som trolig hindrer optimale investeringer i kompetanse.  Vi anser det derfor som svært viktig at kompetanseutvikling fortsetter å være et sentralt punkt i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass.

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2022 Kompetanseinvesteringer i arbeidslivet – behov for mer?

Notat 09-2022 Indikatorer Horisont Europa og ERA

Samfunnsøkonomisk analyse AS har utarbeidet et forslag til indikatorer for oppfølging av den norske strategien for deltagelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet (ERA). Indikatorsettet skal være enkelt å administrere og formidle. Vi har søkt etter og foreslått kvantitative, objektive og relevante indikatorer for målene i strategien basert på data som er og forventes å fortsatt være tilgjengelig framover. Indikatorsettet inkluderer returandelen, men også andre indikatorer som sammen og alene vil gi betydelig informasjon om norske aktørers oppfølging av strategien. Vi forventer at det vil være mulig å framskaffe data på disse indikatorene, men det kan være behov for noe bearbeiding for å få data på en form som gjør det mulig å følge endringer over tid. Indikatorsettet kan vurderes suppleres med indikatorer basert på ny datainnhenting eller større databearbeiding. Slike indikatorer er merket med (NY) i tabellen. Vi har også omtalt et fåtall indikatorer som kan vurderes som en form for varsling. Disse er merket (V) i tabellen. Selv om indikatorsettet er omfattende, vil det alene ikke gi inngående informasjon om alle sider ved det norske forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa, virkninger av de enkelte prosjektene eller virkemiddelapparatets arbeid.

Hele notatet kan lastes ned her: Notat 09-2022 Indikatorer Horisont Europa og ERA

R7-2022 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner

Boligvennlighetskåringen er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag fra NBBL. Det er en rangering av 119 norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging. Dette er alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere, samt 10 mindre kommuner med boligbyggelag.

Målet med Boligvennlighetskåringen er at den skal være et nyttig verktøy for aktørene i boligmarkedet. Den kan skape grunnlag for dialog, læring på tvers av kommuner, samarbeid og forbedring. Ikke minst kan indeksen være et hjelpemiddel for kommunene til å kartlegge hvor innsatsen bør settes inn for å kunne gi innbyggerne et best mulig boligtilbud.

Det er samlet inn et stort indikatorsett for alle norske kommuner, som er vurdert etter kriteriene målbarhet, objektivitet og relevans. 16 indikatorer ble til slutt inkludert i indeksen. 9 av de 16 indikatorene er såkalte referansemålinger som er laget ved hjelp av regresjon. Denne metoden tar høyde for ulike forutsetninger kommunene har for boligvennlighet når det kommer til sentralitet, befolkningens størrelse, vernet landareal, kompleksitet og medianinntekt.

Indikatorene vektes deretter sammen til de to temaindeksene tilrettelegging og boligbygging.

A - Tilrettelegging handler om hvordan kommunene tilrettelegger for at det kan bygges boliger.

B - Boligbygging handler om at boligene faktisk blir bygget.

Til sist vektes temaindeksene sammen til Boligvennlighetskåringen, som måler hvor godt kommunene samlet sett tilrettelegger for og faktisk oppnår tilstrekkelig boligbygging.

I storkommune-kåringen, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge, er Kristiansand den mest boligvennlige kommunen, foran Sandnes, og Bergen og Bodø på en delt tredjeplass. Kristiansand er på topp tre på begge temaindeksene i storkommune-kåringen. Når vi ser på temakåringene, er Sandnes årets tilrettelegger og Tromsø årets boligbygger.

I Norges-kåringen, som inkluderer alle de 119 kommunene, finner vi Vestre Toten på toppen, etterfulgt av Rakkestad og Levanger. I Norges-kåringen stikker Modum av med tittelen årets tilrettelegger, mens Levanger er årets boligbygger.

Boligvennlighetskåringen er i denne rapporten beregnet for 2020, slik at kommunene kan sammenliknes i henhold til de ulike indikatorene, temaindeksene og hovedindeksen for dette året. Når undersøkelsen gjennomføres neste gang, vil vi få tall som viser utviklingen i boligvennlighet i kommunene over tid. Neste gang vil vi dermed også kunne kåre årets klatrere – de kommunene som har forbedret boligvennligheten mest fra året før.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2022 Boligvennlighetskåringen for norske kommuner

