R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

SØA har i oppdrag for Landsorganisasjonen i Norge (LO) gjennomført et prosjekt om den norske modellen på mikronivå. I prosjektet har vi undersøkt den norske modellen på virksomhetsnivå, mer spesifikt søker vi her å belyse hva som er betydningen av en tillitsbasert ledermodell for virksomhetens prestasjoner, spesielt med hensyn til produktivitet og lønnsomhet. Vi har vært spesielt interesserte i å få mer innsikt i dynamikken mellom ledelse og ansatte, og erfaringer med hvordan disse virker i norske virksomheter.

For å belyse forskningsspørsmålet har vi gjennomført en teori- og litteraturstudie, og en Case-analyse. I case-analysen tok vi utgangspunkt i hotellnæringen, og intervjuet ledelse, ansatte og tillitsvalgte ved fire hoteller i Norge. Vi har i tillegg intervjuet representanter i Fellesforbundet, som er sterkest representert blant hotellansatte. Intervjuobjektene fra hoteller og hvilke hoteller de jobber ved er behandlet anonymt, noe vi mener er avgjørende for at skulle prate fritt og åpent med oss.

Funn fra prosjektet peker mot at både ledelse og ansatte ønsker en tillitsbasert ledelse, og at dette kan være lønnsomt spesielt i serviceyrker. De positive virkningene kan blant annet være at ansatte som føler seg trygge på at de har ledelsens tillit, i større grad kan utføre arbeidsoppgaver selvstendig, noe som er effektiviserende. I møte med kunder kan det at problemer kan løses der og da også virke positivt for kundetilfredshet. Samtidig ser vi at virksomheter hvor partssamarbeidet og tillitskultur fungerer best og er mest robust mot eventuelle konflikter, er der det er strukturerte og ordnede rammer for dialog og etterlevelse av avtaleverket.

Hele rapporten kan lastes ned her: R15-2021 Den norske modellen på virksomhetsnivå

R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

Foto: Dag Jensen

Bypakke Grenland har gitt SØA i oppdrag å oppsummere hva økonomisk litteratur om byvekst sier kjennetegner byer som vokser, og gi anbefalinger for byutvikling i Grenland. Rapporten framhever blant annet at: Kunnskapsbaserte næringer og helse- og omsorgstjenester vil vokse mest de kommende årene. Konkurransen om å tiltrekke seg unge voksne blir hardere.

Det er avgjørende at byene i Grenland klarer å tiltrekke seg både kunnskapsbaserte virksomheter og unge voksne. Boliger og tilrettelegging for næringsetablering i sentrum blir særlig viktig for å være attraktiv for både publikumsrettede virksomheter generelt og kunnskapsbaserte virksomheter spesielt.

Grenland har sterke industrielle tyngdepunkter og spisskompetanse. Investeringer knyttet til det grønne skiftet gir vekstmuligheter for Grenland. Nye industrietableringer vil naturlig lokaliseres utenfor sentrum, mens sentrumsområdene kan være mer aktuelle for tilknyttede tjenestevirksomheter.

Framkommelighet blir viktig, både til sentrum, innad i sentrum og mellom Skien og Porsgrunn sentrum.

Hele rapporten kan lastes ned her: R12-2021 Hva kjennetegner regioner som vokser?

R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

For Virke har SØA analysert konsekvensene for byggevarehandelen av en lavkonjunktur i landet generelt, og i byggenæringen spesielt. I tillegg er det gjort en kartlegging og vurdering av offentlige tiltak som kan innføres for å begrense de negative følgende av en slik utvikling. Vi har laget tre alternative scenarier for norsk økonomi og byggevarehandelen, som strekker seg ut 2024. Til å utforme scenariene har vi benyttet en makroøkonometrisk modell for norsk økonomi, NAM.  I tillegg har vi laget en tilleggsmodell for byggevarehandelen, der vi beregner omsetning og sysselsetting. I «mellomalternativet» kommer det en rekyl i husholdningenes konsum i år og neste år, og internasjonal etterspørsel tar seg opp. Her faller omsetningen i byggevarehandelen noe i 2021, men fra et rekordhøyt nivå, ytterligere noe i 2023, før det kommer en ny forsiktig oppgang. Sysselsettingen flater ut fra nest år etter en klar nedgang i år. I «høyalternativet» forutsetter vi i tillegg at koronaeffekten i byggevarehandelen ikke forsvinner, og at det skjer varige endringer i folks preferanser som gjør at andelen av husholdningenes konsum som rettes mot byggevarehandelen blir varig høyere enn før koronapandemien. Dette gir høyere omsetning og sysselsetting i byggevarehandelen gjennom hele analyseperioden. I «lavalternativet» forutsetter vi at det ikke kommer en rekyl, og at koronaeffekten i byggevarehendelen er borte i 2022. I dette tilfellet faller omsetningen og sysselsettingen gjennom hele analyseperioden.

Til sist lanserer vi tre offentlige tiltak som kan motvirke en lavkonjunktur i byggevarehandelen: 1) offentlige tilskudd i byggenæringen, 2) Utvidet Enova-tilskudd og 3) ROT-fradrag. Vi drøfter de samfunnsøkonomiske virkningene og rangerer tiltakene i henhold til pluss-minus-metoden. Vi vurderer tiltakenes konsekvens for 1) etterspørsel etter byggevarer, 2) sysselsetting, 3) klimaavtrykk, 4) miljøavtrykk og 5) svart arbeid. Offentlige investeringer i byggenæringen rangeres høyest når en kun tar hensyn til konjunkturstyring, med størst effekt på etterspørsel etter byggevarer og på sysselsetting. Offentlige investeringer er også lettere å dimensjonere opp og ned i tråd med konjunkturene enn de andre tiltakene. I lys av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, rangeres Enova-tilskudd som det beste tiltaket. Det skyldes en stor positiv konsekvens for klima- og miljøavtrykk, som de andre tiltakene har en negativ konsekvens for. ROT-fradrag vurderes høyest med hensyn til virkningen på svart arbeid, men samlet sett rangerer vi dette tiltaket lavest i den samfunnsøkonomiske vurderingen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R6-2021 Konjunkturenes virkning på byggevarehandelen og vurdering av offentlige tiltak

R4-2021 Ekomsektorens betydning for norsk økonomi

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har SØA, i samarbeid med Holte Consulting, analysert og beregnet ekomsektorens samlede betydning for norsk økonomi og samfunn. Ekom står for elektronisk kommunikasjonsteknologi, som omfatter TV, telefoni, bredbånd og annen dataoverføring. Sektoren består av to typer aktører; eiere av ekominfrastrukturen og tilbydere av ekomtjenester til sluttbrukere. Analysen omfatter ekomsektorens direkte betydning for økonomisk aktivitet i Norge, samt den indirekte betydningen ekom har som en basisteknologi til bruk i mange næringer og anvendelser. Den samlede verdiskapingen som følger av ekomsektorens egen produksjon og innkjøp fra norske underleverandører utgjorde nærmere 50 milliarder kroner i 2018. Utover sektorens egen produksjon, har den stor betydning for den samlede nærings- og samfunnsutviklingen i landet, og er en forutsetning for digitalisering av varer og tjenester. Tilgangen på ekomtjenester og IKT har samlet sett bidratt til 80 prosent av den årlige gjennomsnittlige produktivitetsveksten i norsk økonomi siden 2003. Framover er det ventet at ekom er en forutsetning for og sentral del av teknologiske løsninger på nasjonale og globale utfordringer, som å redusere klimagassutslipp og å håndtere eldrebølgen. Ekom er en samfunnskritisk infrastruktur, og spille en sentral rolle i alle faser av krisehåndteringer, fra beredskap til respons og gjenoppretting av normalsituasjonen. Etter utbruddet av Covid-19 har Norges høye standard i ekomsektoren muliggjort både krisehåndtering og omstilling, blant annet med tilrettelegging av hjemmekontor og digitalisering av tjenester.

Hele rapporten kan lastes ned her: R4-2021 Ekomsektorens betydning for norsk økonomi

R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

KS og NHO har ønsker økt kunnskap om hvordan norske kommuner kan bli bedre vertskapskommuner for næringslivet, samtidig som næringslivet styrker sin rolle i lokal samfunnsutvikling. SØA i samarbeid med Vista analyse har svart på dette ved å kartlegge hvordan 17 case-kommuner arbeider med næringsutvikling. Kommunene er valgt ut basert på statistiske indikatorer, hvor næringsutviklingen har vært gunstigere enn hva befolkningsutviklingen tilsier. Videre har vi delt kommunene inn etter om de 1) er nabokommune til en storby, 2) er utenfor pendleravstand til en storby, men del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og 3) er en bo- og arbeidsmarkedsregion i seg selv. Kommunen er også fordelt geografisk og slik at de har ulike næringsmessige tyngdepunkt. Prosjektet har synliggjort erfaringer som i stor grad er felles for våre case-kommuner, om enn med flere viktige nyanser. Våre erfaringer er at kommuner med vellykket arbeid for næringsutvikling:

• Ser næringsutviklingsarbeid som en del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn.

• Tar utgangspunkt i egen kommunes geografiske og næringsmessige fortrinn og utfordringer, herunder utnytter «flaks» til faktisk handling.

• Er opptatt av å utvikle og holde fast på en langsiktig strategi for næringsutvikling.

• er opptatt av at arbeidet er godt forankret både i kommunens administrative og politisk ledelse.

• Har jevnlig og god dialog med relevante næringsaktører i egen kommune, for slik å involvere lokalt næringsliv i strategisk planlegging.

• Ser eget arbeid som en del av regionens arbeid for positiv næringsvekst.

• Har en bred innfallsvinkel til næringsutviklingsarbeidet på tvers av kommunale sektorer

• Har god dialog med næringslivet både på administrativt og politisk nivå

Rapporten inneholder data fra alle case-kommunene, samt forslag til innretning av lokalt næringsutviklingsarbeid. Hele rapporten kan lastes ned her: R3-2021 Lærdommer fra gode vertskommuner for næringsutvikling

R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune

På oppdrag fra Ullensaker kommune har SØA analysert dagens næringsstruktur, sannsynlig sysselsettingsutvikling fram mot 2030 og økonomiske ringvirkninger av å etablere en universitetscampus i kommunen. Siden årtusenskiftet har Ullensaker vært blant landets raskest voksende kommuner. Ullensaker er vertskommune for Oslo Lufthavn Gardermoen, og fire av ti sysselsatte i kommunen jobber i direkte eller indirekte tilknytning til flyplassen. Koronapandemiens utbrudd og innføring av smitteverntiltak ga kraftig nedgang i flytrafikken i 2020, og Ullensaker er blant landets hardest økonomisk rammede kommuner.

Framskriving av næringsutviklingen tilsier at koronapandemien får langsiktige virkninger på sysselsettingen i kommunen. Globale prognoser tilsier at flytrafikken først i 2024 vil være tilbake på samme nivå som i 2019. Samtidig er det sannsynlig at digitale møteplasser skaper en permanent reduksjon i antall arbeidsreiser. Det reduserer etterspørselen etter overnatting- og servering ved konferansehotellene ved flyplassen. Ullensaker er likevel innenfor reiseavstand til hovedstadens arbeidsmarkedsregion, og det er rimelig at befolkningsveksten fortsetter. Framskrivingene tilsier derfor vekst i næringer som leverer varer og tjenester til lokalbefolkningen, som helse og omsorg, serveringsnæringen, kultur og andre personrettede tjenester.

Som følge av utfordringene kommunen står overfor, ble det i 2020 vedtatt at næringsutvikling skal være ett av tre satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Målet er et mer variert arbeidsmarked i kommunen, som er mer robust for konjunkturendringer i næringslivet. Særlig ønsker kommunen et større innslag av kunnskapsintensive næringer. Våre beregninger anslår at direkte og indirekte effekter av å flytte OsloMet campus Kjeller til Jessheim, vil innebære om lag 500 flere sysselsatte i kommunen. Samtidig kan universitetscampusen gjøre kommunen mer attraktiv for kunnskapsintensivt næringsliv, som etterspør arbeidskraft med lang formell utdanning.

Hele rapporten kan lastes ned her: R36-2020 Næringsutvikling i Ullensaker kommune

R21-2020 Mulige endringer i barnehageloven og tilskuddssystemet for private barnehager

Om lag ni av ti barn i barnehagealder går i barnehage. Tidligere har det vært mangel på barnehageplasser. Nå er situasjonen omvendt i mange kommuner. Antall barn i barnehagealder har avtatt, og er forventet å fortsette å synke ytterligere i årene framover. I og rundt byene er det imidlertid ventet fortsatt vekst i antall barnehagebarn. Halvparten av barna går i private barnehager. Private barnehager omfatter alt fra små familieeide barnehager til barnehager eid av ideelle organisasjoner og barnehager eid av større aksjeselskaper. Over tid har det foregått en konsolidering innenfor private barnehager ved at store konserner har kjøpt andre private barnehager og etablert nye.

I denne rapporten undersøker vi økonomien i private barnehager, mange av forslagene til endringer i loven og tilskuddssystemet som departementet har kommet med og andre forslag. Merk at vi ikke har vurdert juridiske forhold ved disse forslagene, men drøfter de fra et samfunnsøkonomisk ståsted. Analyser av lønnsomhet viser at de store konsernene har høy lønnsomhet sammenlignet med andre aktører i sektoren. Lønnsomheten er høy også når vi sammenligner med andre næringer. Samtidig er det stor variasjon i lønnsomhet mellom private barnehager. Den store lønnsomhetsvariasjonen gjør at endringer i tilskuddssystemet for å redusere unødig høye overskudd kan få utilsiktede virkninger. Tiltak for å redusere det som kan karakteriseres som «for god» profitt i deler av sektoren, kan gå utover andre private med dårlig økonomi. Det er følgelig nødvendig å forstå konsekvensene av ulike forslag og hvilke endringer som best treffer der det er ønskelig å endre.

Hele rapporten kan lastes ned her: R21-2020 Mulige endringer i barnehageloven og tilskuddssystemet for private barnehager

R19-2020 Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester

Framtidens virksomheter innen handel med varer og tjenester må i større grad bli en del av den sirkulære økonomien for å sikre en bærekraftig utvikling av både næringen og samfunnet. I en sirkulær økonomi har de fleste varer en lenger levetid og det er et større tilbud av ulike former for reparasjons- og gjenbrukstjenester. For å fremme en slik utvikling er det behov for virkemidler som både kan påvirke konsumentenes etterspørsel og næringens tilbud av sirkulære tjenester og bruk av sirkulære forretningsmodeller.

Virke har bedt oss vurdere hvilke virkemidler som kan være mest hensiktsmessige for en overgang til en mer sirkulærøkonomisk handel med varer og tjenester. Vi har også vurdert hva en slik utvikling kan bety for samlet sysselsetting og kompetansebehov i næringene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R19-2020 Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester.

R18-2020 Betydningen til samvirker og stiftelser som eierformer i norsk næringsliv

Samvirker karakteriseres ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige mål. I noen tilfeller er samvirker opprettet for å sikre leverandørene en langsiktig avsetning av sine varer eller tjenester. I andre tilfeller er medlemmene kunder som ønsker å sikre trygghet for gode og rimelige varer. Samvirke er et eksempel på en økonomisk sammenslutning med flere mål enn avkastning til investorer. Normalt er samvirker opprettet for å produsere tilnærmet til evig tid. Stiftelser er andre eksempler på økonomiske sammenslutninger med svært langsiktig tidshorisont og med flere mål enn avkastning til investorer. I dette prosjektet analyseres omfang og betydning av samvirker, stiftelser og lignende økonomiske sammenslutninger i norsk næringsliv.

Det var om lag 1 500 regnskapspliktige foretak som var registrert som samvirker i Norge i 2018. Disse utgjorde om lag 0,5 prosent av alle regnskapspliktige foretak og ca. 2,4 prosent av årsverkene og omsetningen i de regnskapspliktige foretakene samme år, dvs. om lag 39 000 årsverk og 34 mrd. kroner i verdiskaping. Dersom man inkluderer datterselskaper av samvirker er samlet antall årsverk om lag 45 000 og verdiskapingen ca. 42 mrd. kroner. Stiftelser og andre kollektive eierformer sto for om lag 49 000 årsverk og 43 mrd. kroner i verdiskaping i ca. 17 500 regnskapspliktige foretak. Til sammen utgjorde samvirker, stiftelser og andre kollektive eierformer om lag 88 000 årsverk og 77 mrd. kroner i verdiskaping i 2018.

Hele rapporten kan lastes ned her: R18-2020 Betydningen til samvirker og stiftelser som eierformer i norsk næringsliv

R16-2020 Verdikjeder i Norge

SØA har definert og studert 15 utvalgte verdikjeders regionale og nasjonale betydning i norsk økonomi på vegne av KMD. Arbeidet er ment å fremskaffe kunnskap om hvordan verdikjeder ser ut og utvikler seg, geografiske tyngdepunkter i eksisterende verdikjeder, samt mulighetene for å posisjonere norske virksomheter i en global økonomi. Kunnskapsgrunnlaget kan videre inngå som en del av fylkeskommunenes arbeid med smart spesialiseringsstrategier. I rapporten analyseres 15 verdi­kjeder knyttet til basisnæringer vurdert som viktige for verdiskapingen i Norge. Disse 15 utvalgte verdikjedene sysselsatte om lag 485 000 årsverk i 2018, noe som utgjorde rundt 20 prosent av alle årsverk i norsk økonomi. Basisnæringer, og verdikjedene de inngår i, er til stede i alle arbeidsmarkedsregioner. Dermed finner vi våre verdikjeder lokalisert i alle fylker. Det er en klar sammenheng mellom størrelsen på regionenes arbeidsmarked og muligheten til å «drifte» flere verdikjeder. Der det bor flere mennesker, er det plass til flere næringer og verdikjeder, noe som også kan være en selv­forsterkende sammenheng. Det er derfor ikke over­raskende at vi finner langt flere verdikjeder lokalisert på Østlandet enn i Nord-Norge. Hvilke verdikjeder som er lokalisert hvor er imidlertid ikke jevnt fordelt.

Rapporten kan lastes ned her: R16-2020 Verdikjeder i Norge

R10-2020 Vekstbedrifter i et utvalg av Innovasjon Norges virkemidler

Denne rapporten studerer et utvalg mottakere av støtte fra Innovasjon Norges tre ordninger Innovasjonslån, Innovasjonskontrakter og Miljøteknologiordningen. Formålet med analysen er bedre innsikt i hva som kjennetegner virksomhetene som ender opp som vekstbedrifter i årene etter mottatt støtte. Rapporten ser videre på hvordan Innovasjon Norges vurderinger av virksomhetene og prosjektene i forkant av tildelingen(e) treffer på faktisk utvikling i årene etter prosjektgjennomføringen. Vekstbedrifter defineres her som foretak som de fem første årene etter støtte fra ordningen vi ser på har en gjennomsnittlig årlig vekst i salgsinntekter på minimum 10 prosent, samt har salgsinntekter over 10 millioner kroner eller flere enn 10 ansatte fem år etter støtte.

Vi finner at andelene vekstbedrifter (av mottakere med tilstrekkelig antall år etter støtte) varierer noe mellom de tre ordningene vi ser på; om lag 15 prosent av mottakerne av Innovasjonskontrakter, 18 prosent av mottakerne av Innovasjonslån og nær 22 prosent av mottakerne av støtte fra Miljøteknologiordningen. Andelen vekstbedrifter er høyest i årgangene (det året de mottok støtten) hvor det har vært år med høy vekst i norsk økonomi generelt i årene etter virksomhetene mottok støtten. For alle tre ordninger utgjør industribedriftene en betydelig høyere andel av vekstbedriftene enn de gjør av samlet antall mottakere. For Innovasjonslån og Innovasjonskontrakter har også en høyere andel av industribedriftene blitt vekstbedrifter, sammenliknet med andelen vekstbedrifter blant alle mottakere av de to ordningene.

Hele rapporten kan lastes ned her: R10-2020 Vekstbedrifter i et utvalg av Innovasjon Norges virkemidler

R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

Byggenæringen er den næring som genererer mest avfall, og hvor store deler av avfallet deponeres. For å nå nasjonale mål om avfallshåndtering er det behov for å iverksette tiltak som kan reduserer mengden avfall som genereres og påvirke hvordan avfallet behandles. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har derfor gitt SØA, i samarbeid med NIBIO, i oppdrag å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene og nytten av tiltak som bidrar til reduserte avfallsmengder fra nybygg, og økt materialgjenvinning eller ombruk ved renovering og riving. Hensikten med oppdraget har vært å finne hvor den samfunnsøkonomiske gevinsten er størst, og følgelig hvor det kan være mest å hente på å iverksette tiltak. Vi har gjort en forenklet analyse som viser at det er samfunnsøkonomisk mest gunstig å rette tiltak mot reduserte avfallsmengder ved nybygg. Tiltak for avfallsminimering er både bedriftsøkonomisk lønnsomt for utbyggere og samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvilket bl.a. er knyttet til reduserte utslipp av klimagasser. For å øke materialgjenvinningen må det etableres virksomheter som benytter gjenvunnet materiale på en lønnsom måte, noe som kan bli mer attraktivt på sikt. Tiltak for økt ombruk gir isolert sett en samfunnsøkonomisk gevinst i form av reduserte utslipp av klimagasser, men siden ombruk er svært kostbart er det usikker om disse gevinstene oppveier de økte kostnadene for utbygger. Det vil kreves mye utviklings- og innovasjonsarbeid, og regelverksendringer for å gjøre ombruk billigere og mer attraktivt.

Hele rapporten kan lastes ned her: R7-2020 Samfunnsøkonomisk analyse av redusert avfall i byggebransjen

R33-2019 Verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer

SØA har i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) analysert verdiskapingspotensialet i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer fra tremekanisk industri på oppdrag for Innovasjon Norge. Rapporten redegjør for verdikjeden for skog og tre, drøfter tilgjengelige ressurser, både i form av avvirkning av tømmer så vel som eksisterende sidestrømmer fra tremekanisk industri og andre ressurser som hogstavfall og vurderer potensialet for økt ressursutnyttelse. Potensialet for økt ressursutnyttelse er begrenset. Videre ser rapporten nærmere på i hvilken grad det er grunnlag for å vente økt etterspørsel etter biobaserte produkter fra massevirke, sagflis og hogstavfall (som greiner, topper) og lite anvendbare treslag.

Rapporten kan lastes ned her: R33-2019 Verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer

R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

SØA har på oppdrag for Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune studert næringsstrukturen i regionen. Kartleggingen er en del av kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for utviklingen av en smart spesialiseringsstrategi for nye Vestland fylkeskommune. Rapporten studerer næringene fiskeri, havbruk, leverandører til havbruk, maritim, verftsindustri, ikke-fornybar energiproduksjon, fornybar energiproduksjon, reiseliv og medienæringen.

Regionale næringsmessige styrkepunkter drøftes ved å se på hvor stor andel av sysselsetting og verdiskaping utvalgte næringer utgjør av økonomien i regionen sammenlignet med andelene næringen utgjør på landsbasis. I tillegg drøftes framveksten av nisjenæringer i de to fylkene mer spesifikt. Alle analyser er basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

SØA og Fafo har i dette prosjektet analysert hvordan ny teknologi og endrede markedsstrukturer påvirker arbeidskraft- og kompetansebehov i varehandelen, herunder konsekvenser for personer som jobber i varehandelen gjennom arbeidsmarkedsrettede tiltak i regi av NAV. I prosjektet kombineres en statistisk analyse med seks casestudier av virksomheter fra ulike segmenter i varehandelen. Framskrivingen basert på historisk sysselsettingsutvikling finner at antall årsverk i varehandelen kan bli redusert med nærmere 10 prosent i 2040, sammenlignet med dagens nivå. Endringene drives av arbeidsbesparende teknologi, som selvbetjeningskasser og mer effektive logistikkløsninger. Det er behov for et minimum av digital kompetanse, men salgsevne og annen sosial kompetanse er fortsatt de viktigste egenskapene for de som skal jobbe i næringen. Varehandelen vil fortsatt fungere som en inkluderingsarena i arbeidslivet, men større konkurranse om jobbene styrker behovet for alternative arenaer for personer som deltar på arbeidsmarkedsrettede tiltak gjennom NAV.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Ideelle og kommersielle leverandører spiller en sentral rolle i velferdspolitikken i Norge og i våre naboland Danmark og Sverige. SØA og Fafo har skrevet en rapport som skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Rapporten undersøker:

• Endringer i omfanget av, og balansen mellom, offentlige og private leverandører

• Forskjeller mellom private og offentlige aktørers lønns- og arbeidsvilkår og de økonomiske virkningene av privat tjenesteproduksjon

• De politiske konfliktlinjene i synet på den private velferden

• Mulige politiske styringsstrategier for private velferdsløsninger

Rapporten konkluderer med at det er et behov for å utvikle nye politiske virkemidler hvis man ønsker sterkere styring av velferdsmarkedene, blant annet kan det være nødvendig med endringer i lovverk og tariffavtaler. I rapporten har SØA sett på omfang og fordeling av offentlige, kommersiell og ideelle aktører innen utvalgte tjenester i dag og over tid, i tillegg til å analysere de økonomiske virkningene av økt kommersialisering.

Rapporten kan lastes ned her: Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

Fafo og SØA har, oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, undersøkt hvordan og med hvilke konsekvenser det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet. Vi har kartlagt omfanget av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører og hvilke vilkår de ansatte har i dag. Kartleggingen viser at det til dels er store ulikheter. Det er en politisk utfordring å regulere barnevernet slik at det blir like vilkår på alle områder. Vår vurdering er at det er mulig å sikre likere vilkår, og dermed også likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. I rapporten foreslår vi tre alternative tiltakspakker. Tiltakene vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad, da tjenestene blir dyrere, men de kan til gjengjeld føre til økt kvalitet, og dessuten ha fordelingsmessige virkninger ved at vilkårene bedres for enkelte arbeidstakergrupper.

Rapporten kan lastes ned her: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017

Vi ser på lønnsomheten i detaljhandelen, grossistnæringen og næringsmiddelindustrien i perioden 2003 – 2017. Analysen finner at driftsresultatet har økt klart gjennom perioden i alle delene av varehandelen. Driftsmarginene er imidlertid lavere i alle varehandelsnæringene enn i industrien for øvrig, og detaljhandelen har de laveste marginene. Lønnsomheten i næringen drives av de store virksomhetene, som har klart høyere driftsmargin enn resten.

Rapporten kan lastes ned her: R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017

R35-2018 Effektmåling av profilering av Norge som reisemål

Antall utenlandske turister til Norge har hatt en klar økning de siste årene. Det kan være flere grunner til denne utviklingen. En grunn er svakere kronekurs, som har gjort det rimeligere å feriere i Norge. En annen grunn er at internasjonal turisme øker generelt, trolig som følge av velstandsøkning i flere land, lavere reisekostnader og friere reisebetingelser i land som Kina. Det kan også hende at norske reisemål i seg selv har blitt mer attraktive for utenlandske besøkende. Norge som reisemål blir markedsført på stadig nye måter. Ikke minst kan Innovasjon Norges langsiktige profileringsarbeid av Norge som reisemål ha bidratt til at kjennskapen til Norge har økt.

Vi har i denne rapporten analysert hvorvidt Innovasjon Norges profileringsarbeid bidrar til høyere verdiskaping i den norske reiselivsnæringen, gjennom å bidra til økt turisme i Norge. Vi finner positive (signifikante) effekter av den offentlige reiselivsinnsatsen i et utvalg markeder. Tydeligst effekter finner vi i tre markeder hvor den relevante (påvirkbare) turismen er turisme til norske skidestinasjoner (vinterturisme).

Som en del av effektmålingen har vi også vurdert i hvilken grad reiselivsprofileringen er et fellesgode som alle aktører i reiselivsnæringen nyter godt av.

Rapporten kan lastes ned her: R35-2018 Effektmåling av profilering av Norge som reisemål

R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen

På oppdrag fra Norges Pelsdyralsalg har SØA og Fafo kartlagt kjennetegn ved aktørene i pelsdyrnæringen og ringvirkninger av deres økonomiske aktivitet i 2017. I første del av rapporten kartlegges kjennetegn ved gårdene og menneskene som deltar i pelsdyrnæringen. Vi finner at aktørene har relativt høy gjennomsnittsalder (50 år) og at de fleste har relativt lite formell utdanning. Dette kan indikere relativt svak omstillingsevne, dersom næringen avvikles i henhold til Regjeringens politiske plattform. I andre del rapporteres resultatene fra den økonomiske ringvirkningsanalysen, basert på data fra driftsåret 2017. Analysen tar inn over seg de direkte virkningene, som følger av aktiviteten på pelsdyrgårdene, og indirekte virkninger som omhandler meraktiviteten pelsdyrnæringen medfører som følge av at pelsdyrbøndene etterspør varer og tjenester fra underleverandører eller andre næringsaktører. Vi finner at den økonomiske aktiviteten i pelsdyrnæringen, inkludert direkte og indirekte virkninger, stod for 275 millioner kroner i verdiskaping og 487 årsverk i 2017.

Rapporten kan lastes ned her: R24-2018 Ringvirkninger av pelsdyrnæringen