R03-2024 Samfunnsøkonomisk analyse av å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn

Notodden lufthavn ble etablert på 1950-tallet, og hadde frem til 2019 regulære flygninger til Bergen. Det pågår et arbeid for å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn, herunder å re-etablere et tilbud med rutefly til Bergen. For å oppfylle myndighetskrav og legge til rette for større fly ble det i 2022 søkt om investeringsmidler fra Samferdselsdepartementet. Denne rapporten er et supplement til søknaden.

Et sentralt spørsmål i analysen har vært å vurdere trafikkgrunnlaget fra Notodden lufthavn. Analysen vår tyder på at reiser fra Notodden lufthavn vil være attraktivt for tjenestereiser fra næringslivet (spesielt for industrien i Kongsberg) og for pendlere (spesielt de som arbeider på sokkelen), og i tillegg mener turistnæringen i regionen at det er aktuelt å etablere charter-trafikk fra utlandet. Vår vurdering er at det i liten grad vil være aktuelt for (nasjonale) fritidsreiser, men dette vil avhenge av blant annet priser på flybilletter. Som utgangspunkt for den samfunnsøkonomiske analysen har vi lagt til grunn fire scenarioer for trafikkgrunnlaget, fra 10 000 til 47 500 tur-retur reiser årlig.

Analysen vår viser at det er sannsynlig at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Hovedgrunnen til dette er at både investerings- og driftskostnadene er relativt lave ettersom det er aktivitet ved Notodden lufthavn også i dag, og mange av de nødvendige funksjonene for flytrafikk er allerede på plass.

Beregningene våre viser videre at reiser via Notodden lufthavn gir en positiv nyttegevinst for befolkningen i nærområdet. Dette gjelder spesielt for personer som skal på tjenestereiser til Bergen, men det er også nyttegevinster for pendlere.

Samfunnsøkonomiske analyser er heftet med betydelig usikkerhet. I vår rapport gjelder dette spesielt størrelsen på trafikkgrunnlaget som blir overført til Notodden lufthavn (og nyskapt trafikk), og hvor stor trafikantnytten blir (per passasjer). Vi gjennomfører sensitivtetsberegninger for å illustrere usikkerheten i beregningene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R03-2024 Samfunnsøkonomisk analyse av å oppgradere og utvikle Notodden lufthavn

R28-2023 Samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo

SØA har på oppdrag for HAV Eiendom foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo.

Per i dag finnes det to utenlandsfergeterminaler i Oslo. Colorline som opererer Kielferga holder til på Hjortnes, og DFDS som opererer ferga til København holder til på Vippetangen. I forbindelse med at leiemålet for Colorline på Hjortnes utløper i 2036 har det oppstått debatt om hvorvidt dagens ordning skal videreføres eller om lokasjonen til fergeterminalene skal endres. Rapporten tar for seg tre alternativer: samlokalisering på Vippetangen, samlokalisering på Hjortnes og samlokalisering på Kongshavn og sammenligner netto nytte fra hvert av disse med nullalternativet som er en videreføring av dagens delte løsning. Analysen viser at en samlokalisering på Vippetangen er forbundet med størst netto samfunnsøkonomisk nytte med en gevinst på over 6 milliarder kroner sammenlignet med dagens løsning. Gevinsten kommer primært fra utbygging av sentralt beliggende boliger på Hjortnes. Utbygging på Hjortnes muliggjøres dersom Color Line sin fergeterminal flyttes og areal på Hjortnes frigjøres til andre formål enn fergeterminal. Boliger sentralt i Oslo representerer en stor samfunnsøkonomisk verdi, i stor grad grunnet knapphet på boliger i Oslo samt en stor etterspørsel i befolkningen etter å bo i Oslo.

I sammenligningen mellom netto nytte ved samlokalisering på Vippetangen og på Kongshavn viser analysen størst netto nytte av samlokalisering på Vippetangen, grunnet en samfunnsøkonomisk kostnad knyttet til klimagassutslipp ved samlokalisering på Kongshavn.

Hele rapporten kan lastes ned her: R28-2023 Samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo

R27-2023 Virkninger av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 2

SØA, med samarbeidspartnere fra Oeconomica, Alo-Analyse og Københavns Universitet, har fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å analysere virkningene handelsaktørenes bruk av egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon har på konkurransen i dagligvaremarkedet.

Denne rapporten er andre rapport i ovennevnte prosjekt. Denne rapporten inneholder konkrete analyser og vurderinger av virkningene handelsaktørenes EMV og vertikal integrasjon har på dagligvaremarkedet i Norge. Videre har vi vurdert behovet for tiltak rettet mot eller reguleringer av EMV og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet. Rapporten bygger på litteraturstudien og teoretiske analyser i delrapport 1, samt en kartlegging av omfanget av og utviklingen i bruken av EMV og vertikal integrasjon i det norske dagligvaremarkedet. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med aktører fra ulike deler av verdikjeden.

Vår hovedkonklusjon, basert på både økonomisk teori og egne og andres empiriske undersøkelser, er at bruk av EMV og vertikal integrasjon overordnet har hatt positive virkninger på konkurransen i det norske dagligvaremarkedet og forbrukernes valgmuligheter. Med det som utgangspunkt har vi ikke funnet grunnlag eller behov for ytterligere tiltak mot eller reguleringer av EMV eller vertikal integrasjon, ut over det som ivaretas av eksisterende konkurranselov og lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden i dag.

Likevel er det faktorer som tilsier at det kan oppstå uheldige virkninger av handelsaktørenes strategier på lengre sikt. Sannsynligheten reduseres imidlertid så lenge det er tilstrekkelig og god konkurranse mellom handelsaktørene. Det viktigste målet er derfor å sikre at det ikke blir færre nasjonale handelsaktører enn det er i dag. Ut over det, har vi to anbefalinger for den videre oppfølgingen av EMV og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet:

1. Fortsette å overvåke utviklingen i de fire merkevarekategoriene framover.

2. Vurdere å skjerpe enkelte bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlingene, etter modell fra tilsvarende lovgivning i Sverige.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2023 Virkninger av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 2

R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har i samarbeid med Sweco Sverige gjennomført en underveisevaluering av En vei inn. En vei inn kan betraktes som en ambisjon om felles digital inngang til virkemiddelapparatet, men også mer konkret om en digital henvisningstjeneste Innovasjon Norge har utviklet i samråd med fem pilotaktører.

Underveisevalueringen omhandler utviklingen av henvisningstjenesten og dekker arbeidet fra slutten av 2021 til og med våren 2023. I løpet av 2022 og halve 2023, har om lag 3400 personer bedt om en avklaring via innloggings-tjenesten på Innovasjon Norge sine sider. Henvendelsene domineres av privatpersoner og bedrifter i små og nyoppstartede virksomheter. Utover i første halvår begynte Innovasjon Norge å henvise til andre aktører. I løpet av 2022 og halve 2023 har i underkant av 2000 personer og virksomheter blitt anbefalt å henvende seg til minimum en annen virkemiddelaktør enn Innovasjon Norge. Flest brukere er henvist til kommunale etablerertjenester, næringshager og innovasjonsselskaper.

Etter vår oppfatning er pilotarbeidet gjennomført i tråd med målbildet for pilotarbeidet, men nytten av brukernes tidsbesparelse overstiger ikke tiden brukt på å utvikle tjenesten så langt. Mye av ressursbruken i prosjektet har gått med til å bygge kompetanse og «digital hukommelse» på hva som kjennetegner prosjektene som skal henvises til de ulike aktørene. Det er grunn til å tro at nyttevirkninger, i form av redusert tidsbruk i næringslivet, kan tilta framover, når henvisningstjenesten er mer kjent, utvidet til flere aktører og blitt ytterligere brukervennlig.

Vi anbefaler at Innovasjon Norge gis handlingsrom til å fortsette arbeidet med En vei inn i tråd med smidig prosjektmetodikk fordi dette vurderes som best for å håndtere kompleksitet og endringer i virkemiddelapparatet og teknologiutvikling. Basert på erfaringene så langt og gitt at vi setter målet om at tjenesten først og fremst skal være til for dem som ikke vet hvilken aktør som er relevant for dem, anbefaler vi framover å prioritere å forenkle brukergrensesnittet ytterligere, redusere svartiden og å utvide henvisningstjenesten til flere aktører.

Hele rapporten kan leses her: R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

R16-2023 Analyse av virkninger av egne merkevarer og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 1

SØA, med samarbeidspartnere fra Oeconomica, Alo-Analyse og Københavns Universitet, har fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å analysere virkningene handelsaktørenes bruk av egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon har på konkurransen i dagligvaremarkedet.

Oppdraget dokumenteres i to rapporter. Dette er første rapport og inneholder en overordnet fagøkonomisk analyse av mulige virkninger på konkurransen i dagligvaremarkedet av at handelsaktørenes bruk av EMV og vertikal integrasjon med flere aktører i verdikjeden for dagligvarer. Analysen er basert på tilgjengelig norsk og internasjonal litteratur om konkurransemessige virkninger, i tillegg til egne analyser basert på økonomisk teori.

I analysen finner vi at handelsaktørenes bruk av EMV kan gi positive virkninger på vareutvalget og priser på produktene. Den positive virkningen på vareutvalget er sannsynligvis større i små land der det er betydelige barrierer for å importere varer fra utlandet. Det kan også være positive virkninger på innovasjonstakten i markedet, gitt at handelsaktørene har mer informasjon og kan reagere raskere på endringer i forbrukernes preferanser. Vertikal integrasjon kan effektivisere både fysisk vareflyt og digital informasjonsflyt i verdikjeden, og redusere de samlede kostandene fra produksjon til omsetning i utsalgssteder.

Selv om det er positive virkninger, kan det også følge en uheldig utvikling med utviklingen av EMV og vertikal integrasjon. I rapporten peker vi på at handelsaktører i et samfunnsperspektiv kan sløse ressurser på å utvikle EMV, uten at det kommer forbrukerne til gode gjennom lavere priser, riktig kvalitet eller andre egenskaper ved produktene. Dersom EMV fortrenger andre merkevarer over tid, vil også vareutvalget reduseres igjen. Disse uheldige virkningene motvirkes imidlertid så lenge det er tilstrekkelig god konkurranse mellom de ulike handelsaktørene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R16-2023 Analyse av virkninger av egne merkevarer og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet – delrapport 1

R10-2023 Mer effektiv merverdiavgift i kultur- og besøksnæringene

Det regjeringsoppnevnte Skatteutvalget (NOU 2022: 20, Et enklere skattesystem) har foreslått å oppheve alle reduserte merverdiavgiftssatser. Opphevelse av alle reduserte merverdiavgiftssatser vil gi betydelig økt merverdiavgift til staten, og redusere administrative byrder i næringsliv og forvaltning som ved å ha flere ulike merverdiavgiftssatser.  Samtidig vil opphevelse av reduserte satser også svekke mulighetene til å fremme hensynene de reduserte satsene skal ivareta. Kultur- og besøksnæringer har både administrative kostnader ved å forholde seg til flere merverdiavgiftssatser og at deler av omsetningen også er utenfor merverdiavgiftssystemet. De produserer også aktiviteter som er viktig for utviklingen av gode lokalsamfunn.

SØA har drøftet de økonomiske og administrative kostnadene for kultur- og besøksnæringene som følge av å måtte operere med flere merverdiavgiftssatser, samt skillet mellom tjenester som er innenfor og utenfor merverdiavgiftssystemet. Drøftingen er gjort på oppdrag for hovedorganisasjonen Virke.  Som del av drøftelsen har vi intervjuet typiske eksempelvirksomheter i kultur- og besøksnæringene om hvilke utfordringer de møter med å håndtere flere merverdiavgiftssatser og omsetning både utenfor og innenfor merverdiavgiftssystemet. Konklusjonen er at det vil være klare samfunnsøkonomiske besparelser om merverdiavgiftssystemet kun benytter én lav sats for hensyn som bør fremmes via redusert merverdiavgift.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2023 Mer effektiv merverdiavgift i kultur- og besøksnæringene

R17-2022 Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864

Ekspertutvalget for håndtering av ubåtvrakte U-864 utenfor Fedje i Vestland fylke har gitt Nærings- og fiskeridepartementet en tilrådning om tiltak for håndtering av vraket av U-864, kvikksølvlasten og kvikksølvforurenset havbunn rundt vraket. Samfunnsøkonomisk analyse AS har bistått utvalget med beskrivelsen av virkninger og en vurdering av deres samfunnsøkonomiske betydning.

I tråd med ekspertutvalgets mandat, har vi vurdert de samfunnsøkonomiske virkningene ved følgende tre alternativer:

• Alternativ 1: Tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

• Alternativ 2: Heving av last med etterfølgende tildekking av vraket og forurenset sjøbunn

• Alternativ 3: Heving av vrak og last med etterfølgende tildekking av forurenset sjøbunn

En optimal gjennomføring av alternativ 2 eller 3, det vil si hvor det ikke skjer noen uønskede hendelser som resulterer i utslipp av kvikksølv, gir mindre kvikksølv på bunn og er bedre for (lokal)befolkningen enn alternativ 1. Men risikoen for at noe skal gå galt i gjennomføringen av disse alternativene, og da spesielt alternativ 3, er såpass høy at alternativ 1 likevel fremstår som det samfunnsøkonomisk beste alternativet.

Det er imidlertid mulig at en trinnvis tilnærming til alternativ 2 eller 3 kan øke sannsynligheten for at operasjonene kan gjøres med en lavere risiko for uønskede hendelser, og ikke minst med en mulighet for å avbryte operasjonen hvis det viser seg at risikoen er for høy, at det kun er mulig å få opp en mindre andel av kvikksølvet eller at kostnadene for operasjonen vil bli vesentlig høyere enn forventet.

Utvalget anbefaler en trinnvis prosess for håndtering av U-864, der mest mulig av lasten (kvikksølv) blir forsøkt fjernet fra vrakdelene og nærliggende sedimenter, før vraket og det mest forurensede området av sjøbunnen dekkes til.

Vår rapport kan lastes ned her: R17-2022 Samfunnsøkonomiske betraktninger av tiltak knyttet til U-864.

Utvalgets rapport kan lastes ned her: Løsninger for U-864

R12-2022 Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har på oppdrag fra HAV Eiendom kartlagt sosiale nyttevirkninger ved å utvikle Grønlikaia i tråd med anbefalingene fra medvirkningsprosessen for Grønlikaia. Anbefalingene er HAV Eiendoms oppsummering av innspill fra publikum med ønsker for nye Grønlikaia. Vi har ikke sett på kostnadsvirkninger, og vi har kun sett på sosiale virkninger, altså virkninger som mer direkte påvirker folks livskvalitet.

Vi har kartlagt alle relevante sosiale virkninger ved hjelp av rammeverket for nytte- og kostnadsanalyser. Så langt det er mulig, har vi diskutert potensiell konsekvens for hver av virkningene. Blant annet har vi tatt utgangspunkt i funn i litteraturen for liknende caser, og gjort beregninger basert på statistikker og tilgjengelige kalkulasjonspriser. Til slutt gir vi en samlet vurdering av funnene.

Vi vurderer at nye Grønlikaias viktigste bidrag, er at det tilgjengeliggjør et nytt, større område langs fjorden for publikum. I dag er området i liten grad nyttiggjort, og ikke tilgjengelig for befolkningen. Tiltaket både øker totaltilbudet av fjordarealer og kollektive goder for befolkningen, med kvaliteter som kombinerer de vi i dag ser på Hvervenbukta og den mer urbane delen av sjøfronten, som Sørenga. Samtidig vil nye Grønlikaia tilføre noe som kan gi hele sjøfronten i sentrale Oslo økt attraktivitet, blant annet som følge av større valgmuligheter og mer variasjon i «utvalget», og da kan bruken av hele havnepromenaden kunne øke.

Vi har ikke datagrunnlag for å beregne totalnytten, men gitt at nye Grønlikaia utvikles i tråd med planer, og lykkes i å nå målgruppen, er det overveiende sannsynlig at nye Grønlikaia vil ha positive, sosiale nyttevirkninger.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2022 Sosiale effekter av utviklingen av Grønlikaia

R06-2022 Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt samfunnsøkonomiske konsekvenser av kriminalitet. Formålet med prosjektet har vært å lage et bedre kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet, og derigjennom få et bedre grunnlag for politikkutvikling.

Kriminalitet er en trussel mot tryggheten og tilliten til velferdssamfunnet og rettsstaten. Kriminalitet påfører samfunnet betydelige kostnader. Tiltak som direkte eller indirekte forhindrer kriminalitet kan derfor frembringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser ved å redusere kostnader påført ofrene, lokalsamfunnet og strafferettssystemet.

I analysen kartlegger vi hvilke kostnader som oppstår som følge av at kriminalitet forekommer, for hvem og hvordan disse kostnadene varierer mellom ulike typer lovbrudd for dagens kriminalitetsnivå. Dette omfatter en analyse av dagens innretning av den kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende innsatsen (både privat og offentlig), kostnader påløpt som følge av konsekvensene av dagens kriminalitetsnivå (for ofre av kriminaliteten) og tapt produksjon av at tid brukt på kriminell aktivitet fortrenger legal virksomhet.

Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet består av 35,6 milliarder kroner i offentlige ressurser til forebygging og reaksjon, 12,8 milliarder kroner i private aktørers kostnader for å redusere risikoen for å bli utsatt for kriminalitet og av konsekvensene, 94,7 milliarder kroner i kostnader for ofre av kriminalitet og 1,5 milliarder kroner i tapt produksjon den tiden lovbrytere soner en straff i fengselsanstalt. I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger som adferdsendringer, konsekvenser for pårørende og tidsbruk for de som har blitt utsatt for kriminalitet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R06-2022 Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet

R5-2022 Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført et forprosjekt for Bane NOR der vi drøfter fortettingsvirkninger ved byutvikling og lokaliseringsgevinster i forbindelse med nyboligprosjekter i knutepunkter. Siden 1990-tallet har det vært en økning i befolkningsandelen som bor i tettbebygde strøk. Denne fortettingen av bomiljø fører med seg miljømessige, sosiale og økonomiske effekter. For beboere vil konkrete effekter av å bo nære knutepunkt, være kortere reisetid til jobb, økte jobbmuligheter, et større tilbud av varer og tjenester, samt en mulighet for høyere lønnsnivå som følge av økt produktivitet. Sammenlagt representerer disse effektene en lokaliseringsgevinst forbundet med å bo nære knutepunkt.  Denne lokaliseringsgevinsten gjør at flere har ønske om å bo sentralt, og boliger i sentrale områder har derfor jevnt over høyere pris enn tilsvarende boliger lokalisert mer perifert. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en enkel modell som tallfester et anslag på lokaliseringsgevinsten, ved differansen mellom folks betalingsvillighet for boligene i et nytt prosjektet ved et knutepunkt, og betalingsvillighet for å bo et «gjennomsnittlig sted» i samme kommune. I beregningene benyttes statistikk fra Samfunnsøkonomisk analyses nyboligstatistikk ECON Nye boliger samt SSB. Det skisseres også et opplegg for å videreutvikle modellen med blant annet en hedonisk prismodell som kan tallfeste hvor mye ulike attributter ved en bolig påvirker markedsprisen. Det vil også være mulig å beregne en kontinuerlig kurve som viser hvordan prisen på en bolig øker med reduksjon i reiseavstand fra et gitt knutepunkt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2022 Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter

R4-2022 Bygg i Lillestrøm by

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Lillestrøm kommune gjennomført en analyse av sentrale aspekter ved utbyggingsøkonomi i forbindelse med byplanlegging. Herunder ser vi spesielt på kostnadsposter i forbindelse med nyboligprosjekter, viktige drivere bak prosjektkostnader, og hvordan lønnsomheten ved boligprosjekter påvirkes av kommunale rammebetingelser.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2022 Bygg i Lillestrøm by

R3-2022 Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra NHO, KS, Abelia og Nelfo utarbeidet denne rapporten med formål å belyse samfunnsnytten av digitalisering og en digital grunnmur uten flaskehalser (gigabitsamfunnet). Rapporten bygger på omfattende litteraturstudier og intervjuer, samt et regneeksempel for å gi et bilde av hvilke gevinster den digitale grunnmuren kan representere fram mot 2030 i form av vekst i verdiskaping. Rapportens hovedbudskap er at:

• Bredbånd uten flaskehalser muliggjør store nyttevirkninger, men mulighetene er ikke til stede i hele landet

• Vekst i samfunnsnytten forutsetter kapasitetsøkende investeringer

• Økt tempo i bredbåndsutbygging til alle vil øke samlet samfunnsnytte

• For å forsere infrastrukturutbyggingen er det behov for økt offentlig medfinansiering

Samfunnsnytten knyttet til digitalisering og digital infrastruktur uten flaskehalser er stor, men krevende å tallfeste. I denne rapporten har vi to tilnærminger for å tydeliggjøre samfunnsnytten. Vi har et regneeksempel som illustrerer produktivitetsutviklingen som følger av utbygging av digital infrastruktur. I tillegg operasjonaliseres nytten med flere konkrete eksempler på hvordan gigabitsamfunnet bidrar til å løse fire store samfunnsutfordringer. Hvordan gigabitsamfunnet muliggjør løsninger for å møte fire store samfunnsutfordringer er drøftet med en rekke eksempler fra næringslivet og kommunal sektor.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2022 Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet

R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

Fylkestinget i Agder fylkeskommune har vedtatt at det skal gjennomføres en gjennomgang av det regionale næringsrettede virkemiddelapparatet. Som en del av denne gjennomgangen har Oxford Research AS tidligere pekt på at flere aktører i det regionale virkemiddelapparatet utfører likeartede oppgaver, og at det eksisterer høye transaksjonskostnader. Som et resultat av dette arbeidet, ble det foreslått flere mulige nye tiltak og organisasjonsmodeller. Agder fylkeskommune har deretter engasjert SØA for å gjennomføre en konsekvensanalyse av de foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder. Denne rapporten redegjør for vår anbefaling. Anbefalingene er basert på data for faktisk bruk av de ulike virkemiddelaktørene, intervju med de fleste aktørene, samt en spørreundersøkelse til virkemiddelaktørene om faktisk tidsbruk til samhandling og ulike administrative oppgaver.

 Våre vurderinger og anbefalinger kan sammenfattes i syv punkter. Samlet er vår konklusjon at det ikke er behov for større omorganisering av virkemiddelapparatet i Agder. Organisasjonsproblemet er for lite til at potensielle gevinster overstiger kostnadene ved omorganisering. Vi anbefaler likevel at de små organisasjonen som bistår etablerer i førstelinje slås sammen, at mobiliseringsarbeidet for økt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning samles og at det etableres en enhetlig digital port til all virkemiddelbruk i Agder i fylkeskommunal regi tjeneste.

Hele rapporten kan lastes ned her: R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

R22-2020 Samfunnsøkonomiske virkninger av å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb

SØA har på oppdrag fra Arbeid & Inkludering i NHO analysert samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkninger ved å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb. I rapporten finner vi en rekke positive nyttevirkninger for samfunnet. For det første bidrar økt deltakelse i arbeidslivet til å øke det samlede arbeidstilbudet, noe som gir økt verdiskaping i økonomien. For offentlig sektor bidrar økt overgang av personer fra stønadsordninger til arbeidsmarkedet både til høyere skatteinngang og reduserte trygdeutbetalinger. I tillegg til de rent økonomiske virkningene, kan økt tilknytning til arbeidslivet også ha positive virkninger på individnivå. Deltakelse i arbeidslivet kan gi økt livskvalitet gjennom sosial deltakelse og bedre fysisk og psykisk helse. Videre kan vi tenke oss positive eksterne virkninger for andre deler av samfunnet som for eksempel reduserte utgifter til psykisk helse og redusert kriminalitet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2020 Samfunnsøkonomiske virkninger ved å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb

R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

Byggenæringen er den næring som genererer mest avfall, og hvor store deler av avfallet deponeres. For å nå nasjonale mål om avfallshåndtering er det behov for å iverksette tiltak som kan reduserer mengden avfall som genereres og påvirke hvordan avfallet behandles. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har derfor gitt SØA, i samarbeid med NIBIO, i oppdrag å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytten av tiltak som bidrar til reduserte avfallsmengder fra nybygg, og økt materialgjenvinning eller ombruk ved renovering og riving. Hensikten med oppdraget har vært å finne hvor den samfunnsøkonomiske gevinsten er størst, og følgelig hvor det kan være mest å hente på å iverksette tiltak. Vi har gjort en forenklet analyse som viser at det er samfunnsøkonomisk mest gunstig å rette tiltak mot reduserte avfallsmengder ved nybygg. Tiltak for avfallsminimering er både bedriftsøkonomisk lønnsomt for utbyggere og samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvilket bl.a. er knyttet til reduserte utslipp av klimagasser. For å øke materialgjenvinningen må det etableres virksomheter som benytter gjenvunnet materiale på en lønnsom måte, noe som kan bli mer attraktivt på sikt. Tiltak for økt ombruk gir isolert sett en samfunnsøkonomisk gevinst i form av reduserte utslipp av klimagasser, men siden ombruk er svært kostbart er det usikker om disse gevinstene oppveier de økte kostnadene for utbygger. Det vil kreves mye utviklings- og innovasjonsarbeid, og regelverksendringer for å gjøre ombruk billigere og mer attraktivt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

R28-2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder

På oppdrag fra kommunene Vinje og Bykle har Samfunnsøkonomisk analyse AS gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av etableringen av en ny base for luftambulanse i en av disse kommunene.

Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor man er bosatt. En del av disse helsetjenestene er ambulansetransport, hvor 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. I Indre Telemark og Indre Agder er det et område som i dag ikke kan nås innen 45 minutter. Med en ny base enten i Vinje eller Bykle vil flere kommuner få bedre dekning enn hva de har i dag. Disse kommunene har mange hytter og turistdestinasjoner, og vi har beregnet at det befinner seg i gjennomsnitt 19 000 personer daglig i kommunene som vil bli sterkest berørt av en ny base. Nytten av en ny base vil være at flere liv kan reddes, redusert rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom, redusert slitasje på den lokale helseberedskapen, økt opplevde trygghet blant personene som befinner seg i området og frigjorte ressurser hos de andre ambulansehelikopterbasene. Men hvorvidt den samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase forsvarer kostnadene, kan vi ikke fastslå. Det vi kan si, er at dersom den samlede samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase er lik eller høyere enn 64,5 millioner kroner årlig (i 2019-kroner), er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Rapporten kan lastes ned her: R28-2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder

R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Markedet for renhold, og særlig delen som er rettet mot husholdninger, er utsatt for useriøsitet fordi det er mangel på kontroll av forbrukere og tilbydere, lave krav til formell kompetanse og språk og relativt lave etableringskostnader.

SØA har vurdert virkningene av å innføre en skattereduksjonsordning for å styrke insentivet til å kjøpe tjenestene hvitt. Ordningen vil ha både positive og negative effekter på statens inntekter og utgifter. Staten påføres et provenytap, ved at ordningen reduserer skatteinntektene fra kjøp av renholdstjenester som uansett ville vært gjennomført. I tillegg vil det være administrative kostnader knyttet til å motta og dele ut støtte. På den annen side vil ordningen bidra til økte skatteinntekter gjennom en positiv netto økning i antall sysselsatte, økt overskudd i berørte virksomheter og økt konsum. Samlet anslår vi de prissatte virkningene til et årlig netto provenytap på NOK 1,23 milliarder, med utgangspunkt i et nedre anslag hvor 40 prosent av renholdet i private hjem antas å utføres svart.

I tillegg til de prissatte virkningene, så vil ordningen gi gevinster i form av bedre konkurranse- og arbeidsvilkår, samt skape en inkluderingsarena for svakere stilte arbeidstakere. At husholdninger får frigjort tid gir også en nytteeffekt. Disse virkningene kan ikke tallfestes og oppgis derfor i henhold til pluss-minus-metoden. Hvorvidt ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, avhenger av at verdien de ikke-prissatte virkningen vurderes til å overstige den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

R17-2019 Evaluering av kompensasjon for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Nordland og Bodø

I perioden 2004-2006 begynte utfasingen av den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften (DAGA), før den ble delvis gjeninnført i 2007. Som konsekvens innførte man kompensasjonsordningen for bortfall av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA-midler). SØA har evaluert virkningen av RDA-midlene på nærings- og samfunnsutvikling i Nordland og Bodø. Her sammenlignes ordningens effekt i Nordland med en tenkt situasjon hvor man ikke utfaset DAGA i perioden 2004 – 2006. Evalueringen gir en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse av ordningen som helhet, og for 11 utvalgte caser. Prosjektmidlene gjennom RDA er blitt kategorisert utfra hvordan de påvirker samfunnsutviklingen, og vi har delt prosjektporteføljen i syv typer av prosjekter. De syv kategoriene er kollektive goder, kunnskapsproduksjon, samfunnsmessig kostnadsreduksjon, aktivitetsstøtte, kostnadsreduksjon for virksomheter, nettverksutvikling og fremme av reiseliv.

Vi finner at ordningen har bidratt til en rekke positive effekter for samfunnsutvikling i Nordland. Investeringer i kollektive goder for hele befolkningen, spesielt i form av større kulturbygg, har gitt påviselige velferdsgevinster for store deler av Nordlands befolkning. Investeringene i samferdselsforbedringer, i form av blant annet bygging av tunnel, har gitt objektive velferdsforbedringer ved at både husholdninger og virksomheter sparer tid, mens midler til bredbåndsbygging har framskyndet nødvendig digital infrastruktur, og slik påvirket lokalisering av enkelte næringsinvesteringer. Etter vår vurdering har også bevilgede midler for å styrke Universitetet i Nordland (nå Nord Universitet) bidratt til å styrke en svært viktig del av kunnskapsinfrastrukturen i Nordland. Når vi sammenligner nytten av kompensasjonsordningen med kostnadsøkningen av økt arbeidsgiveravgift i perioden 2004 – 2006, og etter 2007 for Bodø, er det vår vurdering at nytten av kompensasjonsordningen for Nordland har vært større enn kostnadsøkningen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R17-2019 Evaluering av kompensasjon for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Nordland og Bodø

R3-2019 Fredede og vernede bygg i KVU og KS1

Foto: Nedomacki

Mange offentlige virksomheter er i dag lokalisert i vernede bygninger. Endrede betingelser for virksomheten og/eller nye krav til lokalene gjør at denne lokaliseringen utfordres. Flytting til nye lokaler blir gjerne vurdert som både hensiktsmessig og ønsket av virksomheten. Erfaringer viser også at flytting til nye bygg ofte framstår som uforholdsmessig gunstig i beslutningsprosessen. Det tas ikke alltid tilstrekkelig hensyn til mulighetene som ligger i den eksisterende bygningen. Det vurderes heller ikke hva disse bygningene kan brukes til hvis den opprinnelige virksomheten flytter ut. Hvordan de vernede byggene skal håndteres, uavhengig av om man flytter eller ei, blir gjerne for dårlig belyst i dagens konseptvalgutredninger og påfølgende kvalitetssikring, dvs. i KVU/KS-prosessen. Man risikerer dermed at disse ender opp som utilstrekkelige beslutningsgrunnlag.

For å sikre bedre beslutningsgrunnlag i KVU/KS-prosesser har Statsbygg ønsket å få utviklet metoder og verktøy for å sikre at de samfunnsøkonomiske analysene i KVU/KS1 tar tilstrekkelig og systematisk hensyn til kostnader og nytte av fredede/vernede bygg. En god og grundig vurdering av dette kan i tillegg bidra til en mer konstruktiv debatt om de aktuelle prosjektene.

Fredning eller vern av en bygning er et uttrykk for at samfunnet ønsker å bevare denne bygningen. Vernet har en kostnad uansett hvem som bruker bygningen, men i mange KVU og KS1 belyses ikke denne kostnaden i de alternativer som innebærer at bygningen fraflyttes og fraflyttingsalternativene kan fremstå som mer lønnsomme enn hva de faktisk er. Det er derfor viktig at både kostnaden og nytten av vern blir godt nok belyst og at de i den grad de er beslutningsrelevante faktisk tas hensyn til. Det bør også gjennomføres en grundig analyse av mulighetsrommet for den vernede bygningen, hvor man forsøker finne en balansert løsning som sikrer videre bruk av bygget.

Det er behov for at alle aktuelle verneverdier tas inn i vurderingen av de ulike alternativene i analysen. I denne vurderingen bør det tas hensyn til kulturhistoriske og arkitektoniske verdier, til andre kunnskaps- og opplevelsesverdier og de relevante bruksverdier som ikke allerede er med som prissatte effekter.

Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2019 Fredede og vernede bygg i KVU og KS1

R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder

På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi utredet hvordan offentlig infrastruktur i fremtiden kan finansieres på en samfunnsøkonomisk effektiv måte, uten å forsinke eller være til hinder for utvikling av utbyggingsområder. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot muligheter og virkemidler for privat finansiering av kommunal infrastruktur. I rapporten anbefaler vi at departementet arbeider videre med tre nye modeller for privat finansiering av offentlig infrastruktur: Utbyggingsavgift, omreguleringsavgift og prosjektplanlegging. Dagens forbud mot finansiering av sosial infrastruktur er forutsatt opphevet i alle modellen. Alle modellene er vurdert å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, ved at de kan bidra til å forenkle enkelte utfordringer ved dagens bruk av utbyggingsavtaler. De samfunnsøkonomiske gevinstene er vurdert å være størst ved innføring av omreguleringsavgift, men her er også usikkerheten størst.

Rapporten kan lastes ned her: R36-2018 Finansiering av offentlig infrastruktur i utbyggingsområder