R5-2022 Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført et forprosjekt for Bane NOR der vi drøfter fortettingsvirkninger ved byutvikling og lokaliseringsgevinster i forbindelse med nyboligprosjekter i knutepunkter. Siden 1990-tallet har det vært en økning i befolkningsandelen som bor i tettbebygde strøk. Denne fortettingen av bomiljø fører med seg miljømessige, sosiale og økonomiske effekter. For beboere vil konkrete effekter av å bo nære knutepunkt, være kortere reisetid til jobb, økte jobbmuligheter, et større tilbud av varer og tjenester, samt en mulighet for høyere lønnsnivå som følge av økt produktivitet. Sammenlagt representerer disse effektene en lokaliseringsgevinst forbundet med å bo nære knutepunkt.  Denne lokaliseringsgevinsten gjør at flere har ønske om å bo sentralt, og boliger i sentrale områder har derfor jevnt over høyere pris enn tilsvarende boliger lokalisert mer perifert. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en enkel modell som tallfester et anslag på lokaliseringsgevinsten, ved differansen mellom folks betalingsvillighet for boligene i et nytt prosjektet ved et knutepunkt, og betalingsvillighet for å bo et «gjennomsnittlig sted» i samme kommune. I beregningene benyttes statistikk fra Samfunnsøkonomisk analyses nyboligstatistikk ECON Nye boliger samt SSB. Det skisseres også et opplegg for å videreutvikle modellen med blant annet en hedonisk prismodell som kan tallfeste hvor mye ulike attributter ved en bolig påvirker markedsprisen. Det vil også være mulig å beregne en kontinuerlig kurve som viser hvordan prisen på en bolig øker med reduksjon i reiseavstand fra et gitt knutepunkt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2022 Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter

R27-2021 Evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights

På oppdrag for Arbeidstilsynet har SØA gjennomført en evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights. Kampanjen er rettet mot utenlandske arbeidstakere, og har som mål å sette dem i stand til å kjenne til sine rettigheter og oppfylle sine plikter. Slik kan omfanget av arbeidslivskriminalitet reduseres. For å oppnå dette er det utviklet en nettside med oversikt over gjeldende lover og regler i arbeidslivet på målgruppens språk, og det er brukt målrettet promotering på Facebook og relevante nettsider for å nå ut til målgruppen.

I evalueringen har vi benyttet statistikk om målgruppen og kampanjen, i tillegg til spørreundersøkelse og intervju med kampanjens målgruppe. Kampanjen har nådd ut til tre fjerdedeler av målgruppen, og oppnådd om lag dobbelt så høy andel klikk sammenlignet med gjennomsnittet for alle kampanjer. I spørreunderundersøkelsen svarer om lag 85 prosent at innholdet var forståelig og at nettsiden var enkel å bruke. Videre svarer 80 prosent av respondentene at det var viktig for deres forståelse at informasjonen ble gitt på deres eget språk. Om lag 75 prosent opplevde informasjonen som relevant for dem, og overordnet er det et godt samsvar mellom informasjonen målgruppen opplever å ha behov for og informasjonen som gis på nettsiden. Hele 30 prosent av respondentene svarer at de gjennom informasjon fra kampanjen oppdaget brudd på norske lover og regler ved sin nåværende arbeidsplass. Av disse svarer hele 66 prosent at de enten har eller planlegger å gjøre noe for å bedre sin situasjon. Hvis deres forsøk lykkes, er det sannsynlig at kampanjen bidrar til redusert omfang av arbeidslivskriminalitet.

Selv om kampanjens måloppnåelse er høy, avdekker evalueringen enkelte forbedringspunkter. Dette er i hovedsak knyttet til fortsatt mangel på relevant informasjon på målgruppens språk. Kampanjen inneholder kun en kort oversikt over hvert tema, mens ytterligere informasjon typisk er tilgjengelig på norsk eller engelsk. Det anbefales derfor å fortsette arbeidet med å oversette særlig relevant informasjon på flere språk og utforme informasjon med klart språk slik at automatiske oversettere fungerer best mulig. Videre er det viktig å bemerke at målrettet informasjon bør benyttes sammen med andre virkemidler for å oppnå størst effekt på omfanget av arbeidslivskriminalitet. For eksempel flere tilsyn og et tettere tverretatlig samarbeid.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2021 Evaluation of the campaign Know Your Rights

R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av tilskuddsordningen Kompetansepiloter. Målet med ordningen er å identifisere og mobilisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak, samt koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Kompetansepiloter er et program som skal stimulere etterspørselssiden av kompetanseutvikling. Alle fylkeskommunene, med unntak av Oslo, omfattes av ordningen.

Fordi de fleste prosjektene under programmet nylig er startet opp, har denne rapporten til hovedhensikt å undersøke status og planlagt framgang i prosjektene. Videre beskriver vi kjennetegn ved pilotene, elementer ved pilotene som for oss framstår som en positiv tilnærming for å nå målet med ordningen, samt utfordringer som prosjektlederne opplever ved oppstart av prosjektet.

Vi benytter flere typer metoder i følgeevalueringen. Denne rapporten er den første av flere rapporteringer vi gjør i programperioden. Sluttrapporten leveres vinteren 2024. Funnene i denne rapporten baserer seg i hovedsak på intervjudata og litteraturstudie. Den innledende gjennomgangen er imidlertid viktig for en full forståelse av hvordan prosjektene er ment å virke (intervensjonslogikk) og som grunnlag for utvikling av indikatorer som måler aktiviteter, resultater og effekter av programmet. En formell analyse og rapportering av aktiviteter og resultater kommer i etterfølgende rapporter underveis i programperioden og ved programmets slutt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

Sluttrapport for følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

hand-elderly-woman-wrinkles-black-and-white-54321.jpeg

Fafo, SØA og Ipsos har lansert siste rapport i forbindelse med evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen ble vedtatt i Stortinget i april 2016 og var virket fram til og med 2020. I 2017 fikk Fafo sammen med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos i oppdrag fra Helsedirektoratet å evaluere opptrappingsplanen. Evalueringen er basert på et bredt spekter av datainnhentingsmetoder herunder intervju, erfaringssamlinger, case-studier samt et omfattende indikatorsett bestående av kvantitative data. I perioden er det gitt ut årlige statusrapporter. I sluttrapporten viser vi at det på mange områder har vært en betydelig utvikling på rusfeltet i perioden. Vi har sett mer brukerorientering i tjenestene, lavere terskel og større tilgang til tjenester. Samtidig er det store kommunale variasjoner, og på noen områder er det fortsatt store utfordringer. Resultatrapporten har derfor fått tittelen «Et tjenesteområde i utvikling». 

Sluttrapport i kort og lang form, web-lansering og tidligere rapporter er tilgjengelig her.

Følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

hand-elderly-woman-wrinkles-black-and-white-54321.jpeg

Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos følger arbeidet med opptrappingsplanen for rus. Evalueringen er både en følgeevaluering og en sluttevaluering. Målet med sluttevalueringen er å se i hvilken grad iverksatte tiltak har ført til et bedre tilbud til personer som er i ferd med eller som allerede har utviklet rusmiddelproblemer, samt evaluere i hvilken grad tilbudet til pårørende har blitt styrket i planperioden. I følgeevalueringen er hensikten å undersøke hvorvidt organiseringen av arbeidet og oppfølgingen av oppfølgingsplanen med iverksatte tiltak er hensiktsmessig for å nå planens mål og delmål.

Følgeevalueringen startet i 2017 og den fjerde rapporten ble lansert desember 2020. I rapporten pekes det bl.a. på en vekst i årsverk innen kommunalt psykisk helse og rusarbeid, og at tjenesten er blitt mer brukerorienterte og tilgjengelige. Likevel er det vanskelig å finne at opptrappingsplanen har bedret livskvalitet for personer med rusrelaterte problemer. Evalueringsteamet skal avgi sin sluttevaluering i 2021.

Rapporter:

Innspill til boligsosial temperaturmåler

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken gitt innspill til mulige indikatorer til et verktøy som gir Husbanken mulighet til å monitorere situasjonen for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal også kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv.). Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Innspill til boligsosial temperaturmåler.

R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen

SØA har på vegne av kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2019 gjennomført en nullpunktmåling av regionreformen. Regjeringens overordnede målsetting med regionreformen er at den skal gi en positiv samfunnsutvikling i hele landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Mer spesifikt har reformen fire mål:

  • Styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler

  • Større fylkeskommuner som kan samhandle bedre med regional stat

  • Gi økt kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og kunne påta seg nye oppgaver

  • Styrke fylkeskommunen som en demokratisk arena

Nullpunktmålingen legger grunnlaget for å evaluere reformens måloppnåelse på et senere tidspunkt, ved at vi har identifisert en rekke indikatorer som sier noe om måloppnåelse mot reformens fire mål. Rapporten gir også et bilde av status i fylkeskommunen per 2019 for de utvalgte indikatorer.

Klikk her for å lese KMDs omtale av rapporten. Rapporten kan lastes ned her: R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen.