R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

På oppdrag fra arbeidstilsynene i Litauen og Norge har SØA og Fafo evaluert måloppnåelsen i det bilaterale samarbeidet mellom de to arbeidstilsynene i perioden 2019–2024. Evalueringen er basert på dybdeintervjuer med personer som har deltatt i prosjektet.

Samarbeidet har vært finansiert gjennom EØS-midlene har bestått av flere aktiviteter som vi har kategorisert i fem grupper:

• Seminarer for å dele kunnskap og beste praksis om trepartssamarbeid og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

• Utveksling av inspektører for læring og samarbeid

• Nasjonalt og bilateralt tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

• Informasjonskampanjen Know Your Rights

• Administrasjon av samarbeidsprosjektet

Samlet sett finner vi at prosjektet i stor grad har oppnådd målsetningene for hver enkelt aktivitet. Informanter fra begge land beskriver stort læringsutbytte og inspirasjon til hvordan de kan forbedre egne metoder. Samtidig indikerer våre funn at faktiske endringer i metoder og praksis i større grad er implementert i Litauen enn i Norge. Praktisk samarbeid om etterretning og inspeksjoner har gitt resultater, men likevel ble ikke alle ambisjoner for prosjektet oppnådd.

Det viktigste resultatet fra prosjektet har vært etableringen av en pilot for et nytt a-krimsenter i Vilnius, inspirert av modellen for a-krimsentrene i Norge. A-krimsenteret i Vilnius har vært operativt fra februar 2024, og det er behov for å la senteret drive tilstrekkelig lenge, før resultater og effekter kan vurderes.

Vår vurdering er at samarbeidsprosjektet har vist at arbeidstilsynene og andre myndigheter i begge land har nytte av tverretatlig og bilateralt samarbeid. For å skape bredere virkninger er det samtidig viktig at potensialet i og mulighetene for samarbeid forankres bedre i de relevante organisasjonene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2024 Evaluation of the cooperation between the Norwegian and the Lithuanian Labour Inspectorates

R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

På oppdrag fra Arbeidstilsynet har SØA fulgt opp evalueringen av informasjonskampenjen Know Your Rights, som vi gjennomførte i 2021. Kampanjen har hatt som mål å informere utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter og sette dem i stand til å oppfylle sine plikter i det norske arbeidsmarkedet. I oppfølgingsstudien har vi kontaktet de samme respondentene for å kartlegge hvilke virkninger Know Your Rights har hatt.

Resultatene i oppfølgingsstudien underbygger våre konklusjoner fra evalueringen, om at kampanjen gir relevant og forståelig informasjon til målgruppen, og at den virker å mobilisere arbeidstakere til å agere dersom de oppdager brudd på lover og regler i sitt arbeidsforhold. Det vanligste tiltaket respondentene bruker er å snakke med sin overordnede. For noen blir avvikene utbedret, mens andre sier at de har opplevd både motstand og trusler fra sine arbeidsgivere. Dette funne understreker behovet for bruk av andre tiltak enn informasjonskampanjer, for å motvirke useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Våre data tyder samtidig på at å bytte jobb, enten det er på grunn av kampanjen eller andre årsaker, gir arbeidstakerne bedre arbeidsforhold enn i den gamle jobben. Noen av våre informanter har vært i kontakt med fagforeninger og med Arbeidstilsynet. Informantene virker å ha bedre erfaringer med støtte fra fagforeningene, noe som sannsynligvis henger sammen med Arbeidstilsynets ikke tar en rolle i saker om privatrettslige forhold. Informantene etterspør mer informasjon om hvordan de kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

Våre anbefalinger fra oppfølgingsstudien er:

• En ny seksjon på Know Your Rights-nettsiden om hvordan arbeidstakerne kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

• Mer informasjon om ulike aktørers roller, særlig om Arbeidstilsynet og fagforeningene.

• Informasjonskampanjer må understøttes og suppleres av andre tiltak for å bekjempe useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

Det er krav om at arbeidstakere bærer synlig HMS-kort på jobb i bransjene bygg og anlegg, renhold og bilpleie, hjulskift og hjullagring. HMS-kortet viser hvem arbeidstakeren er, og hvilket foretak vedkommende arbeider for. Kortet bekrefter at foretaket og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige registre. SØA og Fafo har på oppdrag for Arbeidstilsynet evaluert ordningen med HMS-kort. Oppdragets formål er å gi ny og oppdatert kunnskap om hvordan HMS-kortordningen virker i praksis, og hvilke barrierer som eventuelt gjør at ordningen ikke virker hensiktsmessig. Rapporten presenterer også tiltak som kan iverksettes for å øke HMS-kortordningens måloppnåelse.

Basert på innsikt fra registerdata, intervjuer og arbeidsverksted med Arbeidstilsynet, foretak og partene i arbeidslivet, og svar fra spørreundersøkelser til inspektører i Arbeidstilsynet og representanter for foretak som er omfattet av HMS-kortordningene, konkluderer vi med at ordningen i all hovedsak virker etter intensjonen om å bidra til økt registrering og effektivisere tilsynsarbeid. Resultatene indikerer at store foretak etterlever krav til HMS-kort i større grad enn små foretak. Videre finner vi at etterlevelsen av regelverket er høyere og bruddene færre, for bransjene som har hatt HMS-kort lengre. Det er imidlertid viktige bransjemessige forhold som begrenser mulighetene til å sammenligne på tvers av bransjene.

Selv om ordningen fungerer, er det forbedringspotensial, med tanke på innretning, utforming, etterlevelse og bruk av HMS-kortene. Vi har vurdert flere mulige tiltak. Overordnet kan tiltakene deles inn: 1) som bidrar til å øke den eksisterende HMS-kortordningens måloppnåelse, og 2) som i større grad endrer HMS-kortordningen. Vår vurdering er at tiltak som gir bedre mulighet for å identifisere arbeidstakere på en sikker måte og å sikre at det er færre kort i omløp som de mest hensiktsmessige.

Klikk her for å lese hele rapporten: R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

R06-2022 Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt samfunnsøkonomiske konsekvenser av kriminalitet. Formålet med prosjektet har vært å lage et bedre kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet, og derigjennom få et bedre grunnlag for politikkutvikling.

Kriminalitet er en trussel mot tryggheten og tilliten til velferdssamfunnet og rettsstaten. Kriminalitet påfører samfunnet betydelige kostnader. Tiltak som direkte eller indirekte forhindrer kriminalitet kan derfor frembringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser ved å redusere kostnader påført ofrene, lokalsamfunnet og strafferettssystemet.

I analysen kartlegger vi hvilke kostnader som oppstår som følge av at kriminalitet forekommer, for hvem og hvordan disse kostnadene varierer mellom ulike typer lovbrudd for dagens kriminalitetsnivå. Dette omfatter en analyse av dagens innretning av den kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende innsatsen (både privat og offentlig), kostnader påløpt som følge av konsekvensene av dagens kriminalitetsnivå (for ofre av kriminaliteten) og tapt produksjon av at tid brukt på kriminell aktivitet fortrenger legal virksomhet.

Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet består av 35,6 milliarder kroner i offentlige ressurser til forebygging og reaksjon, 12,8 milliarder kroner i private aktørers kostnader for å redusere risikoen for å bli utsatt for kriminalitet og av konsekvensene, 94,7 milliarder kroner i kostnader for ofre av kriminalitet og 1,5 milliarder kroner i tapt produksjon den tiden lovbrytere soner en straff i fengselsanstalt. I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger som adferdsendringer, konsekvenser for pårørende og tidsbruk for de som har blitt utsatt for kriminalitet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R06-2022 Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet

R27-2021 Evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights

På oppdrag for Arbeidstilsynet har SØA gjennomført en evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights. Kampanjen er rettet mot utenlandske arbeidstakere, og har som mål å sette dem i stand til å kjenne til sine rettigheter og oppfylle sine plikter. Slik kan omfanget av arbeidslivskriminalitet reduseres. For å oppnå dette er det utviklet en nettside med oversikt over gjeldende lover og regler i arbeidslivet på målgruppens språk, og det er brukt målrettet promotering på Facebook og relevante nettsider for å nå ut til målgruppen.

I evalueringen har vi benyttet statistikk om målgruppen og kampanjen, i tillegg til spørreundersøkelse og intervju med kampanjens målgruppe. Kampanjen har nådd ut til tre fjerdedeler av målgruppen, og oppnådd om lag dobbelt så høy andel klikk sammenlignet med gjennomsnittet for alle kampanjer. I spørreunderundersøkelsen svarer om lag 85 prosent at innholdet var forståelig og at nettsiden var enkel å bruke. Videre svarer 80 prosent av respondentene at det var viktig for deres forståelse at informasjonen ble gitt på deres eget språk. Om lag 75 prosent opplevde informasjonen som relevant for dem, og overordnet er det et godt samsvar mellom informasjonen målgruppen opplever å ha behov for og informasjonen som gis på nettsiden. Hele 30 prosent av respondentene svarer at de gjennom informasjon fra kampanjen oppdaget brudd på norske lover og regler ved sin nåværende arbeidsplass. Av disse svarer hele 66 prosent at de enten har eller planlegger å gjøre noe for å bedre sin situasjon. Hvis deres forsøk lykkes, er det sannsynlig at kampanjen bidrar til redusert omfang av arbeidslivskriminalitet.

Selv om kampanjens måloppnåelse er høy, avdekker evalueringen enkelte forbedringspunkter. Dette er i hovedsak knyttet til fortsatt mangel på relevant informasjon på målgruppens språk. Kampanjen inneholder kun en kort oversikt over hvert tema, mens ytterligere informasjon typisk er tilgjengelig på norsk eller engelsk. Det anbefales derfor å fortsette arbeidet med å oversette særlig relevant informasjon på flere språk og utforme informasjon med klart språk slik at automatiske oversettere fungerer best mulig. Videre er det viktig å bemerke at målrettet informasjon bør benyttes sammen med andre virkemidler for å oppnå størst effekt på omfanget av arbeidslivskriminalitet. For eksempel flere tilsyn og et tettere tverretatlig samarbeid.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2021 Evaluation of the campaign Know Your Rights

R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

SØA har evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på oppdrag for ASD. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av en tariffavtale som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i et bestemt område av arbeidsmarkedet gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen.

Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at loven videreføres.

Vi foreslår heller ikke større endringer. Dette innebærer også at vi ikke ser det som noe alternativ med løsninger som minstelønn for alle eller alternativer til tariffavtaler, som kan svekke trepartssamarbeidet. Evalueringen har likefult synliggjort enkelte sider ved ordningen som kan forbedre dens virkemåte. Vi foreslår noen justeringer innenfor følgende områder: 1) Begrepsavklaringer og system for avklaring ved tolkningstvil, 2) bedre informasjon, 3) flere tilsyn, 4) bedre system for å følge opp påseplikten og 5) strengere sanksjoner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

R27-2020 Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei

SØA og Fafo har kartlagt kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflater mot tilbydere av godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. I dag omfattes ikke varebilsegmentet av de fleste lover og regler som gjelder for øvrig godstransport på vei, som allmenngjort tariffavtale, krav til kjøre- og hviletid eller yrkessjåførkompetanse. Varebilsegmentet kjennetegnes ved at det stilles få krav til formell kompetanse, og lønnsnivået er relativt lavt. Dette gjør at varebilsegmentet er en mulig inngangsport til arbeidslivet, samtidig kan arbeidstakere med få alternative muligheter lettere utnyttes. Det er utfordringer knyttet til useriøsitet og kriminalitet i varebilsegmentet, som blant annet dreier seg om dårlige lønns- og arbeidsvilkår, utnyttelse av arbeidskraft, skatte- og avgiftsunndragelser, manglende sikring av last, overlast og bruk av biler som ikke oppfyller tekniske krav. Disse utfordringene og færre reguleringer, kan bidra til en uønsket konkurransesituasjon mellom varebilsegmentet og godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. I analysen finner vi imidlertid få statistiske indikasjoner på omfattende konkurranse mellom disse, sannsynligvis fordi de dekker ulike transportbehov. Likevel er det indikasjoner på at utfordringen er økende. Særlig dersom rammebetingelsene fortsetter å være svært ulike.

