R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

På oppdrag fra arbeidstilsynene i Litauen og Norge har SØA og Fafo evaluert måloppnåelsen i det bilaterale samarbeidet mellom de to arbeidstilsynene i perioden 2019–2024. Evalueringen er basert på dybdeintervjuer med personer som har deltatt i prosjektet.

Samarbeidet har vært finansiert gjennom EØS-midlene har bestått av flere aktiviteter som vi har kategorisert i fem grupper:

• Seminarer for å dele kunnskap og beste praksis om trepartssamarbeid og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

• Utveksling av inspektører for læring og samarbeid

• Nasjonalt og bilateralt tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

• Informasjonskampanjen Know Your Rights

• Administrasjon av samarbeidsprosjektet

Samlet sett finner vi at prosjektet i stor grad har oppnådd målsetningene for hver enkelt aktivitet. Informanter fra begge land beskriver stort læringsutbytte og inspirasjon til hvordan de kan forbedre egne metoder. Samtidig indikerer våre funn at faktiske endringer i metoder og praksis i større grad er implementert i Litauen enn i Norge. Praktisk samarbeid om etterretning og inspeksjoner har gitt resultater, men likevel ble ikke alle ambisjoner for prosjektet oppnådd.

Det viktigste resultatet fra prosjektet har vært etableringen av en pilot for et nytt a-krimsenter i Vilnius, inspirert av modellen for a-krimsentrene i Norge. A-krimsenteret i Vilnius har vært operativt fra februar 2024, og det er behov for å la senteret drive tilstrekkelig lenge, før resultater og effekter kan vurderes.

Vår vurdering er at samarbeidsprosjektet har vist at arbeidstilsynene og andre myndigheter i begge land har nytte av tverretatlig og bilateralt samarbeid. For å skape bredere virkninger er det samtidig viktig at potensialet i og mulighetene for samarbeid forankres bedre i de relevante organisasjonene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

På oppdrag fra Arbeidstilsynet har SØA fulgt opp evalueringen av informasjonskampenjen Know Your Rights, som vi gjennomførte i 2021. Kampanjen har hatt som mål å informere utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter og sette dem i stand til å oppfylle sine plikter i det norske arbeidsmarkedet. I oppfølgingsstudien har vi kontaktet de samme respondentene for å kartlegge hvilke virkninger Know Your Rights har hatt.

Resultatene i oppfølgingsstudien underbygger våre konklusjoner fra evalueringen, om at kampanjen gir relevant og forståelig informasjon til målgruppen, og at den virker å mobilisere arbeidstakere til å agere dersom de oppdager brudd på lover og regler i sitt arbeidsforhold. Det vanligste tiltaket respondentene bruker er å snakke med sin overordnede. For noen blir avvikene utbedret, mens andre sier at de har opplevd både motstand og trusler fra sine arbeidsgivere. Dette funne understreker behovet for bruk av andre tiltak enn informasjonskampanjer, for å motvirke useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Våre data tyder samtidig på at å bytte jobb, enten det er på grunn av kampanjen eller andre årsaker, gir arbeidstakerne bedre arbeidsforhold enn i den gamle jobben. Noen av våre informanter har vært i kontakt med fagforeninger og med Arbeidstilsynet. Informantene virker å ha bedre erfaringer med støtte fra fagforeningene, noe som sannsynligvis henger sammen med Arbeidstilsynets ikke tar en rolle i saker om privatrettslige forhold. Informantene etterspør mer informasjon om hvordan de kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

Våre anbefalinger fra oppfølgingsstudien er:

• En ny seksjon på Know Your Rights-nettsiden om hvordan arbeidstakerne kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

• Mer informasjon om ulike aktørers roller, særlig om Arbeidstilsynet og fagforeningene.

• Informasjonskampanjer må understøttes og suppleres av andre tiltak for å bekjempe useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

R35-2023 Kunstig intelligens - nytte, muligheter og barrierer

NHO, sammen med Abelia, Nelfo og Finans Norge, har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse til å undersøke nytte, muligheter og barrierer forbundet med kunstig intelligens.

Rapporten omhandler nytten av kunstig intelligens, med særlig vekt på verdiskapingen som kan oppnås dersom virksomheter i offentlig og privat sektor nyttiggjør seg mulighetene. Rapporten drøfter også utfordringer og barrierer som samfunnet må være oppmerksomme på framover, for at virksomheter kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens på en trygg og forsvarlig måte.

I rapporten bruker vi forkortelsen AI, som står for Artificial Intelligence. Sentralt i utredningen står en analyse av AIs betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping. I beregningene gjør vi en særskilt analyse av betydningen av generativ AI. Det er særlig denne metodikken som har fått mye oppmerksomhet det siste året, spesielt på grunn av høy prestasjon fra store språkmodeller, som eksempelvis ChatGPT.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Hovedfunn er:

• Økt bruk av generativ AI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023-2040 fra ca. 0,6 % til 1,3 %

• Økt bruk av generativ AI øker verdiskapingen med 2000 mrd. kr. i perioden 2023-2040

• I tillegg kommer økt verdiskaping på 3600 mrd. kr fra bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig AI (ikke-generativ AI)

• Ovenstående forutsetter at vi kommer i gang med en gang. Dersom implementering av generativ AI utsettes i fem år, blir verdiskapingen kraftig redusert

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2023 Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer

Klikk her for å se resultatene fra spørreundersøkelsen.

R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

Samfunnsøkonomisk analyse skal sammen med Fafo utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021-2025. Høyt sykefravær og lav heltidsandel er to av de største utfordringene norske kommuner har som arbeidsgiver. Helse- og sosialtjenestene har betydelig høyere sykefraværsprosent enn samtlige andre næringer. Samtidig er helse- og sosialtjenestene av næringene med høyest andel deltidsansatte.

Dette notatet inngår som en del av et statistisk underlagsmateriale til Helsedirektoratets årlige rapport om personell og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Notatet inneholder statistikk på sykefravær i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, på tvers av kjennetegn ved lønnstakeren i de nevnte tjenestene, samt utvalgte kjennetegn ved virksomhetene.

Hele notatet kan lastes ned her: R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

R20-2023 Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning og næringsrettet innovasjon

Ny kunnskap og teknologi spiller en viktig rolle i utvikling av et konkurransedyktig og fremtidsrettet norsk næringsliv. Det ble utført forskning og utvikling i Norge til en verdi av 82 mrd. kroner i 2021, tilsvarende i underkant av 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Det offentlige og næringslivet finansierer om lag halvparten hver. Det er et mål at samlede utgifter til forskning og innovasjon skal økes til 3 prosent av BNP, der 1 prosent skal finansieres av det offentlige og 2 prosent av næringslivet.

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) med partnere, har på vegne av NHO kartlagt virkemidler for næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi finner at tilskudd fra statlige tilskuddsordninger for næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon utgjør i størrelsesordenen 4-5 mrd. norske kroner i året i de fire landene. I 2022 var tilskuddene høyest i Norge og Sverige. Det har vært en vekst i tilskudd til forskning og forskningsbasert innovasjon i alle fire landene i perioden 2015-2022. Det har vært sterk vekst i tilskudd i Finland hvert år siden 2016. Det er også ventet at veksten vil fortsette da det er bred politisk forankring om at bevilgninger til forskning og utvikling skal økes. Den finske Riksdagen har lovfestet at samlede utgifter til forskning og utvikling skal økes til 4 prosent av BNP innen 2030. For Norges del, var veksten særlig sterk i 2021 og 2022 noe vi blant annet ser sammenheng med ekstraordinære tiltak i forbindelse med pandemien og bruk av avsetninger i Norges forskningsråd. Det relativt høye nivået på norske tilskudd i 2021 og 2022 kan derfor være av midlertidig karakter.

Navn, innretning og kriterier for tilskuddsordningene er forskjellig i de ulike landene, men ordningene bygger stort sett på de samme prinsippene. Alle landene kombinerer tilskudd til næringsrettede forsknings- og innovasjonsprosjekter, med basisbevilgning til næringsrettede forskningsinstitutter og en skatterefusjonsordning for forskning. Alle landene deltar også aktivt i internasjonale programmer, herunder EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Vår tolkning er at forskningsmyndighetene i alle landene vurderer det som hensiktsmessig å kombinere ulike virkemidler fordi de fungerer på ulikt vis.

Hele rapporten kan leses her: R20-2023 Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning og næringsrettet innovasjon

R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har i samarbeid med Sweco Sverige gjennomført en underveisevaluering av En vei inn. En vei inn kan betraktes som en ambisjon om felles digital inngang til virkemiddelapparatet, men også mer konkret om en digital henvisningstjeneste Innovasjon Norge har utviklet i samråd med fem pilotaktører.

Underveisevalueringen omhandler utviklingen av henvisningstjenesten og dekker arbeidet fra slutten av 2021 til og med våren 2023. I løpet av 2022 og halve 2023, har om lag 3400 personer bedt om en avklaring via innloggings-tjenesten på Innovasjon Norge sine sider. Henvendelsene domineres av privatpersoner og bedrifter i små og nyoppstartede virksomheter. Utover i første halvår begynte Innovasjon Norge å henvise til andre aktører. I løpet av 2022 og halve 2023 har i underkant av 2000 personer og virksomheter blitt anbefalt å henvende seg til minimum en annen virkemiddelaktør enn Innovasjon Norge. Flest brukere er henvist til kommunale etablerertjenester, næringshager og innovasjonsselskaper.

Etter vår oppfatning er pilotarbeidet gjennomført i tråd med målbildet for pilotarbeidet, men nytten av brukernes tidsbesparelse overstiger ikke tiden brukt på å utvikle tjenesten så langt. Mye av ressursbruken i prosjektet har gått med til å bygge kompetanse og «digital hukommelse» på hva som kjennetegner prosjektene som skal henvises til de ulike aktørene. Det er grunn til å tro at nyttevirkninger, i form av redusert tidsbruk i næringslivet, kan tilta framover, når henvisningstjenesten er mer kjent, utvidet til flere aktører og blitt ytterligere brukervennlig.

Vi anbefaler at Innovasjon Norge gis handlingsrom til å fortsette arbeidet med En vei inn i tråd med smidig prosjektmetodikk fordi dette vurderes som best for å håndtere kompleksitet og endringer i virkemiddelapparatet og teknologiutvikling. Basert på erfaringene så langt og gitt at vi setter målet om at tjenesten først og fremst skal være til for dem som ikke vet hvilken aktør som er relevant for dem, anbefaler vi framover å prioritere å forenkle brukergrensesnittet ytterligere, redusere svartiden og å utvide henvisningstjenesten til flere aktører.

Hele rapporten kan leses her: R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende virksomhet i hele landet. Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet verdiskaping gjennom flere gode gründere, bidra til at Norge får flere vekstkraftige virksomheter og flere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge skal prioritere aktiviteter som gir størst mulig effekt på verdiskapingen i næringslivet. Selskapet skal rapportere på effekter av egen virksomhet gjennom resultater fra mål- og resultatstyringssystemet (MRS), herunder effektmålinger, kundeeffektundersøkelser og evalueringer.

Effektmålingene av Innovasjon Norges innsats bekrefter at Innovasjon Norge bidrar til mervekst for sine kunder. Det er særlig støtten til gründere under innovasjonsoppdraget som ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp den samlede effekten for hele porteføljen. Våre funn tyder på at det i all hovedsak er de første tre årene etter mottatt støtte at Innovasjon Norges kunder opplever statistisk og økonomisk signifikant mervekst. Videre finner vi at de estimerte effektene er større i perioden 2014-2021, som omfatter Innovasjon Norges særlige satsing på gründere.

Rapporten presenterer resultatene av siste effektmåling gjort i vår prosjektperiode, metodisk tilnærming og kategorisering av Innovasjon Norges virkemidler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

R33-2022 Evaluering av campusutviklingsplaner

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) evaluert praksisen med campusutviklingsplaner ved de statlige universitetene og høyskolene. Campusutviklingsplaner er overordnede planer for utviklingen av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser. Gjennom campusutviklingsplaner skal institusjonene identifisere hvilke endringer og investeringer som er nødvendig for å tilpasse campus som et godt verktøy for forsking, utdanning og formidling. Alle statlige universiteter og høyskoler skal utarbeide campusutviklingsplaner.

Hovedkonklusjonen vår er at dersom departementet først og fremst er opptatt av campusutviklingsplaner skal være til nytte for den enkelte institusjon, mener vi at departementet ikke bør ha det som en overordnet føring at alle institusjoner skal utarbeide campusutviklingsplaner. De bør snarere og i enda større grad tilpasses den enkelte institusjons behov. Dersom det viser seg at institusjonene i for liten grad opprettholder bevisstheten knyttet til egen bygningsmasse og arealutvikling, når en slik føring fjernes, kan dette tas opp med den det gjelder, ved å bruke etablerte styringskanaler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R33-2022 Evaluering av campusutviklingsplaner

R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Verkstad for regional utvikling, som ble avholdt 9.-10. november 2022, hadde som tema grønn næringsutvikling/smart spesialisering i lys av fylkeskommunene som samfunnsutvikler, og kvalifisering og mobilisering av arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked.

I forbindelse med verkstedet har SØA utarbeidet et refleksjonsnotat som gjennomgår det kompetansepolitiske virkemiddelapparatet, og utfordringer som følger av kompleksiteten i dette.

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2022 Mobilisering og utvikling av arbeidskraft – virkemidler og utfordringer

Klikk her for å lese mer om verkstedet på Kommunal- og distriktsdepartementets hjemmesider.

R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har fått i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å følgeevaluere Kompetansepiloter. Kompetansepiloter er en treårig tilskuddsordning som har som mål å identifisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge.

Denne rapporten er den andre av totalt tre rapporter som utarbeides i forbindelse med følgeevalueringen. Den første rapporten ga en inngående beskrivelse av formålet med tilskuddsordningen og det innledende arbeidet med Kompetansepilotene. Denne andre rapporten er en midtveisrapport. Den er relativt kort, og gir en beskrivelse av kompetansepilotenes utvikling og status våren 2022 og hva vi mener er sentralt å forfølge i sluttfasen av evalueringen. Sluttrapporten skal avleveres vinteren 2024.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2022 Følgeevaluering kompetansepilot – rapport nr. 2

R22-2022 Resultatanalyse 2022

Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Møreforsking for å analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet.

Denne resultatanalysen dekker prosjekter som ble avsluttet i 2017 og 2021 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2022 Resultatanalyse 2022.

Klikk her for å komme til nettløsning med data fra undersøkelsen.

R27-2021 Evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights

På oppdrag for Arbeidstilsynet har SØA gjennomført en evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights. Kampanjen er rettet mot utenlandske arbeidstakere, og har som mål å sette dem i stand til å kjenne til sine rettigheter og oppfylle sine plikter. Slik kan omfanget av arbeidslivskriminalitet reduseres. For å oppnå dette er det utviklet en nettside med oversikt over gjeldende lover og regler i arbeidslivet på målgruppens språk, og det er brukt målrettet promotering på Facebook og relevante nettsider for å nå ut til målgruppen.

I evalueringen har vi benyttet statistikk om målgruppen og kampanjen, i tillegg til spørreundersøkelse og intervju med kampanjens målgruppe. Kampanjen har nådd ut til tre fjerdedeler av målgruppen, og oppnådd om lag dobbelt så høy andel klikk sammenlignet med gjennomsnittet for alle kampanjer. I spørreunderundersøkelsen svarer om lag 85 prosent at innholdet var forståelig og at nettsiden var enkel å bruke. Videre svarer 80 prosent av respondentene at det var viktig for deres forståelse at informasjonen ble gitt på deres eget språk. Om lag 75 prosent opplevde informasjonen som relevant for dem, og overordnet er det et godt samsvar mellom informasjonen målgruppen opplever å ha behov for og informasjonen som gis på nettsiden. Hele 30 prosent av respondentene svarer at de gjennom informasjon fra kampanjen oppdaget brudd på norske lover og regler ved sin nåværende arbeidsplass. Av disse svarer hele 66 prosent at de enten har eller planlegger å gjøre noe for å bedre sin situasjon. Hvis deres forsøk lykkes, er det sannsynlig at kampanjen bidrar til redusert omfang av arbeidslivskriminalitet.

Selv om kampanjens måloppnåelse er høy, avdekker evalueringen enkelte forbedringspunkter. Dette er i hovedsak knyttet til fortsatt mangel på relevant informasjon på målgruppens språk. Kampanjen inneholder kun en kort oversikt over hvert tema, mens ytterligere informasjon typisk er tilgjengelig på norsk eller engelsk. Det anbefales derfor å fortsette arbeidet med å oversette særlig relevant informasjon på flere språk og utforme informasjon med klart språk slik at automatiske oversettere fungerer best mulig. Videre er det viktig å bemerke at målrettet informasjon bør benyttes sammen med andre virkemidler for å oppnå størst effekt på omfanget av arbeidslivskriminalitet. For eksempel flere tilsyn og et tettere tverretatlig samarbeid.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2021 Evaluation of the campaign Know Your Rights

R26-2021 Resultatanalyse av innovasjonsprosjekter i næringslivet

På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SØA og Møreforsking gjennomført en analyse av resultater fra innovasjonsprosjekter i næringslivet. Forskningsrådet innvilger om lag en milliard kroner i støtte til søknadstypen innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i året. Søknadstypen brukes for prosjekter med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Prosjektene skal gi et betydelig bidrag til fornyelse og økt verdiskaping for virksomhetene som deltar i prosjektet, og for norsk næringsliv generelt.

Rapporten er skrevet med utgangspunkt i 285 IPN-prosjekter som ble avsluttet i 2016 eller 2020. Analysen er basert på to spørreundersøkelser sendt til virksomheten som er registrert som eier av prosjektet, samt intervju, prosjektdata og virksomhetsdata. En undersøkelse ble sendt til prosjekteierne det året prosjektene ferdigstilles (omtalt som ettårsundersøkelsen) og en fire år etter at prosjektet ble ferdigstilt (omtalt som fireårsundersøkelsen). Våre data indikerer at den offentlige støtten utløser forsknings- og innovasjonsaktiviteter (FoU-aktiviteter). Nesten ni av ti respondenter er svært fornøyd eller ganske fornøyd med de forskningsmessige resultatene. Respondentene er gjennomgående mer fornøyde med de forskningsmessige resultatene enn de økonomiske resultatene. Om lag halvparten av respondentene i fireårsundersøkelsen har eller forventer at prosjektet vil bidra til økte inntekter fra salg av varer og tjenester. En tredjedel av respondentene i samme undersøkelse mener prosjektet har bidratt til reduserte kostnader. Funnene i årets resultatanalyse er på linje med funn i tidligere resultatanalyser, men respondentene er noe mer tilbakeholdne når det gjelder forventninger til langsiktig avkastning og inntekter fra salg i årets undersøkelse. Svarene kan indikere at disse prosjektene er forskjellig fra prosjekter dekket i tidligere undersøkelser, men vi vil heller ikke utelukke at svarene er preget av koronapandemien og utsikter generelt i økonomien. Undersøkelsene indikerer også samfunnsmessige effekter utover de økonomiske virkningene for prosjekteier.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

Ny versjon av rapporten ble lansert 14.02.2022 etter at vi oppdaget en feil i data om antall brukerrettede formidlingstiltak og allmennrettede publikasjoner. Tabell 3.1 og tabell 7.1 er oppdatert

R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av tilskuddsordningen Kompetansepiloter. Målet med ordningen er å identifisere og mobilisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak, samt koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Kompetansepiloter er et program som skal stimulere etterspørselssiden av kompetanseutvikling. Alle fylkeskommunene, med unntak av Oslo, omfattes av ordningen.

Fordi de fleste prosjektene under programmet nylig er startet opp, har denne rapporten til hovedhensikt å undersøke status og planlagt framgang i prosjektene. Videre beskriver vi kjennetegn ved pilotene, elementer ved pilotene som for oss framstår som en positiv tilnærming for å nå målet med ordningen, samt utfordringer som prosjektlederne opplever ved oppstart av prosjektet.

Vi benytter flere typer metoder i følgeevalueringen. Denne rapporten er den første av flere rapporteringer vi gjør i programperioden. Sluttrapporten leveres vinteren 2024. Funnene i denne rapporten baserer seg i hovedsak på intervjudata og litteraturstudie. Den innledende gjennomgangen er imidlertid viktig for en full forståelse av hvordan prosjektene er ment å virke (intervensjonslogikk) og som grunnlag for utvikling av indikatorer som måler aktiviteter, resultater og effekter av programmet. En formell analyse og rapportering av aktiviteter og resultater kommer i etterfølgende rapporter underveis i programperioden og ved programmets slutt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2021 Følgeevaluering av Kompetansepiloter – Rapport nr. 1

R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

SØA har evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på oppdrag for ASD. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av en tariffavtale som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i et bestemt område av arbeidsmarkedet gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen.

Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at loven videreføres.

Vi foreslår heller ikke større endringer. Dette innebærer også at vi ikke ser det som noe alternativ med løsninger som minstelønn for alle eller alternativer til tariffavtaler, som kan svekke trepartssamarbeidet. Evalueringen har likefult synliggjort enkelte sider ved ordningen som kan forbedre dens virkemåte. Vi foreslår noen justeringer innenfor følgende områder: 1) Begrepsavklaringer og system for avklaring ved tolkningstvil, 2) bedre informasjon, 3) flere tilsyn, 4) bedre system for å følge opp påseplikten og 5) strengere sanksjoner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

Ved hjelp av omfattende spørreundersøkelser blant leietakere og utleiere, som ga representativ og unik informasjon om leiemarkedet, samt dybdeintervjuer med kommuner og utleiere, vurderte vi i dette prosjektet konsekvensene for leiemarkedet av å øke den lovbestemte minstetiden i leieavtaler fra tre til fem år. Våre funn indikerer at det å endre minstetiden ikke vil ha særlig effekt på bostabilitet, og kan også ha negative virkninger for leietakere i form av strengere selektering og/eller høyere leiepriser.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

Følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos følger arbeidet med opptrappingsplanen for rus. Evalueringen er både en følgeevaluering og en sluttevaluering. Målet med sluttevalueringen er å se i hvilken grad iverksatte tiltak har ført til et bedre tilbud til personer som er i ferd med eller som allerede har utviklet rusmiddelproblemer, samt evaluere i hvilken grad tilbudet til pårørende har blitt styrket i planperioden. I følgeevalueringen er hensikten å undersøke hvorvidt organiseringen av arbeidet og oppfølgingen av oppfølgingsplanen med iverksatte tiltak er hensiktsmessig for å nå planens mål og delmål.

Følgeevalueringen startet i 2017 og den fjerde rapporten ble lansert desember 2020. I rapporten pekes det bl.a. på en vekst i årsverk innen kommunalt psykisk helse og rusarbeid, og at tjenesten er blitt mer brukerorienterte og tilgjengelige. Likevel er det vanskelig å finne at opptrappingsplanen har bedret livskvalitet for personer med rusrelaterte problemer. Evalueringsteamet skal avgi sin sluttevaluering i 2021.

Rapporter:

• 2020: Fjerde statusrapport

• 2019: Tredje statusrapport

• 2018: Andre statusrapport

• 2017: Første statusrapport og nullpunktsanalyse

R32-2020 Evaluering av Norge som gjesteland på Frankfurter Buchmesse 2019

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert hvorvidt målene for satsingen «Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019» ble nådd. Norge var gjesteland (Guest of Honour) på bokmessen, som er verdens største, i Frankfurt 2019. Gjestelandssatsingen ble organisert som et prosjekt ledet av Norwegian Literature Abroad (NORLA), med et samlet budsjett på 52 millioner kroner. 30 millioner kroner ble gitt som et statlig tilskudd bevilget med like deler over Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet sine budsjetter. Departementene spesifiserte et sett med mål om hvordan satsingen skulle gi positive effekter på utviklingen i kulturelle bransjer i Norge i tilskuddsbrevet til NORLA for 2018, og det er disse målene SØA nå har vurdert oppnåelse på.

Evalueringen er gjennomført ett år etter at bokmessen, hvilket betyr at vi i evalueringen kun kan vurdere måloppnåelse på kort sikt. De langsiktige effektene er uvisse, og spesielt sett i lys av 2020 har vært et svært utfordrende år grunnet koronapandemien, som har påvirket mulighetene for å følge opp gjestelandssatsingen. Evalueringen bygger på intervjuer med mange aktører, og konklusjonene hviler i betydelig grad på funn fra intervjuene samlet sett, sammen med informasjon fra offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

Overordnet finner vi at den statlige satsingen i gjestelandsprosjektet har god måloppnåelse på nesten alle mål, og at de aller fleste aktørene involvert i gjestelandsprosjektet er svært fornøyde. Mange informanter peker blant annet på at gjestelandsatsingen har bidratt til å etablere nye nettverk og styrke eksisterende. Et av målene var at norsk næringsliv var involvert i gjestelandsprosjektet, og vi finner at dette målet kun delvis ble nådd da få næringslivaktører var involvert.

Hele rapporten kan lastes ned her: R32-2020 Evaluering av Norge som gjesteland på Frankfurter Buchmesse 2019

R28-2020 Midtveisevaluering Digitalt Kompetanseløft

På oppdrag for Innovasjon Norge har SØA gjennomført en midtveisevaluering av ordningen Digitalt Kompetanseløft – Klynger som omstillingsmotor. Ordningen skal bidra til at små og mellomstore bedrifter raskere fornyer sine produkter, produksjonsmetoder og forretningsmodeller. Ordningen skal utløse innovasjon ved å legge til rette for overføring av digital kompetanse fra ledende norske klynger til små og mellomstore bedrifter i hele landet. I praksis er ordningen organisert slik at Innovasjon Norge delfinansierer kompetansetjenester, omtalt som kompetanseløft, som omstillingsmotorene leverer. Siden oppstarten i 2018 og frem til 1 april 2020 har 214 bedrifter fullført kompetanseløft, 47 bedrifter har deltatt i kompetanseløft skreddersydd for deres bedrift og 167 har deltatt i kompetanseløft for en gruppe av bedrifter. 21 bedrifter er i gang med kompetanseløft som ikke var avsluttet innen april 2020. Vi finner at ordningen langt på vei treffer bedrifter som ønsker å investere i digital kompetansehevning, men som i fravær av denne ordningen ikke ville gjort det, eller som ville gjort det i en mindre skala eller på et senere tidspunkt. Videre bidrar ordningen til kompetansebygging, øker oppmerksomheten om digitalisering og igangsetting av konkrete innovasjonsaktiviteter i tråd med intensjonen. Gjennom kompetanseløft utvides også deltagerbedriftenes nettverk. Med 22 millioner kroner i årlig budsjett er ordningen er relativt beskjeden. Men antall gjennomførte kompetanseløft er noe lavere enn forventet og som det har vært økonomiske midler til. Gjennomføringskostnadene dvs. kostnader til administrasjon, avklaring og mobilisering og utviklingsprosjekter i klyngene som har status som omstillingsmotor fremstår som høye sammenlignet med antall gjennomførte kompetanseløft. Vi anbefaler å videreføre ordningen for en ny periode, og mer konkret:

• Systematisering og kunnskapsdeling til Innovasjon Norge 

• Innlemmelse i Innovasjon Norges rapporterings- og oppfølgingsrutiner

• Oppmerksomhet om addisjonalitet i avklaringsarbeidet

• Redusere bruken av utviklingsmidler

• Oppmykning i kravet om at en klynge ikke kan levere kompetanseløft til bedrift i egen klynge

• Utvide oppdragsperioden (3 + 3 år)

• Kontinuerlig vurdering av grenseflater til andre virkemidler

Hele rapporten kan lastes ned her: 28-2020 Midtveisevaluering Digitalt Kompetanseløft

R25-2020 Erfaringer og praksis knyttet til tilvisnings- og tildelingsavtaler

På oppdrag for Husbanken har SØA evaluert de ordningene med tilvisnings- og tildelingsavtaler. Dette er samarbeidsavtaler mellom kommunene og private utbyggere eller utleiere, som innebærer at kommunene får tilgang på utleieboliger forvaltet av private utleiere, uten at kommunene har økonomiske forpliktelser til utleieboligene. Utleieselskapene får gunstige lånebetingelser gjennom Husbanken. For tildelingsavtaler kan også utleier søke om tilskudd fra Husbanken. Begge ordningene har som mål at det fremskaffes flere egnede utleieboliger i gode bomiljøer for vanskeligstilte på boligmarkedet. Mens tilvisningsavtaler primært er rettet mot økonomisk vanskeligstilte, er målgruppen i tildelingsavtaler beboere som også har behov for tilpasset bolig og/eller oppfølging fra kommunen. Ordningene har også som mål at det blir flere utleieboliger som forvaltes av profesjonelle aktører med langsiktig perspektiv.

Vi finner at ordningene har bidratt til å øke antall kommunalt disponerte utleieboliger og bidratt til en profesjonalisering av utleiemarkedet. Samtidig finner vi at omfanget er beskjedent da utleieboligene gjennom ordningen utgjør en relativt lav andel av kommunenes boligportefølje. Videre finner vi at ordningene har potensial for å øke måloppnåelse dersom de tilpasses slik at de i større grad tar hensyn til de ulike rammevilkårene kommunene og utleieselskapene står ovenfor.

Hele rapporten kan lastes ned her: R25-2020 Erfaringer og praksis knyttet til tilvisnings- og tildelingsavtaler