R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

På oppdrag fra Arbeidstilsynet har SØA fulgt opp evalueringen av informasjonskampenjen Know Your Rights, som vi gjennomførte i 2021. Kampanjen har hatt som mål å informere utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter og sette dem i stand til å oppfylle sine plikter i det norske arbeidsmarkedet. I oppfølgingsstudien har vi kontaktet de samme respondentene for å kartlegge hvilke virkninger Know Your Rights har hatt.

Resultatene i oppfølgingsstudien underbygger våre konklusjoner fra evalueringen, om at kampanjen gir relevant og forståelig informasjon til målgruppen, og at den virker å mobilisere arbeidstakere til å agere dersom de oppdager brudd på lover og regler i sitt arbeidsforhold. Det vanligste tiltaket respondentene bruker er å snakke med sin overordnede. For noen blir avvikene utbedret, mens andre sier at de har opplevd både motstand og trusler fra sine arbeidsgivere. Dette funne understreker behovet for bruk av andre tiltak enn informasjonskampanjer, for å motvirke useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Våre data tyder samtidig på at å bytte jobb, enten det er på grunn av kampanjen eller andre årsaker, gir arbeidstakerne bedre arbeidsforhold enn i den gamle jobben. Noen av våre informanter har vært i kontakt med fagforeninger og med Arbeidstilsynet. Informantene virker å ha bedre erfaringer med støtte fra fagforeningene, noe som sannsynligvis henger sammen med Arbeidstilsynets ikke tar en rolle i saker om privatrettslige forhold. Informantene etterspør mer informasjon om hvordan de kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

Våre anbefalinger fra oppfølgingsstudien er:

• En ny seksjon på Know Your Rights-nettsiden om hvordan arbeidstakerne kan gå fram for å forbedre sine arbeidsforhold.

• Mer informasjon om ulike aktørers roller, særlig om Arbeidstilsynet og fagforeningene.

• Informasjonskampanjer må understøttes og suppleres av andre tiltak for å bekjempe useriøse og ulovlige arbeidsforhold.

Hele rapporten kan lastes ned her: R1-2024 Follow-up on the evaluation of Know Your Rights

R35-2023 Kunstig intelligens - nytte, muligheter og barrierer

NHO, sammen med Abelia, Nelfo og Finans Norge, har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse til å undersøke nytte, muligheter og barrierer forbundet med kunstig intelligens.

Rapporten omhandler nytten av kunstig intelligens, med særlig vekt på verdiskapingen som kan oppnås dersom virksomheter i offentlig og privat sektor nyttiggjør seg mulighetene. Rapporten drøfter også utfordringer og barrierer som samfunnet må være oppmerksomme på framover, for at virksomheter kan nyttiggjøre seg kunstig intelligens på en trygg og forsvarlig måte.

I rapporten bruker vi forkortelsen AI, som står for Artificial Intelligence. Sentralt i utredningen står en analyse av AIs betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping. I beregningene gjør vi en særskilt analyse av betydningen av generativ AI. Det er særlig denne metodikken som har fått mye oppmerksomhet det siste året, spesielt på grunn av høy prestasjon fra store språkmodeller, som eksempelvis ChatGPT.

Datagrunnlaget er en omfattende litteraturstudie, en verdiskapingsanalyse basert på nasjonalregnskapstall, en spørreundersøkelse rettet mot virksomheter (totalt ca.5 300 respondenter), ca. 20 dybdeintervjuer med virksomheter og gjennomgang av sentrale rammebetingelser.

Hovedfunn er:

• Økt bruk av generativ AI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023-2040 fra ca. 0,6 % til 1,3 %

• Økt bruk av generativ AI øker verdiskapingen med 2000 mrd. kr. i perioden 2023-2040

• I tillegg kommer økt verdiskaping på 3600 mrd. kr fra bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig AI (ikke-generativ AI)

• Ovenstående forutsetter at vi kommer i gang med en gang. Dersom implementering av generativ AI utsettes i fem år, blir verdiskapingen kraftig redusert

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2023 Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer

Klikk her for å se resultatene fra spørreundersøkelsen.

R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

Det er krav om at arbeidstakere bærer synlig HMS-kort på jobb i bransjene bygg og anlegg, renhold og bilpleie, hjulskift og hjullagring. HMS-kortet viser hvem arbeidstakeren er, og hvilket foretak vedkommende arbeider for. Kortet bekrefter at foretaket og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige registre. SØA og Fafo har på oppdrag for Arbeidstilsynet evaluert ordningen med HMS-kort. Oppdragets formål er å gi ny og oppdatert kunnskap om hvordan HMS-kortordningen virker i praksis, og hvilke barrierer som eventuelt gjør at ordningen ikke virker hensiktsmessig. Rapporten presenterer også tiltak som kan iverksettes for å øke HMS-kortordningens måloppnåelse.

Basert på innsikt fra registerdata, intervjuer og arbeidsverksted med Arbeidstilsynet, foretak og partene i arbeidslivet, og svar fra spørreundersøkelser til inspektører i Arbeidstilsynet og representanter for foretak som er omfattet av HMS-kortordningene, konkluderer vi med at ordningen i all hovedsak virker etter intensjonen om å bidra til økt registrering og effektivisere tilsynsarbeid. Resultatene indikerer at store foretak etterlever krav til HMS-kort i større grad enn små foretak. Videre finner vi at etterlevelsen av regelverket er høyere og bruddene færre, for bransjene som har hatt HMS-kort lengre. Det er imidlertid viktige bransjemessige forhold som begrenser mulighetene til å sammenligne på tvers av bransjene.

Selv om ordningen fungerer, er det forbedringspotensial, med tanke på innretning, utforming, etterlevelse og bruk av HMS-kortene. Vi har vurdert flere mulige tiltak. Overordnet kan tiltakene deles inn: 1) som bidrar til å øke den eksisterende HMS-kortordningens måloppnåelse, og 2) som i større grad endrer HMS-kortordningen. Vår vurdering er at tiltak som gir bedre mulighet for å identifisere arbeidstakere på en sikker måte og å sikre at det er færre kort i omløp som de mest hensiktsmessige.

Klikk her for å lese hele rapporten: R33-2023 Evaluering av HMS-kortordningen

R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

Samfunnsøkonomisk analyse skal sammen med Fafo utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021-2025. Høyt sykefravær og lav heltidsandel er to av de største utfordringene norske kommuner har som arbeidsgiver. Helse- og sosialtjenestene har betydelig høyere sykefraværsprosent enn samtlige andre næringer. Samtidig er helse- og sosialtjenestene av næringene med høyest andel deltidsansatte.

Dette notatet inngår som en del av et statistisk underlagsmateriale til Helsedirektoratets årlige rapport om personell og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Notatet inneholder statistikk på sykefravær i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, på tvers av kjennetegn ved lønnstakeren i de nevnte tjenestene, samt utvalgte kjennetegn ved virksomhetene.

Hele notatet kan lastes ned her: R31-2023 Sykefravær i omsorgstjenesten

R30-2022 Resultatanalyse 2023

Forskningsrådet har engasjert SØA og Møreforsking for å innhente, sammenstille og analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Den sentrale datakilden er gjennomføring av årlige spørreundersøkelser til ansvarlige for prosjekter som ble avsluttet for ett og fire år siden. Spørreundersøkelsesdata knyttes til andre datakilder og suppleres med intervju.

Årets resultatanalyse dekker prosjekter som ble avsluttet i 2018 eller 2022 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R30-2023 Resultatanalyse 2023

Klikk her for tilgang til data fra spørreundersøkelsene.

Dette er den tredje rapporten som SØA og Møreforsking har utarbeidet i samarbeid. De to foregående rapportene er tilgjengelig her:

• R22-2022 Resultatanalyse 2022

• R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) i samarbeid med BN Bank har på oppdrag for Husbanken kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi, hvordan det påvirker ulike grupper av husholdninger og hvordan det påvirker verdien av Husbankens virkemidler. Vi kommer også med anbefalinger til tiltak for at Husbankens virkemidler skal opprettholde sin verdi.

Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg kommuner, Husbankens regionkontorer og ressurspersoner i Husbanken sentralt, og aktører innen boligutvikling. De samme aktørene har også deltatt i et arbeidsverksted. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse til boligutviklere og en til kommunene, og gjort ulike kvantitative analyser, inkludert analyser av BN Banks data, virkemiddeldata mfl.

Våre beregninger viser at lånemulighetene for husholdningene er redusert med 8 til 19 prosent sammenlignet med 2021, samlet sett. Husholdningene i distriktene rammes mer grunnet lavere gjennomsnittsinntekt og egenkapital. Antallet førstegangskjøpere har falt i hele landet, samtidig bor en høyere andel av befolkningen i en bolig som husholdningen leier.

Samtidig påvirkes tilførselen av nye boliger. Data for salg av nye boliger høsten 2022 viser det laveste antall solgte nye boliger SØA har registrert. Salget har falt med 2 050 boliger de siste to årene, en nedgang på i overkant av 60 prosent. Sammenlignet med gjennomsnittet de siste 10 årene år er salget nå om lag 40 prosent lavere. Det gjør at vi venter betydelig lavere boligbygging i årene framover. Dette rammer også distriktene sterkere. I distriktskommunene vil også strengere krav til byggeprosjekter fra bankene gjøre det særlig krevende å få gjennomført byggeprosjekter.

Etter vår vurdering, er det en risiko for samfunnsøkonomiske tap ved at nedgang i nyboligsalget blir så kraftig at boligbyggingen blir lavere enn landets boligbehov tilsier. Blir nedgangen i boligbyggingen for sterk, kan landet tape nødvendig kompetanse og bemanning i byggebransjen, det kan oppstå boligknapphet og påfølgende sterk prisøkning om noen år.

Hele rapporten kan lastes ned her: R14-2023 Effekter av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet

R13-2023 Utleiere og tilbudet i det norske markedet for utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet innhentet og analysert data for å analysere eierstrukturen og tilbudet i det norske markedet for leieboliger.

Rapporten besvarer følgende fire spørsmål: 1) hva kjennetegner de ulike typene utleiere i Norge og leieforholdene de inngår, og hva er styrkene og svakhetene ved tilbudet fra ulike typer utleiere, 2) hvor tilfredse er leietakere med bolig og leieforhold for ulike kategorier utleiere, 3) i hvilke deler av leiemarkedet kan det sies å være ubalanse mellom etterspørsel og tilbud og 4) hvordan er tilbudet i leiemarkedet i sammenliknbare land i Europa?

Til å besvare disse spørsmålene har vi gjennomført spørreundersøkelse til utleiere, spørreundersøkelse til leietakere og intervjuer med sentrale aktører. Analysene bygger i tillegg på eksisterende statistikk for leiemarkedet, tidligere forskning og dokumentstudier av det europeiske leiemarkedet.

Ifølge spørreundersøkelsen til leietakere, leier 72 prosent av norske leietakere av privatpersoner, 11 prosent av privat profesjonell utleier, 6 prosent leier via utleiemegler, 6 prosent leier kommunal bolig og 3 prosent av arbeidsgiver, organisasjon eller stiftelse. Om lag halvparten av de som leier av privatperson oppgir at de bor i del av utleiers bolig.

Når vi spør utleierne om motivasjon for utleie, er investering/kapitalgevinst relativt viktig for de minste aktørene, og særlig de med én utleieenhet. Aktører med flere enn 100 enheter har næringsvirksomhet som sin viktigste begrunnelse/motivasjon for å drive utleie, samtidig som de også legger relativt høy vekt på ønske om å bidra til et bedre utleietilbud. Kapitalgevinst blir vektlagt mer i sentrale områder, der boligprisene er høye, enn i distriktene.

De største profesjonelle utleierne er hovedsakelig lokalisert i sentrale kommuner, og spesielt Oslo. I de mest sentrale kommunene og i distriktene er det vanligst at privatpersoner leier ut en sekundærbolig, mens det i de øvrige kommunene er mer vanlig å leie ut del av egen bolig.

Intervjuer og spørreundersøkelsene peker mot noen utfordringer i leiemarkedet. Overordnet kan utfordringene deles i to: 1) tilbudet av utleieboliger er lite i forhold til etterspørselen og en del opplever det som utfordrende å finne egnet leiebolig, særlig i sentrale strøk, og 2) det er begrenset tilbud av langsiktige leieboliger for dem som ikke kan eller vil etablere seg som boligeiere.

For å få et velfungerende leiemarked må en ikke bare sikre gode og stabile boforhold, men også stimulere eiere til å leie ut. Det har vært en økende etterspørsel etter leiebolig i senere år, og det har oppstått knapphet i pressområder. Vi foreslår derfor flere tiltak som kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å tilby utleieboliger: 1) Myndighetene kan bidra med langsiktig finansiering gjennom Husbanken, eller i samarbeid med private banker, 2) Tiltakene knyttet til utleie kan forsterkes med å etablere et statlig utbyggeselskap, 3) Det offentlig kan utvikle og tilby studentboliger i større omfang, 4) Likestille beskatning av boligutleie med næringseiendom, 5) Etablere ulike innretninger av leie-til eie i større omfang.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2023 Utleiere og tilbudet i det norske markedet for utleieboliger

R35-2022 Barometer for grønn maritim forskning

Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking har utarbeidet et barometer for Forskningsrådets grønne maritime forskning. Barometeret omfatter data på kvalitative og kvantitative indikatorer med utgangspunkt i prosjekter som har vært aktive i perioden 2018-2022.

Forskningsrådet har bevilget 1 mrd. 2021-kroner til 117 grønne maritime prosjekter i perioden 2018-2022. Det har vært en vekst i Forskningsrådets satsing på grønn maritim forskning i perioden, indikert ved antall pågående prosjekter og utbetalte bevilgninger per år. Utbetalte bevilgninger som andel av Forskningsrådets samlede utbetalinger har også økt i perioden.

Forskningsrådet understøtter grønne maritime prosjekter i ulike faser av et utviklings- og kommersialiseringsforløp og blant ulike aktører i forsknings- og innovasjonssystemet. Barometeret omfatter forskerdrevne prosjekter, innovasjonsprosjekter, doktorgradsprosjekter, forskningssentre og FoU-infrastrukturprosjekter.

Mange av prosjektene er fremdeles pågående, men data for prosjekter som er avsluttet indikerer at forskningsprosjektene styrker grønn omstilling i skipsfarten og i norske maritime næringer. De ulike forskningsprosjektene vil hver for seg og samlet representere kunnskapsmessige byggeklosser i arbeidet med å gjøre skipsfarten mer bærekraftig. Men det er krevende å tallfeste utslippsreduksjoner fra de enkelte prosjekter og mye gjenstår. Det å nå de ambisiøse utslippsmålene i sektoren vil betinge at ulike teknologier og løsninger tas i bruk samtidig.

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2022 Barometer for grønn maritime forskning

R22-2022 Resultatanalyse 2022

Forskningsrådet har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Møreforsking for å analysere resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet.

Denne resultatanalysen dekker prosjekter som ble avsluttet i 2017 og 2021 med finansiering fra følgende virkemidler: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), EUROSTARS, Demonstrasjonsprosjekter (DEMO) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP).

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2022 Resultatanalyse 2022.

Klikk her for å komme til nettløsning med data fra undersøkelsen.

R27-2021 Evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights

På oppdrag for Arbeidstilsynet har SØA gjennomført en evaluering av kommunikasjonskampanjen Know Your Rights. Kampanjen er rettet mot utenlandske arbeidstakere, og har som mål å sette dem i stand til å kjenne til sine rettigheter og oppfylle sine plikter. Slik kan omfanget av arbeidslivskriminalitet reduseres. For å oppnå dette er det utviklet en nettside med oversikt over gjeldende lover og regler i arbeidslivet på målgruppens språk, og det er brukt målrettet promotering på Facebook og relevante nettsider for å nå ut til målgruppen.

I evalueringen har vi benyttet statistikk om målgruppen og kampanjen, i tillegg til spørreundersøkelse og intervju med kampanjens målgruppe. Kampanjen har nådd ut til tre fjerdedeler av målgruppen, og oppnådd om lag dobbelt så høy andel klikk sammenlignet med gjennomsnittet for alle kampanjer. I spørreunderundersøkelsen svarer om lag 85 prosent at innholdet var forståelig og at nettsiden var enkel å bruke. Videre svarer 80 prosent av respondentene at det var viktig for deres forståelse at informasjonen ble gitt på deres eget språk. Om lag 75 prosent opplevde informasjonen som relevant for dem, og overordnet er det et godt samsvar mellom informasjonen målgruppen opplever å ha behov for og informasjonen som gis på nettsiden. Hele 30 prosent av respondentene svarer at de gjennom informasjon fra kampanjen oppdaget brudd på norske lover og regler ved sin nåværende arbeidsplass. Av disse svarer hele 66 prosent at de enten har eller planlegger å gjøre noe for å bedre sin situasjon. Hvis deres forsøk lykkes, er det sannsynlig at kampanjen bidrar til redusert omfang av arbeidslivskriminalitet.

Selv om kampanjens måloppnåelse er høy, avdekker evalueringen enkelte forbedringspunkter. Dette er i hovedsak knyttet til fortsatt mangel på relevant informasjon på målgruppens språk. Kampanjen inneholder kun en kort oversikt over hvert tema, mens ytterligere informasjon typisk er tilgjengelig på norsk eller engelsk. Det anbefales derfor å fortsette arbeidet med å oversette særlig relevant informasjon på flere språk og utforme informasjon med klart språk slik at automatiske oversettere fungerer best mulig. Videre er det viktig å bemerke at målrettet informasjon bør benyttes sammen med andre virkemidler for å oppnå størst effekt på omfanget av arbeidslivskriminalitet. For eksempel flere tilsyn og et tettere tverretatlig samarbeid.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2021 Evaluation of the campaign Know Your Rights

R26-2021 Resultatanalyse av innovasjonsprosjekter i næringslivet

På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SØA og Møreforsking gjennomført en analyse av resultater fra innovasjonsprosjekter i næringslivet. Forskningsrådet innvilger om lag en milliard kroner i støtte til søknadstypen innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i året. Søknadstypen brukes for prosjekter med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Prosjektene skal gi et betydelig bidrag til fornyelse og økt verdiskaping for virksomhetene som deltar i prosjektet, og for norsk næringsliv generelt.

Rapporten er skrevet med utgangspunkt i 285 IPN-prosjekter som ble avsluttet i 2016 eller 2020. Analysen er basert på to spørreundersøkelser sendt til virksomheten som er registrert som eier av prosjektet, samt intervju, prosjektdata og virksomhetsdata. En undersøkelse ble sendt til prosjekteierne det året prosjektene ferdigstilles (omtalt som ettårsundersøkelsen) og en fire år etter at prosjektet ble ferdigstilt (omtalt som fireårsundersøkelsen). Våre data indikerer at den offentlige støtten utløser forsknings- og innovasjonsaktiviteter (FoU-aktiviteter). Nesten ni av ti respondenter er svært fornøyd eller ganske fornøyd med de forskningsmessige resultatene. Respondentene er gjennomgående mer fornøyde med de forskningsmessige resultatene enn de økonomiske resultatene. Om lag halvparten av respondentene i fireårsundersøkelsen har eller forventer at prosjektet vil bidra til økte inntekter fra salg av varer og tjenester. En tredjedel av respondentene i samme undersøkelse mener prosjektet har bidratt til reduserte kostnader. Funnene i årets resultatanalyse er på linje med funn i tidligere resultatanalyser, men respondentene er noe mer tilbakeholdne når det gjelder forventninger til langsiktig avkastning og inntekter fra salg i årets undersøkelse. Svarene kan indikere at disse prosjektene er forskjellig fra prosjekter dekket i tidligere undersøkelser, men vi vil heller ikke utelukke at svarene er preget av koronapandemien og utsikter generelt i økonomien. Undersøkelsene indikerer også samfunnsmessige effekter utover de økonomiske virkningene for prosjekteier.

Hele rapporten kan lastes ned her: R26-2021 Resultatanalyse av Innovasjonsprosjekter i næringslivet

Ny versjon av rapporten ble lansert 14.02.2022 etter at vi oppdaget en feil i data om antall brukerrettede formidlingstiltak og allmennrettede publikasjoner. Tabell 3.1 og tabell 7.1 er oppdatert

Sluttrapport for følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

Fafo, SØA og Ipsos har lansert siste rapport i forbindelse med evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen ble vedtatt i Stortinget i april 2016 og var virket fram til og med 2020. I 2017 fikk Fafo sammen med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos i oppdrag fra Helsedirektoratet å evaluere opptrappingsplanen. Evalueringen er basert på et bredt spekter av datainnhentingsmetoder herunder intervju, erfaringssamlinger, case-studier samt et omfattende indikatorsett bestående av kvantitative data. I perioden er det gitt ut årlige statusrapporter. I sluttrapporten viser vi at det på mange områder har vært en betydelig utvikling på rusfeltet i perioden. Vi har sett mer brukerorientering i tjenestene, lavere terskel og større tilgang til tjenester. Samtidig er det store kommunale variasjoner, og på noen områder er det fortsatt store utfordringer. Resultatrapporten har derfor fått tittelen «Et tjenesteområde i utvikling». 

Sluttrapport i kort og lang form, web-lansering og tidligere rapporter er tilgjengelig her.

R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

SØA har evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på oppdrag for ASD. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av en tariffavtale som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i et bestemt område av arbeidsmarkedet gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen.

Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at loven videreføres.

Vi foreslår heller ikke større endringer. Dette innebærer også at vi ikke ser det som noe alternativ med løsninger som minstelønn for alle eller alternativer til tariffavtaler, som kan svekke trepartssamarbeidet. Evalueringen har likefult synliggjort enkelte sider ved ordningen som kan forbedre dens virkemåte. Vi foreslår noen justeringer innenfor følgende områder: 1) Begrepsavklaringer og system for avklaring ved tolkningstvil, 2) bedre informasjon, 3) flere tilsyn, 4) bedre system for å følge opp påseplikten og 5) strengere sanksjoner.

Hele rapporten kan lastes ned her: R13-2021 Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

R10-2021 Legebarometeret

På oppdrag for Legeforeningen har SØA kartlagt mangelen på fastleger og sykehusleger i psykiatrien, og årsaker til rekrutteringsutfordringene. Overordnet indikerer våre funn at det er store utfordringer knyttet til mangel og rekrutteringen for både fastleger og sykehusleger i psykiatrien. Det er flere som rapporterer om utfordringer knyttet til rekruttering innen psykiatrien, sammenlignet med for fastlegene. Imidlertid er det flere kommuner som opplever at utfordringene har blitt større de siste tre årene. Dette kan indikere at rekrutteringsutfordringene når det gjelder fastlegene er økende, mens for psykiatrien har situasjonen vært presset i lengere tid. 30 prosent av kommunene oppgir at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere fastleger. Ytterligere 47 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Spørreundersøkelsen viser at kommunene vurderer et behov for rundt 230 nye avtalehjemler, for å tilby befolkningen en fastlegetjeneste av tilstrekkelig god kvalitet. Halvparten av lederne ved sykehusenheter i psykiatri svarer at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere psykiatere til sin enhet. Ytterligere nesten 40 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer. Vi anslår at det minimum er behov for 149 ekstra psykiaterstillinger totalt.

Sentrale årsaker til utfordringene er endringer i befolkningens behov for og forventninger til disse helsetjenestene, samt rammevilkår som påvirker legenes ansvarsområder og arbeidsmengde. For å sikre et godt helsetilbud der folk bor og unngå en overbelastning i spesialisthelsetjenesten er det avgjørende å ha en fastlegeordning som fungerer. Samfunnsøkonomisk er psykiske lidelser knyttet til de største kostnadene, sammenlignet med andre sykdommer, særlig på grunn av tapt arbeidsdeltakelse og helse. I analysen kartlegges også forslag til løsninger for å bedre rekrutteringssituasjonen. På én side er forslagene knyttet til å gjøre det mer attraktivt for unge leger å bli fastlege eller sykehuslege i psykiatri. Andre forslag er knyttet til å sikre tilstrekkelig antall utdanningsplasser og stillinger for å dekke behovene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2021 Legebarometeret

R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

Fylkestinget i Agder fylkeskommune har vedtatt at det skal gjennomføres en gjennomgang av det regionale næringsrettede virkemiddelapparatet. Som en del av denne gjennomgangen har Oxford Research AS tidligere pekt på at flere aktører i det regionale virkemiddelapparatet utfører likeartede oppgaver, og at det eksisterer høye transaksjonskostnader. Som et resultat av dette arbeidet, ble det foreslått flere mulige nye tiltak og organisasjonsmodeller. Agder fylkeskommune har deretter engasjert SØA for å gjennomføre en konsekvensanalyse av de foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder. Denne rapporten redegjør for vår anbefaling. Anbefalingene er basert på data for faktisk bruk av de ulike virkemiddelaktørene, intervju med de fleste aktørene, samt en spørreundersøkelse til virkemiddelaktørene om faktisk tidsbruk til samhandling og ulike administrative oppgaver.

 Våre vurderinger og anbefalinger kan sammenfattes i syv punkter. Samlet er vår konklusjon at det ikke er behov for større omorganisering av virkemiddelapparatet i Agder. Organisasjonsproblemet er for lite til at potensielle gevinster overstiger kostnadene ved omorganisering. Vi anbefaler likevel at de små organisasjonen som bistår etablerer i førstelinje slås sammen, at mobiliseringsarbeidet for økt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning samles og at det etableres en enhetlig digital port til all virkemiddelbruk i Agder i fylkeskommunal regi tjeneste.

Hele rapporten kan lastes ned her: R9-2021 Konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak og modeller for virkemiddelapparatet i Agder

R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

Ved hjelp av omfattende spørreundersøkelser blant leietakere og utleiere, som ga representativ og unik informasjon om leiemarkedet, samt dybdeintervjuer med kommuner og utleiere, vurderte vi i dette prosjektet konsekvensene for leiemarkedet av å øke den lovbestemte minstetiden i leieavtaler fra tre til fem år. Våre funn indikerer at det å endre minstetiden ikke vil ha særlig effekt på bostabilitet, og kan også ha negative virkninger for leietakere i form av strengere selektering og/eller høyere leiepriser.

Hele rapporten kan lastes ned her: R5-2021 Vurdering av minstetid for tidsbestemte leieavtaler

R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

KS og NHO har ønsker økt kunnskap om hvordan norske kommuner kan bli bedre vertskapskommuner for næringslivet, samtidig som næringslivet styrker sin rolle i lokal samfunnsutvikling. SØA i samarbeid med Vista analyse har svart på dette ved å kartlegge hvordan 17 case-kommuner arbeider med næringsutvikling. Kommunene er valgt ut basert på statistiske indikatorer, hvor næringsutviklingen har vært gunstigere enn hva befolkningsutviklingen tilsier. Videre har vi delt kommunene inn etter om de 1) er nabokommune til en storby, 2) er utenfor pendleravstand til en storby, men del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og 3) er en bo- og arbeidsmarkedsregion i seg selv. Kommunen er også fordelt geografisk og slik at de har ulike næringsmessige tyngdepunkt. Prosjektet har synliggjort erfaringer som i stor grad er felles for våre case-kommuner, om enn med flere viktige nyanser. Våre erfaringer er at kommuner med vellykket arbeid for næringsutvikling:

• Ser næringsutviklingsarbeid som en del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn.

• Tar utgangspunkt i egen kommunes geografiske og næringsmessige fortrinn og utfordringer, herunder utnytter «flaks» til faktisk handling.

• Er opptatt av å utvikle og holde fast på en langsiktig strategi for næringsutvikling.

• er opptatt av at arbeidet er godt forankret både i kommunens administrative og politisk ledelse.

• Har jevnlig og god dialog med relevante næringsaktører i egen kommune, for slik å involvere lokalt næringsliv i strategisk planlegging.

• Ser eget arbeid som en del av regionens arbeid for positiv næringsvekst.

• Har en bred innfallsvinkel til næringsutviklingsarbeidet på tvers av kommunale sektorer

• Har god dialog med næringslivet både på administrativt og politisk nivå

Rapporten inneholder data fra alle case-kommunene, samt forslag til innretning av lokalt næringsutviklingsarbeid. Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

Følgeevaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet

Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos følger arbeidet med opptrappingsplanen for rus. Evalueringen er både en følgeevaluering og en sluttevaluering. Målet med sluttevalueringen er å se i hvilken grad iverksatte tiltak har ført til et bedre tilbud til personer som er i ferd med eller som allerede har utviklet rusmiddelproblemer, samt evaluere i hvilken grad tilbudet til pårørende har blitt styrket i planperioden. I følgeevalueringen er hensikten å undersøke hvorvidt organiseringen av arbeidet og oppfølgingen av oppfølgingsplanen med iverksatte tiltak er hensiktsmessig for å nå planens mål og delmål.

Følgeevalueringen startet i 2017 og den fjerde rapporten ble lansert desember 2020. I rapporten pekes det bl.a. på en vekst i årsverk innen kommunalt psykisk helse og rusarbeid, og at tjenesten er blitt mer brukerorienterte og tilgjengelige. Likevel er det vanskelig å finne at opptrappingsplanen har bedret livskvalitet for personer med rusrelaterte problemer. Evalueringsteamet skal avgi sin sluttevaluering i 2021.

Rapporter:

• 2020: Fjerde statusrapport

• 2019: Tredje statusrapport

• 2018: Andre statusrapport

• 2017: Første statusrapport og nullpunktsanalyse

R35-2020 Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft

SØA har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Distriktssenteret kartlagt hvorvidt boligtilgang i distriktene hemmer rekruttering av arbeidskraft. Kartleggingen er motivert av tidligere forsknings- og utredningsarbeid som viser at boligmarkedene i Distrikts-Norge har egenskaper som kan tenkes å utgjøre en flaskehals for rekruttering av arbeidskraft. Vi har i hovedsak benyttet spørreundersøkelser til kommuner og virksomheter, samt intervjuer for å kartlegge i hvilken grad arbeidsgivere i Distrikts-Norge opplever at manglende tilgang på egnede boliger er en begrensing for rekruttering av arbeidskraft. Videre gir kartleggingen økt forståelse av hvorfor det eventuelt ikke er tilgjengelige boliger og kunnskap om mulige tiltak som kan løse problemet.

På spørsmål om hva som er viktige årsaker til rekrutteringsutfordringene, svarer 25 prosent (om lag 15 prosent av alle respondenter) at manglende tilgang på egnede boliger er en viktig årsak til deres rekrutteringsutfordringer. Det var i liten grad forskjeller i svar mellom distriktskommuner som utgjør sin egen bo- og arbeidsmarkedsregion og distriktskommuner som inngår i bo- og arbeidsmarkedsregioner med andre distriktskommuner. Vi har derfor sett etter andre forskjeller mellom distriktskommuner, og har definert tre interessante situasjoner; (A), hvor boligmassen vokser raskere enn befolkningen, men virksomheter eller kommunen likevel rapporterer at mangel på boliger hemmer rekrutteringen; (B), hvor boligmassen vokser tregere enn befolkningen og sysselsettingen er voksende; og (C), hvor boligmassen vokser tregere enn befolkningsutviklingen, og sysselsettingen er fallende. I situasjon (A) og (B) mener vi at kommunen har en oppgave i å løfte fram og kommunisere problemet slik at det blir lettere for utbyggere og kommunen selv å justere tomtereguleringer, stimulere til boligbygging og rehabilitering o.a. til de behovene bedrifter og deres ansatte har. Dette er tiltak og ordninger som allerede eksisterer og som man har gode erfaringer med å ta i bruk. Situasjon (C) krever trolig mer omfattende tiltak. Her er hovedproblemet at bruktboliger rett og slett har for lav pris til at det lønner seg å investere i en ny bolig med vesentlig høyere byggekostnader enn forventet salgspris. Vår vurdering er at dette avhjelpes lettest med en offentlig ordning som garanterer at boligbygger kan selge boligene til en sum som tilsvarer registrerte byggekostnader innenfor en gitt periode. Våre anslag over hvor mange kommuner som er i situasjon (C), tilsier at en slik ordning neppe vil ha et stort omfang, og vil følgelig trolig også ha meget begrensede kostnader sett fra et nasjonalt ståsted. Nytten av ordningen kan imidlertid være stor for kommuner og virksomheter i kommunene som har vansker med å rekruttere nøkkelpersonell.

Hele rapporten kan lastes ned her: R35-2020 Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft

R27-2020 Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei

SØA og Fafo har kartlagt kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflater mot tilbydere av godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. I dag omfattes ikke varebilsegmentet av de fleste lover og regler som gjelder for øvrig godstransport på vei, som allmenngjort tariffavtale, krav til kjøre- og hviletid eller yrkessjåførkompetanse. Varebilsegmentet kjennetegnes ved at det stilles få krav til formell kompetanse, og lønnsnivået er relativt lavt. Dette gjør at varebilsegmentet er en mulig inngangsport til arbeidslivet, samtidig kan arbeidstakere med få alternative muligheter lettere utnyttes. Det er utfordringer knyttet til useriøsitet og kriminalitet i varebilsegmentet, som blant annet dreier seg om dårlige lønns- og arbeidsvilkår, utnyttelse av arbeidskraft, skatte- og avgiftsunndragelser, manglende sikring av last, overlast og bruk av biler som ikke oppfyller tekniske krav. Disse utfordringene og færre reguleringer, kan bidra til en uønsket konkurransesituasjon mellom varebilsegmentet og godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. I analysen finner vi imidlertid få statistiske indikasjoner på omfattende konkurranse mellom disse, sannsynligvis fordi de dekker ulike transportbehov. Likevel er det indikasjoner på at utfordringen er økende. Særlig dersom rammebetingelsene fortsetter å være svært ulike.

Funnene i analysen tyder på at utfordringene særlig er knyttet til konkurranseflaten mellom seriøse og useriøse eller kriminelle virksomheter, uavhengig av segment. I tillegg virker det å være sterk konkurranse fra utenlandske tilbydere, som kan være omfattet av andre reguleringer og som er vanskeligere å føre tilsyn med. Konkurransen mellom virksomheter i varebilsegmentet har også blitt sterkere de siste årene, hvilket kan gå utover arbeidsbetingelsene til de ansatte, og i verste fall bidra til useriøsitet og kriminalitet. Utfordringene synliggjør et behov for tiltak. I rapporten presenteres flere mulige tiltak. Vi vurderer det slik at økt satsing på å styrke det tverretatlige samarbeidet om tilsyn og kontroller og sanksjonering er det viktigste for å bedre forholdene innen godstransport, også for varebilsegmentet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R27-2020 Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei