R29-2015 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt og beregnet kostnadene for Forsvaret ved å legge ned Kystvaktbasen på Sortland. I tillegg beregnes de regionale ringvirkningene. Vi har beregnet de kortsiktige kostnadene for Forsvaret knyttet til nedleggelse og flytting av personell og materiell til Haakonsvern og Ramsund til 38 millioner kroner, men med innsparinger på lang sikt.

For hele analyseperioden på 40 år har vi beregnet en positiv lønnsomhet for Forsvaret til 80 millioner kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R29-2016 Konsekvenser av å legge ned Kystvaktbasen på Sortland

R28-2015 Framskriving av valutakurs i samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter

I samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter møter Statnett stadig på utfordringer med å sammenstille inntekter og utgifter i utenlandsk valuta med inntekter og utgifter målt i norske kroner. SØA har utarbeidet en samlerapport om fordeler og ulemper ved ulike framskrivingsmetoder for valutakursen i samfunnsøkonomiske analyser av kraftrelaterte investeringsprosjekter. 

Arbeidet omfatter estimering av en rekke økonometriske modeller, der resultatene ses i lys av hvordan usikkerhet behandles i veilederne for samfunnsøkonomiske analyser.

Rapporten kan lastes ned her: R28-2016 Valutakursframskrivinger i samfunnsøkonomiske analyser.pdf

R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv

Samfunnsøkonomisk analyse og Dark arkitekter har gjennom seks casestudier undersøkt kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjekter som er viktige for å generere byliv. På bakgrunn av casene kommer vi med anbefalinger om virkemiddel og tiltak på ulike forvaltningsnivå som kan bidra til å fremme utviklingen av boligprosjekter som har positive virkninger på byliv. En tverrgående erkjennelse i prosjektet er at feilgrep kan gi store konsekvenser for bylivet. Dette er særlig problematisk i mindre byer, der det ikke kommer nye muligheter særlig ofte. 

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er omtalt  i Dagsavisen. 

Rapporten kan lastes ned her: R27-2015 Boligprosjekters betydning for byliv

R25-2015 Kostnadene av å legge ned Andøya flystasjon

I Forsvarsjefens fagmilitære råd foreslås Andøya flystasjon nedlagt. Andøya flystasjon sysselsetter en betydelig andel av befolkningen i Andøy kommune. En nedleggelse av denne aktiviteten medfører store konsekvenser for befolkningen og øvrig næringsliv gjennom bortfall av arbeidsplasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Andøy kommune beregnet de samlede regionale ringvirkningene ved en nedleggelse til en reduksjon i sysselsettingen på hele 21 prosent. Nedleggelsen innebærer også betydelige kostnader for Forsvaret på kort sikt. På lengre sikt vil effektiviseringsgevinster bidra til å gjøre nedleggelsen mer lønnsom.

Rapporten kan lastes ned her: R25-2015 Konsekvenser av å legge ned Andøya flystasjon

R24-2015 Korrelasjonsanalyse av boligprisvekst og endring i boligdekning i bo- og arbeidsmarkedsregioner

Vi studerer sammenhengen mellom endringer i boligpriser og forholdet mellom befolkningsvekst og boligbygging, for perioden 2004-2014 ved hjelp av flere korrelasjonsanalyser. Resultatene viser sterkest korrelasjon i femårsperioden 2010-2014. Boligprisveksten er sterkest korrelert med endring i boligdekningen det foregående året, men korrelasjonen er fortsatt til stede selv 3-4 år etter endret boligdekning.