Funnene i analysen tyder på at utfordringene særlig er knyttet til konkurranseflaten mellom seriøse og useriøse eller kriminelle virksomheter, uavhengig av segment. I tillegg virker det å være sterk konkurranse fra utenlandske tilbydere, som kan være omfattet av andre reguleringer og som er vanskeligere å føre tilsyn med. Konkurransen mellom virksomheter i varebilsegmentet har også blitt sterkere de siste årene, hvilket kan gå utover arbeidsbetingelsene til de ansatte, og i verste fall bidra til useriøsitet og kriminalitet. Utfordringene synliggjør et behov for tiltak. I rapporten presenteres flere mulige tiltak. Vi vurderer det slik at økt satsing på å styrke det tverretatlige samarbeidet om tilsyn og kontroller og sanksjonering er det viktigste for å bedre forholdene innen godstransport, også for varebilsegmentet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2020 Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei

R24-2020 Kartlegging av arbeidsforhold i bilbransjen

På oppdrag fra treparts bransjeprogram for bilbransjen har vi undersøkt arbeidsforholdene hos virksomheter innen bilpleie, bilverksteder, bilforhandlere og bensinstasjoner. Kartleggingen er basert på offentlig tilgjengelig statistikk, spørreundersøkelse for virksomheter og for forbrukere og registerdata. Rapporten belyser problemer med useriøse og kriminelle aktører som undergraver gjeldende lovgivning. Utfordringene er størst blant virksomheter innen bilpleie, verksteder og bruktbilforhandlere.

Manglende kompetanse og drift av bilverksteder uten godkjenning fra Statens vegvesen oppfattes som de vanligste formene for useriøsitet og kriminalitet i bransjen. Over halvparten av virksomhetene har opplevd å konkurrere med useriøse eller kriminelle. Svarte verksted- og bilpleietjenester beregnes til rundt 450 millioner kroner i året. Omfanget av useriøsitet og kriminalitet, synliggjør et behov for å styrke tiltakene rettet mot bilbransjen. I rapporten presenteres flere mulige tiltak for å bedre forholdene i bilbransjen. Det vurderes som hensiktsmessig å innføre få, men treffsikre tiltak, framfor flere mindre treffsikre. Det er viktig at tiltakene er minst mulig inngripende for de som allerede opptrer seriøst, samtidig som de endrer adferden til de som ikke etterlever lover og regler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R24-2020 Kartlegging av arbeidsforhold i bilbransjen

R2-2020 Omfang av og tiltak mot konkurskriminalitet

På oppdrag for LO har SØA kartlagt omfanget av og tiltak mot konkurskriminalitet. Gjennom identifisering av virksomheter som har gått konkurs i SØAs regnskapsdatabase SAFE og tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har vi kartlagt kjennetegn ved virksomheter som har åpnet konkurs. Statistikk om personer som er ilagt konkurskarantene kombinert med generell konkursstatistikk bidrar blant annet til å identifisere kjennetegn på virksomheter som er ilagt konkurskarantene og indikasjon på omfanget av konkurskriminalitet. Rapporten er i stor grad basert på erfaringer fra aktører som arbeider med konkurskriminalitet, tidligere undersøkelser og eksisterende litteratur på feltet. Vi finner at blant virksomheter som åpner konkurs er det en overrepresentasjon av virksomheter som er organisert som aksjeselskap. De er ofte små, går konkurs etter få år og de har relativt sjelden revisor. Felles for næringene som er preget av relativt mye konkurskriminalitet er at de i stor grad virker å benytte arbeidskraft med lite formell utdanning som hovedressurs. Personer knyttet til virksomheter som går konkurs ofte er dømt for andre straffbare forhold tidligere. Våre informanter erfarer at det avdekkes lovbrudd i minst 50 prosent av alle konkurser. Blant disse er det trolig en betydelig andel som skyldes formelle feil, for eksempel mangelfull regnskapsføring, snarere enn bevisst økonomisk kriminalitet. I rapporten presenteres forlag til mottiltak med særskilt søkelys på hvordan dagens lov- og regelverk kan justeres slik at systematisk bruk av at registrerte selskaper for useriøs og kriminell virksomhet kan avdekkes. Tiltakene inkluderer en forenkling av regelverk og informasjon for å unngå at de som ønsker å etterleve begår konkurskriminalitet, offentliggjøring av personer ilagt konkurskarantene, implementering av nytt straffeombud og offentlig medfinansiering av bobehandling. Tiltakene skal begrense mulighetene for systematisk bruk av at registrerte virksomheter for useriøs og kriminell virksomhet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2020 Omfang av og tiltak mot konkurskriminalitet

R1-2020 Omfang og konsekvenser av sosial dumping

SØA har på oppdrag for LO kartlagt omfanget av sosial dumping i Norge, hvilke kortsiktige konsekvenser det fører med seg og hvor mye sosial dumping koster samfunnet på lang sikt i form av tapt produktivitet. Det ikke mulig å identifisere direkte hvor mange som er omfattet av sosial dumping. Likevel vet vi at sosial dumping er utbredt i næringer hvor det stilles få krav til formell utdanning og som sysselsetter en stor andel innvandrere. Innvandrere med lav formell utdanning har høyere sannsynlighet for å befinne seg i en sårbar situasjon på arbeidsmarkedet og er dermed lettere å utnytte. For å gi et anslag på effekten av sosial dumping i de utvalgte næringene over tid, har vi undersøkt korrelasjonen mellom utviklingen i arbeidsproduktivitet og utviklingen i andelen innvandrere.  Korrelasjon gir oss et anslag for produktivitetsutviklingen per timeverk som ville vært tilfelle i fravær av EU-utvidelsen. Denne kontrafaktiske banen for produktivitet vil ta utgangspunkt i koeffisienten for korrelasjonen og den kontrafaktiske banen for andelen innvandrere i næringen som er basert på historisk utvikling. Resultatene indikerer at innvandringen har hatt en statistisk signifikant negativ effekt på produktivitetsutviklingen i spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av nærings- og nytelsesmidler, arbeidskrafttjenester, rengjøringsvirksomhet og annen personlig tjenesteyting. Det er viktig å påpeke at dette er et prosjekt av begrenset omfang og at dette innebærer at resultatene må tolkes med forsiktighet av tre årsaker. For det første er det kun blitt benyttet offentlig tilgjengelig statistikk i analysen, og dermed ikke på det ønskelige aggregeringsnivået for alle næringer. For det andre er tidsseriene korte (2001-2017), slik at vi har få observasjoner og lite informasjon å basere oss på. For det tredje har det i liten grad blitt kontrollert for internasjonale, nasjonale og næringsspesifikke faktorer som kan ha påvirket sammenhengen mellom produktivitet og innvandring.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2020 Omfang og konsekvenser av sosial dumping

R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Markedet for renhold, og særlig delen som er rettet mot husholdninger, er utsatt for useriøsitet fordi det er mangel på kontroll av forbrukere og tilbydere, lave krav til formell kompetanse og språk og relativt lave etableringskostnader.

SØA har vurdert virkningene av å innføre en skattereduksjonsordning for å styrke insentivet til å kjøpe tjenestene hvitt. Ordningen vil ha både positive og negative effekter på statens inntekter og utgifter. Staten påføres et provenytap, ved at ordningen reduserer skatteinntektene fra kjøp av renholdstjenester som uansett ville vært gjennomført. I tillegg vil det være administrative kostnader knyttet til å motta og dele ut støtte. På den annen side vil ordningen bidra til økte skatteinntekter gjennom en positiv netto økning i antall sysselsatte, økt overskudd i berørte virksomheter og økt konsum. Samlet anslår vi de prissatte virkningene til et årlig netto provenytap på NOK 1,23 milliarder, med utgangspunkt i et nedre anslag hvor 40 prosent av renholdet i private hjem antas å utføres svart.

I tillegg til de prissatte virkningene, så vil ordningen gi gevinster i form av bedre konkurranse- og arbeidsvilkår, samt skape en inkluderingsarena for svakere stilte arbeidstakere. At husholdninger får frigjort tid gir også en nytteeffekt. Disse virkningene kan ikke tallfestes og oppgis derfor i henhold til pluss-minus-metoden. Hvorvidt ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, avhenger av at verdien de ikke-prissatte virkningen vurderes til å overstige den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

På oppdrag fra Skatteetaten har SØA gjort en analyse av eksterne faktorer som kan påvirke omfanget av arbeidslivskriminalitet og en økonometrisk analyse av faktorer som påvirker arbeidsinnvandringen til Norge. Faktorer som holdninger til arbeidslivskriminalitet, organisasjonsgrad og skattekiler vurderes i analysen. Funnene indikerer at norsk arbeidsliv i hovedsak er kjennetegnet av ryddige forhold og lovlydige aktører, men at det er betydelige variasjoner på tvers av næringer. Indikatorene peker blant annet på bygg og anlegg, servering, renhold og transport som næringer med betydelige utfordringer. Disee næringene har også et betydelig innslag av arbeidsinnvandrere, selv om arbeidsinnvandring ikke er ensbetydende med arbeidslivskriminalitet. Den økonmetriske analysen finner at arbeidsinnvandringen avhenger av både konjunkturer og forskjeller i levestandard, målt ved arbeidsledighet og lønnsforskjeller.

Rapporten kan lastes ned her: R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

R69-2017 Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet omfanget av arbeidslivskriminaliteten i Norge. Fenomenet er sammensatt og omfatter mange ulike former for lovbrudd. I vårt arbeid har vi særlig sett på unndragelser av skatt og avgift, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven. For å beregne omfanget er det nødvendig å bruke spesielle estimeringsmetoder. Overordnet kan metodene deles inn i direkte tilnærminger (når en har tilgang til tall som beskriver kriminaliteten) og indirekte tilnærminger (når en ikke har slike tall). I vårt arbeid har vi fått tilgang til data for avslørte arbeidslivsrelaterte skatte- og avgiftsunndragelser. Dermed hadde vi muligheten til å benytte både direkte og indirekte tilnærminger. Den direkte tilnærmingen ga oss nivået på arbeidslivskriminaliteten i Norge som andel av BNP, mens den indirekte ga oss utviklingen over tid.

Analysen viser at omfanget var økende på begynnelsen av 2000-tallet, men ser ut til å ha stabilisert seg over de siste årene. Vårt hovedanslag for skjult aktivitet knyttet til arbeidslivskriminalitet ligger på om lag 28 milliarder for 2015.

Rapporten  kan lastes ned her: R69-2017 Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet

Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

På oppdrag fra KS har Fafo og SØA kartlagt kommunesektorens arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med innkjøp av varer og tjenester for 183 milliarder kroner årlig, har det stor betydning at leverandører og underleverandører til kommunesektoren følger lover og regler. Denne rapporten viser at de tiltakene som er satt i verk i hovedsak er knyttet til kommunens rolle som innkjøper. Mange er med i et innkjøpssamarbeid, noe som gjør det enklere å unngå useriøse aktører. Det største problemet er mangel på kompetanse og ressurser for å drive tilsyn og kontroll med leverandører. Det er spesielt krevende å sjekke lønns- og arbeidsvilkår. Dessuten blir ressurser til kontrollarbeid ofte veid opp mot andre presserende lovpålagte oppgaver.

Rapporten kan lastes ned her: Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Det har blitt rettet stadig større oppmerksomhet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske arbeidsmarkedet. Både tidligere og sittende regjering har utarbeidet handlingsplaner og strategier, og iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette for å hindre at fellesskapet opplever inntektstap, enkeltnæringers omdømme svekkes og at konkurranseforhold for seriøse aktører, både på innkjøps- og tilbydersiden, blir vanskelige og urettferdige.

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet gjennomgått tidligere gjennomførte evalueringer av ulike tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Samlet sett er konklusjonen at det fortsatt er behov for en bred og styrket innsats. I tillegg mener vi det er et behov for flere evalueringer som analyserer tiltakenes effekt.

Rapporten kan lastes ned her: R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

Gjennom lønnsdannelsen fordeles inntektene fra verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere, og mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lønnsdannelsen skal videre sikre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, og bidra til at arbeidskraften anvendes der den har høyest samfunnsøkonomisk avkastning. I dette notatet vurderer vi om grunnlaget for allmenngjøringen fortsatt er gjeldende ved å betrakte utviklingen i bakenforliggende årsaker til at utenlandske arbeidstakere i så fall skulle fått dårligere lønnsvilkår enn norske arbeidstakere. Det er vår vurdering at dersom Tariffnemnda vedtar å avslutte allmenngjøringen, vil det være en stor sannsynlighet for at utenlandske arbeidstakere igjen vil oppleve en svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene sammenliknet med utviklingen blant norske arbeidstakere.

Notatet kan lastes ned her: R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien