Notat: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv – hva sier offisielle data?

Reiseopplevelser er et viktig gode for moderne mennesker. Det er grunn til å regne med at betydningen også vil øke i årene framover, avhengig av konjunkturer og inntektsutvikling.

I dette notatet går vi gjennom data for å beskrive omfang, verdiskaping, lokalisering og innovasjonsaktivitet i norsk reiseliv. Vi ser på reiselivet i Norge samlet og på ulike reiselivsnæringer. Mange reiselivsaktiviteter er knyttet til andre behov enn opplevelser og adspredelser i fritiden, slik som forretningsreiser. Vi kommenterer denne forskjellen når det er naturlig. Vi kommenterer også endringene som fulgte i kjølvannet av pandemiperioden 2020-22, og opphentingen etter de mest omfattende reiserestriksjonene.

Hele rapporten kan lastes ned her: Verdiskaping og innovasjon i norsk reiseliv - hva sier offisielle data?

R30-2022 Resultatanalyse 2023

Forskningsrådet har engasjert SØA og Møreforsking for å innhente, sammenstille og analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Den sentrale datakilden er gjennomføring av årlige spørreundersøkelser til ansvarlige for prosjekter som ble avsluttet for ett og fire år siden. Spørreundersøkelsesdata knyttes til andre datakilder og suppleres med intervju.

Årets resultatanalyse dekker prosjekter som ble avsluttet i 2018 eller 2022 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2023 Resultatanalyse 2023

Klikk her for tilgang til data fra spørreundersøkelsene.

Dette er den tredje rapporten som SØA og Møreforsking har utarbeidet i samarbeid. De to foregående rapportene er tilgjengelig her:

• R22-2022 Resultatanalyse 2022

• R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

R20-2023 Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning og næringsrettet innovasjon

Ny kunnskap og teknologi spiller en viktig rolle i utvikling av et konkurransedyktig og fremtidsrettet norsk næringsliv. Det ble utført forskning og utvikling i Norge til en verdi av 82 mrd. kroner i 2021, tilsvarende i underkant av 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Det offentlige og næringslivet finansierer om lag halvparten hver. Det er et mål at samlede utgifter til forskning og innovasjon skal økes til 3 prosent av BNP, der 1 prosent skal finansieres av det offentlige og 2 prosent av næringslivet.

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) med partnere, har på vegne av NHO kartlagt virkemidler for næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi finner at tilskudd fra statlige tilskuddsordninger for næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon utgjør i størrelsesordenen 4-5 mrd. norske kroner i året i de fire landene. I 2022 var tilskuddene høyest i Norge og Sverige. Det har vært en vekst i tilskudd til forskning og forskningsbasert innovasjon i alle fire landene i perioden 2015-2022. Det har vært sterk vekst i tilskudd i Finland hvert år siden 2016. Det er også ventet at veksten vil fortsette da det er bred politisk forankring om at bevilgninger til forskning og utvikling skal økes. Den finske Riksdagen har lovfestet at samlede utgifter til forskning og utvikling skal økes til 4 prosent av BNP innen 2030. For Norges del, var veksten særlig sterk i 2021 og 2022 noe vi blant annet ser sammenheng med ekstraordinære tiltak i forbindelse med pandemien og bruk av avsetninger i Norges forskningsråd. Det relativt høye nivået på norske tilskudd i 2021 og 2022 kan derfor være av midlertidig karakter.

Navn, innretning og kriterier for tilskuddsordningene er forskjellig i de ulike landene, men ordningene bygger stort sett på de samme prinsippene. Alle landene kombinerer tilskudd til næringsrettede forsknings- og innovasjonsprosjekter, med basisbevilgning til næringsrettede forskningsinstitutter og en skatterefusjonsordning for forskning. Alle landene deltar også aktivt i internasjonale programmer, herunder EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Vår tolkning er at forskningsmyndighetene i alle landene vurderer det som hensiktsmessig å kombinere ulike virkemidler fordi de fungerer på ulikt vis.

Hele rapporten kan leses her: R20-2023 Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning og næringsrettet innovasjon

R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har i samarbeid med Sweco Sverige gjennomført en underveisevaluering av En vei inn. En vei inn kan betraktes som en ambisjon om felles digital inngang til virkemiddelapparatet, men også mer konkret om en digital henvisningstjeneste Innovasjon Norge har utviklet i samråd med fem pilotaktører.

Underveisevalueringen omhandler utviklingen av henvisningstjenesten og dekker arbeidet fra slutten av 2021 til og med våren 2023. I løpet av 2022 og halve 2023, har om lag 3400 personer bedt om en avklaring via innloggings-tjenesten på Innovasjon Norge sine sider. Henvendelsene domineres av privatpersoner og bedrifter i små og nyoppstartede virksomheter. Utover i første halvår begynte Innovasjon Norge å henvise til andre aktører. I løpet av 2022 og halve 2023 har i underkant av 2000 personer og virksomheter blitt anbefalt å henvende seg til minimum en annen virkemiddelaktør enn Innovasjon Norge. Flest brukere er henvist til kommunale etablerertjenester, næringshager og innovasjonsselskaper.

Etter vår oppfatning er pilotarbeidet gjennomført i tråd med målbildet for pilotarbeidet, men nytten av brukernes tidsbesparelse overstiger ikke tiden brukt på å utvikle tjenesten så langt. Mye av ressursbruken i prosjektet har gått med til å bygge kompetanse og «digital hukommelse» på hva som kjennetegner prosjektene som skal henvises til de ulike aktørene. Det er grunn til å tro at nyttevirkninger, i form av redusert tidsbruk i næringslivet, kan tilta framover, når henvisningstjenesten er mer kjent, utvidet til flere aktører og blitt ytterligere brukervennlig.

Vi anbefaler at Innovasjon Norge gis handlingsrom til å fortsette arbeidet med En vei inn i tråd med smidig prosjektmetodikk fordi dette vurderes som best for å håndtere kompleksitet og endringer i virkemiddelapparatet og teknologiutvikling. Basert på erfaringene så langt og gitt at vi setter målet om at tjenesten først og fremst skal være til for dem som ikke vet hvilken aktør som er relevant for dem, anbefaler vi framover å prioritere å forenkle brukergrensesnittet ytterligere, redusere svartiden og å utvide henvisningstjenesten til flere aktører.

Hele rapporten kan leses her: R18-2023 Underveisevaluering av En vei inn

R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende virksomhet i hele landet. Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet verdiskaping gjennom flere gode gründere, bidra til at Norge får flere vekstkraftige virksomheter og flere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge skal prioritere aktiviteter som gir størst mulig effekt på verdiskapingen i næringslivet. Selskapet skal rapportere på effekter av egen virksomhet gjennom resultater fra mål- og resultatstyringssystemet (MRS), herunder effektmålinger, kundeeffektundersøkelser og evalueringer.

Effektmålingene av Innovasjon Norges innsats bekrefter at Innovasjon Norge bidrar til mervekst for sine kunder. Det er særlig støtten til gründere under innovasjonsoppdraget som ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp den samlede effekten for hele porteføljen. Våre funn tyder på at det i all hovedsak er de første tre årene etter mottatt støtte at Innovasjon Norges kunder opplever statistisk og økonomisk signifikant mervekst. Videre finner vi at de estimerte effektene er større i perioden 2014-2021, som omfatter Innovasjon Norges særlige satsing på gründere.

Rapporten presenterer resultatene av siste effektmåling gjort i vår prosjektperiode, metodisk tilnærming og kategorisering av Innovasjon Norges virkemidler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2023 Effektmålinger av Innovasjon Norges innsats for næringslivet

R35-2022 Barometer for grønn maritim forskning

Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking har utarbeidet et barometer for Forskningsrådets grønne maritime forskning. Barometeret omfatter data på kvalitative og kvantitative indikatorer med utgangspunkt i prosjekter som har vært aktive i perioden 2018-2022.

Forskningsrådet har bevilget 1 mrd. 2021-kroner til 117 grønne maritime prosjekter i perioden 2018-2022. Det har vært en vekst i Forskningsrådets satsing på grønn maritim forskning i perioden, indikert ved antall pågående prosjekter og utbetalte bevilgninger per år. Utbetalte bevilgninger som andel av Forskningsrådets samlede utbetalinger har også økt i perioden.

Forskningsrådet understøtter grønne maritime prosjekter i ulike faser av et utviklings- og kommersialiseringsforløp og blant ulike aktører i forsknings- og innovasjonssystemet. Barometeret omfatter forskerdrevne prosjekter, innovasjonsprosjekter, doktorgradsprosjekter, forskningssentre og FoU-infrastrukturprosjekter.

Mange av prosjektene er fremdeles pågående, men data for prosjekter som er avsluttet indikerer at forskningsprosjektene styrker grønn omstilling i skipsfarten og i norske maritime næringer. De ulike forskningsprosjektene vil hver for seg og samlet representere kunnskapsmessige byggeklosser i arbeidet med å gjøre skipsfarten mer bærekraftig. Men det er krevende å tallfeste utslippsreduksjoner fra de enkelte prosjekter og mye gjenstår. Det å nå de ambisiøse utslippsmålene i sektoren vil betinge at ulike teknologier og løsninger tas i bruk samtidig.

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2022 Barometer for grønn maritime forskning

R33-2022 Evaluering av campusutviklingsplaner

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) evaluert praksisen med campusutviklingsplaner ved de statlige universitetene og høyskolene. Campusutviklingsplaner er overordnede planer for utviklingen av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser. Gjennom campusutviklingsplaner skal institusjonene identifisere hvilke endringer og investeringer som er nødvendig for å tilpasse campus som et godt verktøy for forsking, utdanning og formidling. Alle statlige universiteter og høyskoler skal utarbeide campusutviklingsplaner.

Hovedkonklusjonen vår er at dersom departementet først og fremst er opptatt av campusutviklingsplaner skal være til nytte for den enkelte institusjon, mener vi at departementet ikke bør ha det som en overordnet føring at alle institusjoner skal utarbeide campusutviklingsplaner. De bør snarere og i enda større grad tilpasses den enkelte institusjons behov. Dersom det viser seg at institusjonene i for liten grad opprettholder bevisstheten knyttet til egen bygningsmasse og arealutvikling, når en slik føring fjernes, kan dette tas opp med den det gjelder, ved å bruke etablerte styringskanaler.

Hele rapporten kan lastes ned her: R33-2022 Evaluering av campusutviklingsplaner

R22-2022 Resultatanalyse 2022

Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Møreforsking for å analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet.

Denne resultatanalysen dekker prosjekter som ble avsluttet i 2017 og 2021 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2022 Resultatanalyse 2022.

Klikk her for å komme til nettløsning med data fra undersøkelsen.

Notat 09-2022 Indikatorer Horisont Europa og ERA

Samfunnsøkonomisk analyse AS har utarbeidet et forslag til indikatorer for oppfølging av den norske strategien for deltagelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet (ERA). Indikatorsettet skal være enkelt å administrere og formidle. Vi har søkt etter og foreslått kvantitative, objektive og relevante indikatorer for målene i strategien basert på data som er og forventes å fortsatt være tilgjengelig framover. Indikatorsettet inkluderer returandelen, men også andre indikatorer som sammen og alene vil gi betydelig informasjon om norske aktørers oppfølging av strategien. Vi forventer at det vil være mulig å framskaffe data på disse indikatorene, men det kan være behov for noe bearbeiding for å få data på en form som gjør det mulig å følge endringer over tid. Indikatorsettet kan vurderes suppleres med indikatorer basert på ny datainnhenting eller større databearbeiding. Slike indikatorer er merket med (NY) i tabellen. Vi har også omtalt et fåtall indikatorer som kan vurderes som en form for varsling. Disse er merket (V) i tabellen. Selv om indikatorsettet er omfattende, vil det alene ikke gi inngående informasjon om alle sider ved det norske forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa, virkninger av de enkelte prosjektene eller virkemiddelapparatets arbeid.

Hele notatet kan lastes ned her: Notat 09-2022 Indikatorer Horisont Europa og ERA

R26-2021 Resultatanalyse av innovasjonsprosjekter i næringslivet

På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SØA og Møreforsking gjennomført en analyse av resultater fra innovasjonsprosjekter i næringslivet. Forskningsrådet innvilger om lag en milliard kroner i støtte til søknadstypen innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i året. Søknadstypen brukes for prosjekter med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Prosjektene skal gi et betydelig bidrag til fornyelse og økt verdiskaping for virksomhetene som deltar i prosjektet, og for norsk næringsliv generelt.

Rapporten er skrevet med utgangspunkt i 285 IPN-prosjekter som ble avsluttet i 2016 eller 2020. Analysen er basert på to spørreundersøkelser sendt til virksomheten som er registrert som eier av prosjektet, samt intervju, prosjektdata og virksomhetsdata. En undersøkelse ble sendt til prosjekteierne det året prosjektene ferdigstilles (omtalt som ettårsundersøkelsen) og en fire år etter at prosjektet ble ferdigstilt (omtalt som fireårsundersøkelsen). Våre data indikerer at den offentlige støtten utløser forsknings- og innovasjonsaktiviteter (FoU-aktiviteter). Nesten ni av ti respondenter er svært fornøyd eller ganske fornøyd med de forskningsmessige resultatene. Respondentene er gjennomgående mer fornøyde med de forskningsmessige resultatene enn de økonomiske resultatene. Om lag halvparten av respondentene i fireårsundersøkelsen har eller forventer at prosjektet vil bidra til økte inntekter fra salg av varer og tjenester. En tredjedel av respondentene i samme undersøkelse mener prosjektet har bidratt til reduserte kostnader. Funnene i årets resultatanalyse er på linje med funn i tidligere resultatanalyser, men respondentene er noe mer tilbakeholdne når det gjelder forventninger til langsiktig avkastning og inntekter fra salg i årets undersøkelse. Svarene kan indikere at disse prosjektene er forskjellig fra prosjekter dekket i tidligere undersøkelser, men vi vil heller ikke utelukke at svarene er preget av koronapandemien og utsikter generelt i økonomien. Undersøkelsene indikerer også samfunnsmessige effekter utover de økonomiske virkningene for prosjekteier.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

Ny versjon av rapporten ble lansert 14.02.2022 etter at vi oppdaget en feil i data om antall brukerrettede formidlingstiltak og allmennrettede publikasjoner. Tabell 3.1 og tabell 7.1 er oppdatert

N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

SØA har utarbeidet et notat for Forskningsrådet. I notatet drøfter vi implikasjoner av ulike budsjettmodeller til bruk i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Budsjettmodellene som omtales er:

• O: Langtidsplaner uten budsjettmessige angivelser

• A: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner (uten konkretisering av ev. kutt)

• B: Langtidsplaner med bruk av opptrappingsplaner med konkretisering av kutt

• C: Langtidsplan med angivelse av et helhetlig investeringsbudsjett

Vi vurderer modell A som den mest fleksible modellen, men risikoen er at modellen kan virke lite retningsgivende. Det er en risiko for at den endelige virkemiddelbruken kan bli annerledes enn tiltenkt. Modell A og B ansees som best egnet for å balansere behovet for forutsigbarhet med behovet for fleksibilitet. Dersom langtidsplanen skal gi endringer og reelle prioriteringer, bør opptrappingsplanene ledsages av en påpekning hvordan satsingene skal finansieres. Slik kan langtidsplanen være et verktøy for forventningsavstemning og raskere tilpasning også på områder der bevilgningene skal trappes ned. Modell B framstår som den modellen som legger den beste rammen rundt dette. Modell C fremstår som en egnet modell for store og strategiske satsinger. Det å «kaste alle baller opp i luften» kan være en hensiktsmessig tilnærming som bakgrunn for et større reformarbeid (eksempelvis med 10-20 års intervaller), men vurderes som mindre hensiktsmessig å gjøre hvert 4. år. Modellen vil medføre betydelig usikkerhet for sektoren og være mer krevende å utarbeide.

Hele notatet kan lastes ned her: N13-2021 Budsjettmodeller langtidsplan for forskning og høyere utdanning

R2-2021 Norsk forskning på miljøvennlig energi - samarbeid og struktur

På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SØA og Asplan Viak kartlagt strukturen på norsk forsking på miljøvennlig energi, og hvordan denne har utviklet seg siden 2008. Kartleggingen er basert på prosjektdata fra Forskningsrådet og intervjuer med sentrale forskere og andre aktører innenfor miljøvennlig energi.

Gjennom forskningsprogrammene RENERGI/ENERGIX, CLIMIT og FME (Forskningssentrene for miljøvennlig energi) har Forskningsrådet bidratt til å bygge stabile samarbeidsrelasjoner mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre aktører innenfor miljøvennlig energi. Det er spesielt FME-ene som gjennom langsiktighet og krav om tverrfaglighet og brukerpartnere har bidratt til dette. Samarbeid etablert i et FME er tatt med videre i enkeltprosjekter finansiert i RENERGI/ENERGIX eller CLIMIT, samtidig som enkeltprosjekter har vært med på å etablere samarbeid som har blitt tatt videre i et FME. Slik sett har virkemidlene virket gjensidig forsterkende.

Hele rapporten kan lastes ned her: R2-2021 Norsk forskning på miljøvennlig energi - samarbeid og struktur.

R28-2020 Midtveisevaluering Digitalt Kompetanseløft

På oppdrag for Innovasjon Norge har SØA gjennomført en midtveisevaluering av ordningen Digitalt Kompetanseløft – Klynger som omstillingsmotor. Ordningen skal bidra til at små og mellomstore bedrifter raskere fornyer sine produkter, produksjonsmetoder og forretningsmodeller. Ordningen skal utløse innovasjon ved å legge til rette for overføring av digital kompetanse fra ledende norske klynger til små og mellomstore bedrifter i hele landet. I praksis er ordningen organisert slik at Innovasjon Norge delfinansierer kompetansetjenester, omtalt som kompetanseløft, som omstillingsmotorene leverer. Siden oppstarten i 2018 og frem til 1 april 2020 har 214 bedrifter fullført kompetanseløft, 47 bedrifter har deltatt i kompetanseløft skreddersydd for deres bedrift og 167 har deltatt i kompetanseløft for en gruppe av bedrifter. 21 bedrifter er i gang med kompetanseløft som ikke var avsluttet innen april 2020. Vi finner at ordningen langt på vei treffer bedrifter som ønsker å investere i digital kompetansehevning, men som i fravær av denne ordningen ikke ville gjort det, eller som ville gjort det i en mindre skala eller på et senere tidspunkt. Videre bidrar ordningen til kompetansebygging, øker oppmerksomheten om digitalisering og igangsetting av konkrete innovasjonsaktiviteter i tråd med intensjonen. Gjennom kompetanseløft utvides også deltagerbedriftenes nettverk. Med 22 millioner kroner i årlig budsjett er ordningen er relativt beskjeden. Men antall gjennomførte kompetanseløft er noe lavere enn forventet og som det har vært økonomiske midler til. Gjennomføringskostnadene dvs. kostnader til administrasjon, avklaring og mobilisering og utviklingsprosjekter i klyngene som har status som omstillingsmotor fremstår som høye sammenlignet med antall gjennomførte kompetanseløft. Vi anbefaler å videreføre ordningen for en ny periode, og mer konkret:

• Systematisering og kunnskapsdeling til Innovasjon Norge 

• Innlemmelse i Innovasjon Norges rapporterings- og oppfølgingsrutiner

• Oppmerksomhet om addisjonalitet i avklaringsarbeidet

• Redusere bruken av utviklingsmidler

• Oppmykning i kravet om at en klynge ikke kan levere kompetanseløft til bedrift i egen klynge

• Utvide oppdragsperioden (3 + 3 år)

• Kontinuerlig vurdering av grenseflater til andre virkemidler

Hele rapporten kan lastes ned her: 28-2020 Midtveisevaluering Digitalt Kompetanseløft

R10-2020 Vekstbedrifter i et utvalg av Innovasjon Norges virkemidler

Denne rapporten studerer et utvalg mottakere av støtte fra Innovasjon Norges tre ordninger Innovasjonslån, Innovasjonskontrakter og Miljøteknologiordningen. Formålet med analysen er bedre innsikt i hva som kjennetegner virksomhetene som ender opp som vekstbedrifter i årene etter mottatt støtte. Rapporten ser videre på hvordan Innovasjon Norges vurderinger av virksomhetene og prosjektene i forkant av tildelingen(e) treffer på faktisk utvikling i årene etter prosjektgjennomføringen. Vekstbedrifter defineres her som foretak som de fem første årene etter støtte fra ordningen vi ser på har en gjennomsnittlig årlig vekst i salgsinntekter på minimum 10 prosent, samt har salgsinntekter over 10 millioner kroner eller flere enn 10 ansatte fem år etter støtte.

Vi finner at andelene vekstbedrifter (av mottakere med tilstrekkelig antall år etter støtte) varierer noe mellom de tre ordningene vi ser på; om lag 15 prosent av mottakerne av Innovasjonskontrakter, 18 prosent av mottakerne av Innovasjonslån og nær 22 prosent av mottakerne av støtte fra Miljøteknologiordningen. Andelen vekstbedrifter er høyest i årgangene (det året de mottok støtten) hvor det har vært år med høy vekst i norsk økonomi generelt i årene etter virksomhetene mottok støtten. For alle tre ordninger utgjør industribedriftene en betydelig høyere andel av vekstbedriftene enn de gjør av samlet antall mottakere. For Innovasjonslån og Innovasjonskontrakter har også en høyere andel av industribedriftene blitt vekstbedrifter, sammenliknet med andelen vekstbedrifter blant alle mottakere av de to ordningene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2020 Vekstbedrifter i et utvalg av Innovasjon Norges virkemidler

R6-2020 Evaluation of Norway’s participation in the EU framework programmes for research and innovation

SØA har i samarbeid med Technopolis Group evaluert den norske deltagelsen i det europeiske rammeprogrammet for forskning. Rapporten oppsummerer vår vurdering av om den norske deltakelsen i EUs sjuende rammeprogram (FP7) og EU’s åttende rammeprogrammet (Horisont 2020) bidrar til å nå målene i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Rapporten inkluderer også en nytte-kostnadsanalyse av den norske deltakelsen i FP7 og H2020. Nytte og kostnader sammenlignes med referansebanen der de direkte kostnadene knyttet til deltagelse heller kanaliseres til Forskningsrådet.

Deltakelsen har bidratt positivt til de fire sentrale målsetningene i regjeringens strategi. Deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor. Gjennom deltagelsen får norske aktører tilgang på betydelig kunnskap, internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder, og etter vår vurdering er lærings- og nettverkseffektene større enn om deltageravgiften i stedet hadde blitt kanalisert til Forskningsrådet. Vi forventer at lærings- og nettverkseffektene vil være betydelige også i det kommende rammeprogrammet og vi anbefaler derfor at Norge deltar i Horisont Europa. Dette betyr ikke at vi mener at Norge er tjent med å kanalisere alle nasjonale FoU-midler til EUs rammeprogram, men at deltagelsen er en rasjonell diversifisering i porteføljen av norske forsknings- og innovasjonsvirkemidler.

Rapporten kan lastes ned her: R6-2020 Evaluation of Norway’s participation in the EU framework programmes for research and innovation

R29-2019 Norsk deltakelse i EU Horisont 2020s SMB-instrument

Samfunnsøkonomisk analyse og Technopolis har på oppdrag fra Innovasjon Norge kartlagt norske bedrifter som deltar i EUs instrument for vekstbedrifter – SMB-instrumentet – under forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 (H2020). SMB-instrumentet har et samlet budsjett på 3 milliarder euro i perioden 2014-2020, og er tilgjengelig for innovative SMBer med stort potensial for vekst og med internasjonale ambisjoner. Ordningen tilbyr finansiering, coaching og akseleratortjenester. Norge har de siste årene vært blant landene med høyest suksessrate i SMB-instrumentet. Suksess i SMB-instrumentet krever en fremragende innovasjon med potensial til å skape helt nye eller revolusjonere eksiterende markeder, samt en klar global vekststrategi. Å kunne svare til kravene i søknadsvurderingen krever en viss modenhet. Dette finner vi igjen i bedriftsalderen til de som lykkes. Videre har så godt som alle norske bedrifter som lykkes i SMB-instrumentet gjennomført FoU med støtte fra SkatteFUNN før de søker om EU-støtte. Flertallet har også benyttet seg av Innovasjon Norges rådgivningstjenester. Innovasjon Norges tilpasning av rådgivningen til nye krav i EUs søknadsvurdering ser ut til å ha bidratt til høyere suksess for norske søkere. Med det vi vet om det kommende rammeprogrammet Horisont Europa, er det grunn til å tro at norske bedrifter vil kunne gjøre det godt også i deler av dette rammeprogrammet.

Rapporten kan lastes ned her: R29-2019 Norwegian participation in the EU Horizon 2020 SME Instrument

R12-2019 Kartlegging av norske FoI-virkemidler

Technopolis og SØA har utarbeidet rapporten “Behov for en mer ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk” (“Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy”) på vegne av Forskningsrådet. I rapporten drøftes erfaringer og mulige tiltak for hvordan det kan legges til rette for en mer strategisk og koordinert bruk av eksisterende og nye næringsrettede virkemidler for forskning og innovasjon for å løse det OECD i sin landgjennomgang av Norge peker på som “the triple transition imperative”:

• Et skifte mot en mer diversifisert og robust økonomi

• Bevegelse mot mer konkurransedyktig og effektivt innovasjonssystem

• Evne til å oppnå disse strukturelle endringene og samtidig støtte forskning og utvikling for å møte en rekke sosiale utfordringer.

Hovedrapporten kan lastes ned her: Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy. SØAs underlagsrapport kan lastes ned her: Mapping of the Norwegian R&I measures, agencies and beneficiaries.

R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

Innovasjon Norge forvalter en meget stor andel av landets offentlige virkemidler for å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv og har tett kontakt med norske virksomheter. Selskapet har fått i oppgave å bruke sin kunnskapsbase og kontaktnett som grunnlag for råd til eiere og oppdragsgivere.

I evalueringen vurderes Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver. Evalueringen dekker årene 2012-2018. I evalueringen peker vi på at Innovasjon Norge har viet oppgaven oppmerksomhet og tatt flere grep for å bli en bedre rådgiver, men at Innovasjon Norge og deres eiere og oppdragsgivere har ulik forståelse av hva som ligger i rådgivningsoppgaven. Evalueringen har avdekket at det er behov for dialog mellom Innovasjon Norge og eiere og oppdragsgivere om hvilken kunnskap og type råd ulike myndigheter forventer fra Innovasjon Norge og på hvilken form rådene skal gis.

Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS i samarbeid med Kristin Rogge Pran (IPSOS, Oslo) og Theresa Norn (DEA, Danmark).

Rapporten kan lastes ned her: R6-2019 Evaluering av Innovasjon Norge som en innovasjonspolitisk rådgiver

R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN

SØA har evaluert SkatteFUNN på oppdrag fra Finansdepartementet. Evalueringen gir en klar anbefaling om å videreføre ordningen. SkatteFUNN er et av de viktigste politiske virkemidlene for å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU). Evalueringen konkluderer med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU, og bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet. Vi foreslår imidlertid flere justeringer av ordningen, herunder forenklinger og økt stimulering av samarbeid og deltakelse, særlig for mindre FoU-prosjekter som utløser relativt høye investeringer per krone i støtte. Anbefalingene er basert på resultatene i rapporten og med tanke på både bruk av skattepenger og administrativ byrde. I tillegg til at SkatteFUNN fortsatt bør være en bred ordning som stimulerer FoU i mange bedrifter og dermed supplerer andre eksisterende støtteordninger. Evalueringen har også sett på misbruk av SkatteFUNN, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporten slår fast at det skjer misbruk av ordningen, og foreslår flere tiltak som begrenser dette. Tiltakene inkludert flere kontroller og strengere sanksjoner. Etter vår vurdering har misbruket ikke hatt et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre SkatteFUNN.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2018 Evaluering av SkatteFUNN.

R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi (Buskerud Fylkeskommune, 2017) eksisterende teknologi i nye anvendelser, energi, klima og miljø, helse og omsorg og opplevelsesindustri. 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Rapporten kan lastes ned her: R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud