FoU

R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN

SØA har evaluert SkatteFUNN på oppdrag fra Finansdepartementet. Evalueringen gir en klar anbefaling om å videreføre ordningen. SkatteFUNN er et av de viktigste politiske virkemidlene for å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU). Evalueringen konkluderer med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU, og bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet. Vi foreslår imidlertid flere justeringer av ordningen, herunder forenklinger og økt stimulering av samarbeid og deltakelse, særlig for mindre FoU-prosjekter som utløser relativt høye investeringer per krone i støtte. Anbefalingene er basert på resultatene i rapporten og med tanke på både bruk av skattepenger og administrativ byrde. I tillegg til at SkatteFUNN fortsatt bør være en bred ordning som stimulerer FoU i mange bedrifter og dermed supplerer andre eksisterende støtteordninger. Evalueringen har også sett på misbruk av SkatteFUNN, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at det skjer misbruk av ordningen, og foreslår flere tiltak som begrenser dette. Tiltakene inkludert flere kontroller og strengere sanksjoner. Etter vår vurdering har misbruket ikke hatt et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre SkatteFUNN.

Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN.

R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

learn.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi (Buskerud Fylkeskommune, 2017) eksisterende teknologi i nye anvendelser, energi, klima og miljø, helse og omsorg og opplevelsesindustri. 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

Fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon

Fafo og SØA har undersøkt fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i norske bedrifter, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på ren bedriftsintern opplæring.

Hele rapporten kan lastes ned her: Fagopplæringens og fagarbeidernes betydning for innovasjon

R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert Trebasert Innovasjonsprogram på vegne av Innovasjon Norge. Programmet hadde to hovedmål: Økt bruk av tre i produkter (inkludert bygg) og økt lønnsomhet (etter hvert presisert som økt verdiskaping) i trebearbeidende industri. Programmet ble igangsatt i 2006, som en videreføring av Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, men ble avsluttet i 2016. Satsingen er nå videreført som en del av den nye Bioøkonomiordningen. 

Hovedfunnene fra evalueringen er:

  • Treindustrideltagere i Trebasert Innovasjonsprogram synes å være mer forskningsrettet enn resten av treindustrien
  • Trebasert Innovasjonsprogram har utløst aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted
  • Omfanget av innovasjonsaktiviteter i Trebasert Innovasjonsprograms prosjekter er på linje med øvrig næringsliv
  • Støttemottakerne tilegner seg ny kompetanse og etablerer nye samarbeidsrelasjoner
  • Verdiskapingen vokser relativt mer blant programmets støttemottakere, men lønnsomheten er på samme nivå som i næringen forøvrig
  • Programmet er effektivt organisert, med en relevant og mobiliserende arbeidsform

Rapporten kan lastes ned her: R77-2017 Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram

R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

iStock-509045490.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har evaluert klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Evalueringen viser at det har vært en betydelig økning i FoU-samarbeidet både mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-institusjoner i klyngen etter at de ble med i et klyngeprosjekt. Når vi sammenlikner klyngemedlemmene med sammenliknbare bedrifter som ikke er med i et klyngeprosjekt, finner vi signifikante positive effekter på sysselsetting, salgsinntekter og verdiskaping de tre første årene etter at bedriftene ble med i et klyngeprosjekt. Dette er i tråd med klyngeteori, så vel som rasjonale for klyngeprogrammet og tidligere evalueringer av deltakelse i et klyngeprosjekt.

Basert på funnene i evalueringen er det vår anbefaling at Norwegian Innovation Clusters fortsetter å støtte både nye og eksisterende klyngeprosjekter. Vi anbefaler imidlertid at programmet begrenses til færre år med offentlig støtte.

Rapporten kan lastes ned her: R76-2017 Evaluering av Norwegian Innovation Clusters

R62-2017 Virkemiddelanalyse av BIA

images.jpg

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et av Forskningsrådets største forskningsprogram med et budsjett på 670 mill. kroner i 2016. BIA har, i sin nåværende form, vært operativ i vel 10 år. Forskningsrådet satte ned et internasjonalt ekspertpanel for å evaluere BIA. Ekspertpanelet benyttet ulike kunnskapsgrunnlag i evalueringen, og Samfunnsøkonomisk analyse ble valgt til å levere en virkemiddelanalyse av BIA. Virkemiddelanalysen vår har vist at:

  • BIA skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, gjennom forskningsbasert innovasjon. 
  • Programmet har vokst mer enn Forskningsrådets samlede bevilgninger og nesten halvparten av Forskningsrådets såkalte «Innovasjonsprosjekt i næringslivet»-prosjekter (IPN-prosjekter) går nå gjennom BIA. 
  • Prosessindustri er viktigste mottaker av støtte fra BIA, men IKT og bygg og anlegg er med i økende grad
  • De fleste BIA-virksomheter benytter SkatteFUNN, men ikke alle
  • BIA rekrutterer til deltagelse i Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
  • Det har vært en økende nyrekruttering til forskning gjennom programperioden
  • BIA har lave administrasjonskostnader

Rapporten kan lastes ned her: R62-2017 Virkemiddelanalyse av BIA

R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

jh.jpg

Rapporten oppsummerer scenarioanalyse om FoU i Buskerud. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

  • Vil næringslivet i Buskerud og landet for øvrig klare å omstille seg fra petroleumsbasert aktivitet til annen framtidsrettet aktivitet?
  • Vil mellomstore byer vil opprettholde sin attraktivitet framover?

De fire scenarioene har fått navnene Arbeidsomme roboter, Urbant mangfold, En reise verdt og Flittige ingeniører.

Rapporten kan lastes ned her: R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

kj.jpg

Offentlig FoU-data viser at Buskerud er et av landets ledende fylker når vi ser på næringsrettet forskning og korrigerer for næringslivets størrelse. Forskningsaktiviteten i næringslivet er konsentrert om aktører på Kongsberg og i Drammensregionen, og det er teknologisk forskning som dominerer. Rapporten skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for Buskerud fylkeskommunes arbeid med ny forsknings- og innovasjonsstrategi.

Rapporten kan lastes ned her: R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

R33-2016 Strategiske høgskoleprosjekter øker FoU-aktiviteten og -kompetansen ved norske høgskole

download (6).jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Forskningsrådet evaluert satsingen Strategiske høgskoleprosjekter (SHP). Evalueringen konkluderer med at satsingen har bidratt til å heve FoU-aktiviteten og at institusjonene har utnyttet midlene til å bygge og videreutvikle fagmiljøene og til å styrke institusjonenes FoU-profil. Evalueringen viser også at SHP-prosjektene har bidratt til økt samarbeid innenfor de relevante fagmiljøene i Norge, men også med miljøer i utlandet. Samfunnsøkonomisk analyse finner at programmet synes å ha virket etter hensikten, men at behovet for et program som SHP vurderes som mindre framover. 

Rapporten kan lastes ned her: R33-2016 Evaluering av Strategiske høyskoleprosjekter

R31-2016 Profilering og rekruttering gjennom sosiale medier

download (7).jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har analysert mulighetene knyttet til bruk av sosiale medier til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere i kommunene. Hovedkonklusjonen er at sosiale medier har fått økende betydning i profilerings- og rekrutteringsprosesser, men kommunene har i liten grad nyttiggjort seg verktøyet. Å følge med på datatrafikken på sosiale medier og samle inn data om hvor aktuelle kandidater får informasjon om stillingen, vil gi viktig informasjon som kommunene kan bruke til bedre målretting av rekrutteringskampanjer.

Studien er kvalitativ og er basert på dokumentstudier, intervjuer, fokusgrupper og casestudier.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2016 Profilering og rekruttering gjennom sosiale medier

R23-2015 Mulighetsstudie for evalueringen av SkatteFUNN-ordningen

iStock-844394378_2.eps.jpg

Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført en mulighetsstudie av metoder for å evaluere SkatteFUNN-ordningen. Prosjektet innebar en teoretisk og metodisk gjennomgang av hvordan ordningen påvirker bedrifters insentiv til å investere i FoU, og forslag til hvordan ordningen kan evalueres i henhold til ESAs krav. Prosjektet innebar også en spesifisering av de empiriske sammenhengene, samt gjennomgang av hvilke data evalueringen trenger, hvor de kan hentes fra og hva de koster. Prosjektgruppen anbefalte at evalueringen av ordningen bør gjennomføres innenfor et økonometrisk rammeverk kalt Difference-in-Differences. Videre anbefaler vi å suppelere med forskjellige økonometriske matchingmetoder og utnytte ordningens naturlige grenseverdier i et regression discontinuity design-rammeverk.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2015 Evaluering av SkatteFUNN - Mulighetsstudie