Rapporten kan lastes ned her: R24-2015 Korrelasjonsanalyse av boligprisvekst og endring i boligdekning i bo- og ar-beidsmarkedsregioner

R23-2015 Mulighetsstudie for evalueringen av SkatteFUNN-ordningen

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført en mulighetsstudie av metoder for å evaluere SkatteFUNN-ordningen. Prosjektet innebar en teoretisk og metodisk gjennomgang av hvordan ordningen påvirker bedrifters insentiv til å investere i FoU, og forslag til hvordan ordningen kan evalueres i henhold til ESAs krav. Prosjektet innebar også en spesifisering av de empiriske sammenhengene, samt gjennomgang av hvilke data evalueringen trenger, hvor de kan hentes fra og hva de koster. Prosjektgruppen anbefalte at evalueringen av ordningen bør gjennomføres innenfor et økonometrisk rammeverk kalt Difference-in-Differences. Videre anbefaler vi å suppelere med forskjellige økonometriske matchingmetoder og utnytte ordningens naturlige grenseverdier i et regression discontinuity design-rammeverk.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2015 Evaluering av SkatteFUNN - Mulighetsstudie

R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetanseutvalgte

Vox tildeler et tilskudd som går til opprettelse og gjennomføring av opplæring for kompetansetillitsvalgte. Opplæringen skal styrke de kompetansetillitsvalgtes arbeid med å fremme yrkesrettet kompetanseheving på norske arbeidsplasser. Tilskuddsordningen ser til en viss grad ut til å føre til økt kompetanseheving av ansatte. Organisering og innretning bidrar imidlertid til at ordningen ikke treffer alle deler av arbeidslivet likt, og det er heller ikke nødvendigvis slik at arbeidstakere som trenger det mest drar nytte av ordningen. Utfordringene kan sees i sammenheng med at ordningen mang-ler støtte hos arbeidsgiversiden i arbeidslivet, samt at LO og AOF er sterkt representert i prosjektgruppene.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2015 Evaluering av tilskuddsordningen for kompetansetillitsvalgte

R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen

Det er knyttet store samfunnsøkonomiske kostnader til gravearbeider og graveskader. Det er to hovedårsaker; dårlig og utilgjengelig informasjon om ledningers beliggenhet. Dagens løsning er at Geomatikk, som dekker 70 prosent av ledningsnettet, gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilken informasjon som kan gis ut på oppdrag fra ledningseierne. Det gir store samfunnsgevinster.
Vår vurdering er at fore-slåtte alternativer for informasjonsutveksling ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, særlig ikke når allerede vedtatte forbedringer blir implementert i 2015.

Rapporten kan lastes ned her: R20-2015 Samfunnsøkonomisk analyse av informasjonsutveksling om ledninger i grunnen

R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov

Vil vi fortsette å utnytte kompetansen fra petroleumsvirksomheten når aktiviteten reduseres? Hvordan vil roboter påvirke produksjonsprosessen i personrettede tjenester? Dette er to viktige og usikre faktorer for å kunne forutsi kompetansebehov fram mot 2030. Usikkerhetene har gitt opphav til fire scenarioer om framtidens kompetansebehov. Scenarioene har fått navnene Grønn indu-stri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. I Grønn industri er ingeniørene helter, men utgjør relativt få. I Helseinnovasjon og Techlandet er kompetansebehovet størst for å betjene og nyttiggjøre seg av roboter og avansert teknologi. I Smarte byer har Norge gjennomgått kostbare om-stillinger og innsparinger. Behovet for høy kompetanse er da ikke like stort.

Rapporten kan lastes ned her: R19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov

R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?

Befolkningsveksten i Kristiansand har vært langt høyere enn antatt. Dermed har trafikkveksten og utslippene av klimagasser også økt. 2020-målet i klimapolitikken ser nå urealistisk ut. Det innebærer i så fall en reduksjon på 30 prosent fra anslått utslippsnivå i 2012. I stedet har trafikk-veksten tiltatt siden da.

Det er altså behov for sterkere virkemiddelbruk. Boligpolitikken kan brukes mer aktivt. Det er relativt mange arbeidsplasser øst i Kristiansand. Mange av de som jobber der bor imidlertid i vest eller i nabokommuner. Videre er det forventet ytterligere vekst i antall arbeids-plasser i øst. Pendlingen kan altså reduseres ved å bygge flere boliger øst i Kristiansand.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2015 Hvordan kan boligpolitikken i Kristiansand bidra til å dempe trafikkveksten?

R17-2015 Modellbaserte prognoser for kommunelønn

Rapporten benytter den makroøkonomiske modellen NAM til framskrivninger av lønnsveksten i den private delen av Fast-lands-Norge og i statlig og kommunal forvaltningen. Rapporten inneholder prognoser for årene 2015-2019. Prognosene viser en lønnsvekst på 17 prosent i disse fem årene sett under ett, eller 3,4 prosent årlig.

Rapporten kan lastes ned her: R17-2015 Modellbaserte prognoser for kommunelønn 2015-2019

En tidligere rapport om prognoser for kommunelønn kan lastes ned her: R12-2014 Utvikling av NAM til prognosemodell for kommunelønn

R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

This report proposes a comprehensive methodology for evaluating the Norwegian regionally differrentiated social security contribution scheme (RDSSC scheme). We recommend using Difference-in-Differences modelling on a full population both at an aggregated and municipality level. The evaluation should be supplemented by Regression Discontinuity Design and a matching procedure to identify proper, yet synthetic control groups. Once the evaluator has identified the effect of the RDSSC scheme on imp-ortant evaluation criteria, we recommend using existing regional models to study “ripple effects” of the scheme’s main effects. We estimate the total cost of the evaluation at NOK 6,600,000 including VAT.

The report can be downloaded from this link: R16-2015 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme in Norway – a feasibility study

---

Eldre

---

R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2014-2035. Ved starten av prognoseperioden er det nominelle rentenivået svært lavt både i Norge og internasjonalt. Derfor tilsier prognosen at nettorenten blir negativ i de første årene. Framskrivningen gir imidlertid en punktprognose for femårsrenten på 4,2 prosent ved slutten av prognoseperioden. Lønnsveksten blir da predikert til 3,3 prosent, og inflasjonen til 2,2 prosent.

Rapporten kan lastes ned her: R15-2014 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2014-2035

R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen

Mosjøen fengsel har for lav kapasitet og standard. Det innebærer at fanger må sone andre steder. Nærhetsprinsippet brytes. Helgeland politidistrikt bruker mye ressurser på fangetransport og reiser. Det koster samfunnet 1,6 millioner kroner årlig. Vi har vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser av å utvide eller bygge et nytt fengsel. Utvidelsesalternativet har minst kostnader til investeringer og drift, og løser noe av kapasitetsproblemene. Dessuten bedres soning og arbeidsforhold noe. Nybyggingsalternativet er det mest kostbare. Det løser imidlertid alle kapasitetsutfordringer, og standarden på soning og arbeidsforhold blir best blant alle alternativene.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2014 Samfunnsøkonomisk analyse av nytt fengsel i Mosjøen

R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen

Boligbehovet i Stavangerregionen er beregnet til å øke med 74.000 boliger fram til 2040. Veksten er blant annet knyttet til forventet høy økonomisk aktivitet. Det skaper økt sysselsetting og høy innflytting.
I tillegg kommer dagens underdekning. Den av-henger av ambisjonene i boligpolitikken, men kan tallfestes til knapt 17.000 boliger. På Jæren er det et godt samsvar mellom potensiale for boligbygging og boligbehovet framover. Dagens underdekning er det ikke potensiale for med mindre det åpnes nye områder for bygging. På Ryfylkeøyene og Fastland Ryfylke er potensialet for boligbyggingen lavere.

Rapporten kan lastes ned her: R10-2014 Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen

R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen

Siden 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Lønnstakernes andel av inntektene har gått fra 53 til 39 prosent. Også enkelte lønnstakergrupper har fått markert økte inntekter sammenliknet med frontfaget i industrien, men det gjelder ikke de regulativlønte. For å sikre frontfagsmodellens framtid bør myndighetene hindre «gratispassasjerer». Vil de ikke det, bør verdiskapingen fordeles jevnt til alle for at modellen likevel skal være bærekraftig. 

Rapporten kan lastes ned her: R8-2013 Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen