R26-2018 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift

SØA har evaluert ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og finner at redusert arbeidsgiveravgift øker sysselsettingen direkte på grunn av reduserte lønnskostnader. Ordningen bidrar også indirekte til økt sysselsetting ved at noe av skattereduksjonen tilfaller arbeidstakere gjennom høyere lønninger, som i sin tur øker husholdningenes etterspørsel etter lokalt produserte varer og tjenester. I tillegg til positive effekter på sysselsetting i eksisterende virksomheter, indikerer en deskriptiv analyse at sysselsettingen også øker gjennom etableringen av nye virksomheter. Våre funn indikerer at ordningen gir et viktig bidrag til å opprettholde aktivitet og sysselsetting i distriktene, spesielt i avgiftssoner der satsene er lave eller null. Evalueringen viser at differensiert arbeidsgiveravgift virker etter hensikten, og vi gir en anbefaling om å videreføre ordningen. Vi åpner imidlertid for at lavere arbeidsgiveravgift ikke virker like godt i alle kommuner. Det kan eksempelvis være kommuner der det er ledige arbeidsplasser, men ikke tilgjengelig arbeidskraft og hvor høy lønn ikke er en flaskehals. Da kan det være mer formålstjenlig at kommunen får disponerer midler til lokalt tilpassede tiltak for å øke sin attraktivitet på andre vis og således tiltrekke arbeidskraft. Vi foreslår derfor at det vurderes å prøve ut en ordning der utvalgte kommuner kan velge bort lavere arbeidsgiveravgift til fordel for tilsvarende støtte i form av en direkte overføring til kommunen.

Rapporten kan lastes ned her: R26-2018 Evaluation of the regionally differentiated social security contribution scheme

R25-2018 Sykefravær og sykepengeutgifter – kostnader og besparelser siden 2001

SØA har, på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), beregnet hvordan kostnadene ved sykelønn (for Folketrygden og for virksomheter) ville ha utviklet seg siden 2001 om aldersfordelingen og næringsfordelingen hadde holdt seg konstant. Utviklingen er påvirket av at både aldersfordelingen og næringsutviklingen har endret seg. Vi finner at staten over folketrygden har spart om lag 128 mrd. kroner i perioden 2001-2017 på at den faktiske sykefraværsutviklingen har vært gunstigere enn dersom sykefraværet hadde holdt seg på 2001-nivået. Samtidig har sykelønnsutgiftene innenfor arbeidsgiverperioden disse årene vært 4,6 mrd. kroner høyere enn dersom i sykefraværet hadde holdt seg på 2001-nivået. Imidlertid har sykelønnsutgiftene innenfor arbeidsgiverperioden vært lavere enn den kontrafaktiske 2001-nivåbanen fra og med 2013. Arbeidsgiverne har dermed også fått del i det reduserte sykefraværet siden 2001, men først og fremst mot slutten av perioden.

Rapporten kan lastes ned her: R25-2018 Sykefravær og sykepengeutgifter – kostnader og besparelser siden 2001

R20-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

Sigdal er en av landets største hyttekommuner, og en viktig innfallsport til høyfjellet Norefjell og naturreservatet Trillemarka. Kommunen har imidlertid få arbeidsplasser innen tradisjonelt reiseliv og personrettede tjenester som varehandel og servering tatt folketall og antall hytter i betraktning. SØA har estimert effekter av en forsterket satsing på reiselivet. Analysen tar utgangspunkt i to utviklingsbaner for sysselsetting og bosetting fram mot 2040; basisscenarioet som følger kjente nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og allerede planlagte prosjekter for lokal reiselivsinfrastruktur, og utviklingsscenarioet, som representerer samme videreføring, men med en forsterket satsing på reiseliv. I basisscenarioet er folketallet er ventet å falle fra 3 488 i 2018 til 3 007 personer i 2040. I utviklingsscenarioet er folketallet estimert til 3 362 i 2040, 355 flere enn i basisscenarioet i samme år. Selv om beregningene er forbundet med usikkerhet, anskueliggjør de likevel at en reiselivssatsing kan bidra til folketall utover hva det ellers ville vært og motvirke den ventede befolkningsnedgangen. I rapporten drøftes usikkerhet, effekter på næringssammensetning og alternative utviklingsbaner.

Rapporten kan lastes ned her: R20-2018 Virkninger av økt satsing på reiseliv i Sigdal

R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt framtidig kompetansebehov i Buskerud. Kompetanse kan forståes som menneskers formelle utdanning og uformelle kompetanse (evner, erfaring, ferdigheter mv). I rapporten har vi lagt denne brede forståelsen av kompetansebegrepet til grunn. Kartleggingen drøfter endringer i kompetansebehov som følge av sentrale endringskrefter som befolkningsvekst, aldring, sentralisering og digitalisering, men legger særlig vekt på de fire strategiske satsingsområdene definert i gjeldende FoUoI-strategi (Buskerud Fylkeskommune, 2017) eksisterende teknologi i nye anvendelser, energi, klima og miljø, helse og omsorg og opplevelsesindustri. 

Analysen er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig litteratur, sysselsettingsstatistikk og intervju med bedriftsledere, NHO og regionale kompetansemeglere. Kartleggingen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Fylkeskommunens oppfølging av FoUoI-strategien, men kartleggingen er også relevant for samfunnsaktører utenfor Buskerud da mange av landets regioner står ovenfor sammenfallende endringskrefter og kompetansebehov.

Rapporten kan lastes ned her: R13-2018 Framtidens kompetansebehov i Buskerud

R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

På oppdrag for Nordland fylkeskommune har SØA vurdert og framskrevet Nordlands framtidige kompetansebehov. Våre konklusjoner framkommer ved å kombinere framskrivinger av arbeidskraftbehov i ulike næringer og yrkesgrupper med framskrivinger av utdanninger i ulike yrkesgrupper. Funnene sees deretter opp mot typiske arbeidsoppgaver i yrkene. En slik kobling gjør det mulig å si mer om arbeidslivets reelle kompetansebehov enn det en framskriving av utdanninger eller sysselsetting alene ville ha gjort. Framskrivingene peker på økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere formelle kompetanser generelt, og fag- og yrkesutdanning spesielt. Framskrivingene viser imidlertid at det fortsatt vil være rom for ufaglært arbeidskraft og opplæring i arbeidslivet, men i et mindre omfang enn i dag. Vi har grunn til å tro at de ufaglærtes arbeidsoppgaver er under endring, bl.a. grunnet ny teknologi. Det tydeliggjør behovet for kontinuerlig oppgradering og oppdatering av kompetanse i arbeidslivet.

Rapporten kan lastes ned her: R12-2018 Framtidens kompetansebehov i Nordland

Fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon

Fafo og SØA har undersøkt fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i norske bedrifter, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på ren bedriftsintern opplæring.

Rapporten kan lastes ned her: Fagopplæringens og fagarbeidernes betydning for innovasjon

R9-2018 Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

På oppdrag for Akan Kompetansesenter har vi gjennomført en kartlegging og beregning av virksomhetenes og samfunnets kostnader ved alkoholrelatert fravær og ineffektivitet. Basert på egnerapportert fravær og ineffektivitet grunnet alkoholkonsum finner vi at dette koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner pr. år. For en enkelt virksomhet kan kostnadene for en ansatt med alkoholproblemer, herunder fravær, en eventuell oppsigelse og negativ påvirkning av arbeidsmiljøet, bli svært høye. Å arbeide forebyggende for å redusere risikoen for at noen utvikler et problematisk bruk og å ha kompetanse og verktøy for å håndtere problemet hvis det oppstår kan spare virksomheten for en del av disse kostnadene, og er i tillegg en måte å ta vare på de ansatte. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved alkoholbruk, som bl.a. omfatter offentlige utgifter til pleie og omsorg, kriminalitet og redusert livskvalitet og for tidlig død både hos misbruker og pårørende, er svært mye høyere enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet.

Rapporten kan lastes ned her: R9-2018 Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet

R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

På oppdrag for NITO har SØA drøftet sammenhengene mellom virksomheters investeringer i ulike former for etter- og videreutdanninger og arbeidstakerens gevinster fra disse. Vi så særlig på gevinster i form av økt evne til omstilling og mobilitet på arbeidsmarkedet. Resultater fra en tilknyttet spørreundersøkelse tyder på at etter- og videreutdanning styrker ansattes produktivitet, evne til nyskaping og omstillingsevne. Flere funn tyder på at ansatte får nye ferdigheter og kunnskaper som lar dem løse sine arbeidsoppgaver mer effektivt enn tidligere, kan sette seg enklere inn i nye arbeidsoppgaver, og dermed også nye arbeidsforhold på en bedre måte enn tidligere. Slike gevinster har ikke bare en stor verdi for den enkelte virksomhet eller det enkelte individ, men også for samfunnet ellers gjennom økte bidrag til fellesøkonomien og en redusert sannsynlighet for langvarig arbeidsledighet ved eventuelt jobbtap.

Rapporten kan lastes ned her: R8-2018 - Kompetanseinvesteringer, signalisering og omstillingsevne

R7-2018 Virkninger av omregistrering av Kiel-ferger fra NOR til NIS

SØA har gjennomført en analyse av de samfunnsmessige virkningene av å omregistrere Kiel-fergen til Color Line fra norsk ordinært skipsregister (NOR) til norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Samlet over analyseperioden har vi beregnet de prissatte virkningene til en netto negativ nåverdi på 399 millioner kroner ved omregistrering til NIS. Det er først og fremst verdiskapingstapet som følger av inntektstapet til de norske ansatte som blir oppsagt i Color Line som drar ned den samfunnsøkonomiske nytten. Dette blir moderert noe av at lønnskostnadene blir redusert som igjen vil gi enten økt overskudd i rederiet eller økt konsumentoverskudd dersom prisene reduseres. Samtidig vil omregistrering til NIS gi lavere skattefinansieringskostnad knyttet til de offentlige overføringer gjennom nettolønnsordningen. På den andre siden vil en nedbemanningsprosess berøre samfunnet gjennom at humankapital forvitrer, den enkelte gjennom potensielle fysiske og psykiske helseproblemer, samt pårørende som blir berørt av at et familiemedlem mister jobben. 

Rapporten kan lastes ned her: R7-2018 Virkninger av omregistrering av Kiel-ferger fra NOR til NIS

R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

Helse- og omsorgssektoren utgjør en betydelig og økende del av det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingsutviklingen framover er imidlertid meget usikker. Framtidig sysselsetting av helsepersonell vil påvirkes av flere samfunnsmessige drivkrefter som kan endre både tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Helsedirektoratet laget fire scenarioer for framtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. Prosjektet ser nærmere på hvordan usikkerhet knyttet til det offentliges bruk av arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger og usikkerhet knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren vil påvirke etterspørselen etter og tilbudet av helsepersonell.

Rapporten kan lastes ned her: R1-2018 Helse-Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli?

R73-2017 Framtidens behov for akademikere

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Akademikerne framskrevet behovet for sysselsatte med lang høyere utdanning fram til 2035. Oppsummert finner vi et økende behov for akademikere, særlig med helsefaglig og ingeniør- og realfaglig kompetanse. I tillegg viser framskrivingene en økende etterspørsel etter sysselsatte med yrkesfaglig kompetanse, men lavere etterspørsel etter sysselsatte med lite formal kompetanse og med rutinebaserte arbeidsoppgaver. Framskrivingsbanene bygger på forutsetningene om rask teknologisk utvikling, en overgang til mer miljøvennlige næringer, fortsatt svakt fallende sysselsettingsandel og lavere innvandring. 

Rapporten kan lastes ned her: R73-2017 Framtidens behov for akademikere

R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandelen

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet sammenhengen mellom sysselsettingen i varehandelen, utviklingen i befolkning, husholdningenes varekonsum, tidspunkt for innfasing av ny teknologi og endringer i bosetting (urbanisering), på vegne av Handelens samarbeidsutvalg (HSU). Rapporten er ment å bidra til HSUs arbeid for å videreutvikle forståelsen av utviklingstrekk i norsk varehandel. Kombinasjonen av redusert sysselsettingsvekst og endrede kompetansekrav i varehandelen, gjør det viktigere framover å gi systematisk kompetanseutvikling for grupper som så langt har fått sin opplæring i arbeidslivet.

Rapporten kan leses som en utvidelse av rapport nr. 58-2017 om varehandelens kompetansebehov som følge av eskalerende digitalisering.

Rapporten kan lastes ned her: R70-2017 Demografiske endringer og sysselsetting i varehandel

R69-2017 Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet omfanget av arbeidslivskriminaliteten i Norge. Fenomenet er sammensatt og omfatter mange ulike former for lovbrudd. I vårt arbeid har vi særlig sett på unndragelser av skatt og avgift, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven. For å beregne omfanget er det nødvendig å bruke spesielle estimeringsmetoder. Overordnet kan metodene deles inn i direkte tilnærminger (når en har tilgang til tall som beskriver kriminaliteten) og indirekte tilnærminger (når en ikke har slike tall). I vårt arbeid har vi fått tilgang til data for avslørte arbeidslivsrelaterte skatte- og avgiftsunndragelser. Dermed hadde vi muligheten til å benytte både direkte og indirekte tilnærminger. Den direkte tilnærmingen ga oss nivået på arbeidslivskriminaliteten i Norge som andel av BNP, mens den indirekte ga oss utviklingen over tid.

Analysen viser at omfanget var økende på begynnelsen av 2000-tallet, men ser ut til å ha stabilisert seg over de siste årene. Vårt hovedanslag for skjult aktivitet knyttet til arbeidslivskriminalitet ligger på om lag 28 milliarder for 2015.

Rapporten  kan lastes ned her: R69-2017 Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet

R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

Samfunnsøkonomisk analyse har, på oppdrag for Akershus fylkeskommune, laget denne analysen om utviklingstrekk og utfordringer som påvirker etterspørsel etter og tilbud av utdanning og kompetanse. Analysen er ment som et underlag for Akershus fylkeskommunes videre arbeid med det regionale planprogrammet for kompetanse. Å utforme regionale kompetansestrategier skal bidra til balanse mellom tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft og etterspørselen fra arbeidslivet. Vår analyse peker på at inkludering av de som står utenfor arbeidslivet og økt tilgang på yrkesfaglig kompetanse vil være de største utfordringene for Akershus framover. I tillegg er det et stort behov for bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv, dette gjelder for alle utdanningsnivåer.

Rapporten kan lastes ned her: R-65 Utfordringer og utviklingstrekk knyttet til kompetanse i Akershus

R63-2017 100 000 Klimajobber

En forsert utfasing av petroleumsvirksomheten kan være en effektiv politikk for å redusere norske og globale utslipp av klimagasser. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Broen til framtiden utarbeidet en rapport som viser sysselsettingsmessige konsekvenser av å fase ut petroleumsvirksomheten i et raskere tempo enn dagens politikk legger opp til, enten gjennom å stoppe all leteaktivitet eller gjennom å kun stoppe leting etter hit inntil uoppdagede ressurser. Begge alternativene vil gi redusert sysselsetting i petroleumsvirksomheten, men i forskjellig omfang. De sysselsettingsmessige konsekvensene kan motvirkes gjennom offentlige investeringer. Det finnes også mange analyser som viser at den frigjorte arbeidskraften kan sysselsettes i klimajobber, dvs. jobber som bidrar til å utvikle alternativer til fossile ressurser. En vridning av sysselsettingen i favør klimajobber kan gi ytterligere reduksjoner i utslippene av klimagasser. En forsert utfasing innebærer likevel et inntektstap for Norge ved at vi lar være å hente ut den ekstra-avkastning som petroleumsvirksomheten gir, den såkalte grunnrenten. Dette inntektstapet må imidlertid ses i relasjon til kostnadene av mulige klimaendringer hvis utslippene av klimagasser ikke reduseres tilstrekkelig.

Rapporten kan lastes ned her: R63-2017 100 000 Klimajobber

R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra LO framskrevet behovet for yrker fram til og med 2030. Det har tidligere vært vanlig å framskrive arbeidskraftbehov basert på utdanning alene. Yrkesbehovet er et bedre mål for arbeidslivets reelle kompetansebehov, og vi har derfor gjennomført våre framskrivinger basert på en kobling av yrkes- og utdannelsesframskrivinger. En slik tilnærming kan kaste et nytt lys over framtidens kompetansebehov sammenliknet med tidligere framskrivinger. Resultatene tyder på et økt fokus på oppgaver som krever høyere kompetansenivåer enn tidligere. Framskrivingene tyder også på at generelle kompetanser som erverves blant annet gjennom universitets- og høgskoleutdanning vil bli stadig mer etterspurt, for eksempel fordi det relative fokuset på kognitive og sosiale kompetanser øker.

Kompetansebehovet vil imidlertid bare delvis kunne møtes gjennom å etterspørre individer med høyere utdannelse. Kompetanser som utvikles gjennom opplæring og arbeidserfaring i de enkelte bransjene vil også være høyt etterspurt i framtiden. Desto mer bransjespesifikk en kompetanse er, desto større vil sannsynligvis behovet for intern opplæring og kompetanseutvikling være.

Framskrivingene tyder således på at framtiden kanskje i større grad vil innebære at kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet, muligens i kombinasjon med læringsinstitusjoner, enn tidligere, selv om behovet for høyere utdannelser også vil være voksende. 

Rapporten kan lastes ned her: R59-2017 Arbeidslivets reelle kompetansebehov

R58-2017 Varehandelens kompetansebehov

I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse gjort rede for mulige konsekvenser for arbeidskraft- og kompetansebehov og fagforeningsarbeid i varehandelen som følge av økt digitalisering og teknologisk utvikling i varehandelen. Analysen viser flere tegn til at varehandelen i større grad vil verdsette fagkompetanse fra yrkesfaglig og høyere utdanning, men også de generelle ferdigheter og kompetanse slik utdanning utvikler. I en framtid hvor de fysiske butikkene må konkurrere mot e-handel og andre automatiserte løsninger, må de møte andre behov hos husholdningene enn kun å få varen fra kai til kunde. Både sosiale og tekniske bransjespesifikke kompetanser vil bli etterspurt i større grad. Det at ikke all slik kompetanse kan erverves gjennom formell utdanning, samt et fortsatt høyt behov for ufaglært arbeidskraft i våre framskrivinger, underbygger at et økt fokus på kompetanseutvikling gjennom arbeidserfaring kan forventes. 

Rapporten kan lastes ned her: R58-2017 Varehandelens kompetansebehov

SFL R9-2017 Pengepolitikk med sterkt koordinert lønnsdannelse

Teorier om pengepolitikk tar i liten grad hensyn til særskilte forhold i ulike land. Dette til tross for store, vedvarende ulikheter i den økonomiske utviklingen i verden.

Norge har løst økonomiske utfordringer bedre enn de fleste andre land. Dette kan i stor grad tilskrives den norske lønnsdannelsen som legger vekt på å sikre en god konkurranseevne og høy sysselsetting, samtidig som den gir et «ankerfeste» for prisutviklingen.

Pengepolitikken har hatt målsetninger om de samme størrelsene. I denne rapporten diskuteres om mulige målkonflikter bør få konsekvenser for utøvelsen av pengepolitikken. Vi konkluderer med at pengepolitikken bør ta hensyn til at Norge har en sterkt koordinert lønnsdannelse der partene i arbeidslivet tar ansvar for sentrale forhold i norsk økonomi.

Les rapporten: SFL9-2017 Pengepolitikk med sterkt koordinert lønnsdannelse

SFL R8-2017 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?

De lavest lønnede i privat sektor har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn resten av privat sektor. Denne rapporten retter søkelyset på lønnsutviklingen til de lavest lønnede i privat sektor. Hensikten har vært å få økt kunnskap om hvem de er lavest lønnede er, hvor gamle de er, i hvilke yrker og næringer vi finner dem, og i hvilken grad de er født i Norge eller er kommet hit i voksen alder. Videre er vi interessert i å vite om disse lønnstakerne forblir lavtlønnede eller om de etter hvert beveger oppover i lønnsfordelingen.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R8-2016 Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor?

SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?

I mange vestlige land har arbeidstakernes andel av inntektene falt de siste 40 årene. Årsaken er ifølge Piketty at kapitalavkastningen er høyere enn den økonomiske veksten. Han trekker fram teknologisk utvikling og endret maktbalanse i lønnsforhandlingene som mulige forklaringer.

I denne rapporten utforsker vi disse to hypotesene videre. Ved hjelp av empiriske analyser av lønnsdannelsen i Fastlands-Norge, norsk industri og for et panel av land fra OECD, viser vi at fallende lønnskostnadsandeler ikke ser ut til å kunne tilskrives teknologiske endringer.

Det er derfor nærliggende å peke på maktendringer som forklaring, og bør derfor være gjenstand for videre arbeid.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R7-2017 Årsaken bak økt ulikhet: Teknologiske endringer eller maktforskyvning?