SFL R6-2017 Hvilke indikatorer for arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen?

Hvilke forhold i arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen? Rapporten viser at det er langtidsledigheten fra NAV som har vært viktigst i den lønnsledende industrien. Korttidsledighet og arbeids-innvandring har kun kortsiktige effekter.

AKU-ledigheten, ledige stillinger, arbeidsmarkedstiltak, sysselsettingsraten og BNP-avviket fra trendnivå er ikke viktige. I Fastlands-Norge har det vært den totale ledigheten fra NAV som forklarer mest.

Til tross for relativt stabil ledighet og samtidig sterk vekst i innvandringen og fallende yrkesdeltakelse, er det altså NAV-ledigheten som i hovedsak avgjør lønnsveksten.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R6-2016 Hvilke indikatorer for arbeidsmarkedet er viktigst for lønnsdannelsen?

Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

På oppdrag fra KS har Fafo og SØA kartlagt kommunesektorens arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med innkjøp av varer og tjenester for 183 milliarder kroner årlig, har det stor betydning at leverandører og underleverandører til kommunesektoren følger lover og regler. Denne rapporten viser at de tiltakene som er satt i verk i hovedsak er knyttet til kommunens rolle som innkjøper. Mange er med i et innkjøpssamarbeid, noe som gjør det enklere å unngå useriøse aktører. Det største problemet er mangel på kompetanse og ressurser for å drive tilsyn og kontroll med leverandører. Det er spesielt krevende å sjekke lønns- og arbeidsvilkår. Dessuten blir ressurser til kontrollarbeid ofte veid opp mot andre presserende lovpålagte oppgaver.

Rapporten kan lastes ned her: Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

---

2016

---

R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Det har blitt rettet stadig større oppmerksomhet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske arbeidsmarkedet. Både tidligere og sittende regjering har utarbeidet handlingsplaner og strategier, og iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette for å hindre at fellesskapet opplever inntektstap, enkeltnæringers omdømme svekkes og at konkurranseforhold for seriøse aktører, både på innkjøps- og tilbydersiden, blir vanskelige og urettferdige.

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet gjennomgått tidligere gjennomførte evalueringer av ulike tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Samlet sett er konklusjonen at det fortsatt er behov for en bred og styrket innsats. I tillegg mener vi det er et behov for flere evalueringer som analyserer tiltakenes effekt.

Rapporten kan lastes ned her: R54-2016 Samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

R53-2016 Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

Vi har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tre nylig foreslåtte tiltak knyttet til rutiner for registrering og utveksling av ledningsdata:

1. Krav om registrering av ledningsdata

2. Krav om utveksling av ledningsdata

3. Opprettelse av et ledningseierregister (LER)

Vår vurdering er at nesten alle nyttegevinster av forslaget realiseres gjennom innføring av tiltak 1. Tiltaket vil på lang sikt bedre kvaliteten på den samlede informasjonen om ledningers beliggenhet i grunnen, og derigjennom redusere samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til gravearbeider, graveskader og håndteringen av krise- og beredskapssituasjoner. Tiltak 2 vil kun tilføre marginale nyttegevinster utover tiltak 1, og innebærer en forskriftsfesting av allerede etablert praksis. Tiltak 3, som innebærer opprettelse av et statlig, sentralt ledningseierregister (LER), vil trolig ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Vår anbefaling basert på analysen er at man implementerer tiltak 1, men ikke tiltak 2 eller 3.

Rapporten kan lastes ned her: R53-2016 Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av ledningsdata

R51-2016 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger

Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2016-2035. Lønnsveksten ved starten av prognoseperioden er historisk lav. Renten er også svært lav, og nettorenten er derfor negativ, slik den har vært i flere år. I begynnelsen av prognose-perioden vokser lønnsveksten raskere en rentenivået, slik at nettorenta blir enda mer negativ enn den er i dag. Dette forandrer seg utover i prognoseperioden. Fra og med 2025 er nettorenten igjen positiv i denne prognosebanen. 

Rapporten kan lastes ned her: R51-2016 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger

R50-2016 Seniorers mobilitet på arbeidsmarkedet

Rapporten presenterer Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo sin analyse av mobilitet blant seniorer. Hovedbildet er at mobiliteten (dvs. skifte mellom arbeidsgiver) faller med stigende alder og at seniormobiliteten har falt de senere år. Vi finner ikke grunnlag for å hevde at mobilitetsnivået er for lavt er eller at det er nødvendig med særskilte tiltak. Mange faktorer har betydning for mobilitetsnivået. 

Rapporten kan lastes ned her: R-50 Seniorers mobilitet på arbeidsmarkedet

R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge

Rapporten beskriver prosess og resultater av et scenarioprosjekt om framtidens kompetanseetterspørsel. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

• Vil den norske arbeidslivs-modellen styrkes eller svekkes?

• Vil verdens land inngå og følge opp en ambisiøs og forpliktende internasjonal klimaavtale?

De fire scenarioene har fått navnene Grønt mangfold, Forpliktende Norge, Produktive Norge og Frie Norge. Etterspørsel etter kompetanse (studieretning, utdanningsnivå og yrke) framskrives til 2030 for de fire scenarioene.

Rapporten kan lastes ned her: R49-2016 Scenarioanalyse - framtidig kompetanseetterspørsel i Norge

SFL R5-2016 Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere

450 000 flere sysselsatte siden 2003 har vært mulig på grunn av økt etterspørsel i norsk økonomi. Innvandrersysselsettingen har i tillegg erstattet norskfødte. I typiske innvandrernæringer forklarer et lavere lønnsnivå om lag 60 prosent av utskiftningen. 12 prosent av norskfødte som var sysselsatt i 2008, var uten jobb i 2012. Av de som fortsatt var sysselsatt, jobbet inntil 50 prosent i andre næringer. En rekrutteringskanal for innvandrere har vært gjennom bemanningsbransjen. Lave lønninger der har hatt en kraftig negativ, men likevel bare kortsiktig effekt på den direkte sysselsettingen i næringene. Det er imidlertid fare for at midlertidig ansatte og innleide blir værende i midlertidighet.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2016 Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere

SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

Det endelige nasjonalregnskapet foreligger normalt først to år etter statistikkåret. I denne rapporten testes det hvilken statistikk som på et tidligere tidspunkt gir best anslag på næringslivets lønnsomhet: Foreløpige nasjonalregnskapstall, foreløpige tall fra regnskapsstatistikken til SSB eller SAFE (Samfunnsøkonomisk analyses foretaks- og enhetsregister).

Testen danner grunnlaget for et opplegg for å «nowcaste», eller å lage en «nåprognose» på lønnskostnadsandelen i industrien og i Fastlands-Norge. Resultatene viser at en kombinasjon av regnskapsstatistikken og SAFE kan gi et bedre anslag på lønnsom-heten enn foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tilgangen på tilbakegående tall fra foreløpig regnskapsstatistikk er begrenset. Konklusjonene er derfor usikre, men kan likevel være nyttige for beslutninger som skal tas før endelige tall foreligger.

Rapporten kan lastes ned her: SFL R4-2016 Hva gir riktigst bilde av næringslivets lønnsomhet - regnskapsstatistikk eller nasjonalregnskapet?

R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

Gjennom lønnsdannelsen fordeles inntektene fra verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere, og mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lønnsdannelsen skal videre sikre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, og bidra til at arbeidskraften anvendes der den har høyest samfunnsøkonomisk avkastning. I dette notatet vurderer vi om grunnlaget for allmenngjøringen fortsatt er gjeldende ved å betrakte utviklingen i bakenforliggende årsaker til at utenlandske arbeidstakere i så fall skulle fått dårligere lønnsvilkår enn norske arbeidstakere. Det er vår vurdering at dersom Tariffnemnda vedtar å avslutte allmenngjøringen, vil det være en stor sannsynlighet for at utenlandske arbeidstakere igjen vil oppleve en svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene sammenliknet med utviklingen blant norske arbeidstakere.

Notatet kan lastes ned her: R48-2016 Forutsetninger for allmenngjøringsvedtak i elektrofagene og skips- og verftsindustrien

R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

Rapporten oppsummerer scenarioanalyse om FoU i Buskerud. Fire scenariofortellinger er laget med utgangspunkt i utfallet av to sentrale usikkerheter:

• Vil næringslivet i Buskerud og landet for øvrig klare å omstille seg fra petroleumsbasert aktivitet til annen framtidsrettet aktivitet?

• Vil mellomstore byer vil opprettholde sin attraktivitet framover?

De fire scenarioene har fått navnene Arbeidsomme roboter, Urbant mangfold, En reise verdt og Flittige ingeniører.

Rapporten kan lastes ned her: R47-2016 Scenarioanalyse Buskerud

R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

Offentlig FoU-data viser at Buskerud er et av landets ledende fylker når vi ser på næringsrettet forskning og korrigerer for næringslivets størrelse. Forskningsaktiviteten i næringslivet er konsentrert om aktører på Kongsberg og i Drammensregionen, og det er teknologisk forskning som dominerer. Rapporten skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for Buskerud fylkeskommunes arbeid med ny forsknings- og innovasjonsstrategi.

Rapporten kan lastes ned her: R46-2016 Forskning og innovasjon i Buskerud

R44-2016 Økonomiske effekter av nytt kapitalkrav

På oppdrag av Pensjonskasseforeningen med flere har Samfunnsøkonomisk analyse i samarbeid med Lillevold & Partners, Thore Johnsen (NHH) og Jon M. Hippe (Fafo) gjennomført en analyse av hvilke virkninger nye kapitalkrav for pensjonskasser kan få for kapitalforvaltning og pensjonsrettigheter og de samfunnsøkonomiske virkningene dette kan medføre. Finanstilsynet foreslår at pensjonskassers kapitalkrav skal reguleres i tråd med Solvens II-regelverket for livsforsikringsselskapene. Nye kapitalkrav for pensjonskassene vil få konsekvenser for pensjonskassenes medlemmer, markedet for risikokapital og samfunnets samlede verdiskaping. Dette prosjektet belyser disse konsekvensene. Konklusjonen er at reguleringsendringen vil gi vesentlig samfunnsøkonomisk tap, som må veies opp mot eventuelle gevinster ved reguleringsendringen. Gevinster av reguleringsendringen er ikke beregnet.

Rapporten kan lastes ned her: R44-2016 Økonomiske effekter av strengere kapitalkrav for pensjonskasser

R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag for Kompetansesenter for distriktsutvikling, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomført en empirisk analyse av lokale samfunnsutviklingstiltak. Oppgaven har primært bestått i å undersøke om det er mulig å identifisere empiriske sammenhenger mellom bruk av midler til lokal samfunnsutvikling og målene med slik utvikling.

Hovedkonklusjonen er at vi ikke finner statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av 13.50-midler til lokale samfunnsutviklingstiltak og befolkningsutviklingen, og vi finner i liten grad statistisk signifikante sammenhenger mellom bruk av midlene og de resultatene vi forventet. Det er imidlertid statistisk sammenheng mellom resultatindikatorene og effektindikatorene.

Rapporten kan lastes ned her: R43-2016 Empirisk analyse lokal samfunnsutvikling

R41-2016 Digital fornying og tjenesteutsetting i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst vurderer å tjenesteutsette IKT-infrastruktur som følge av at moderniseringsarbeid i egen regi har vært ressurskrevende. Tillitsvalgte peker imidlertid på at mangelfulle resultater skyldes organisatoriske og strukturelle utfordringer.

Vår anbefaling er at man først identifiserer hvorfor modernisering i egen regi ikke har vært vellykket før man fatter valg om tjenesteutsetting. Dersom årsakene lar seg rette opp bør det utarbeides et realistisk og sammenliknbart alternativ til tjenesteutsetting som legger til grunn fjerning av eventuelle strukturelle hindringer.

Rapporten kan lastes ned her: R41-2016 Digital fornying og tjenesteutsetting i Helse Sør-Øst

R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Maskinentreprenørenes forbund gjennomført en analyse av effekten av ulike oppdelingsalternativer på veikontrakter. Størrelse og entrepriseform påvirker kostnader og gevinster knyttet til samferdselsprosjekter. Større prosjekter øker mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler, men store totalentrepriser øker også risikoen for entreprenørene. I dette prosjektet har vi analysert ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand. Vår vurdering er at det sannsynligvis hadde oppstått samfunnsøkonomiske gevinster dersom E18 Arendal – Tvedestrand hadde blitt utlyst som to totalentrepriser framfor én. dersom prosjektets kompleksitet og risiko vurderes sammen med markedsituasjonen.

Rapporten kan lastes ned her: R39-2016 Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter

R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av fremtidig boligbygging

Plan- og bygningsetaten lager årlige framskrivinger av boligbyggingen i Oslo kommune. I denne rapporten gir vi en grundig gjennomgang og evaluering av de metodene som benyttes. Rapporten tegner et overordnet positivt bilde av metoden etaten benytter til framskrivingene, men peker på områder der metodene kan forbedres. Disse områdene er alle knyttet til beregningen av historiske tidsforløp mellom byggesakers status i Matrikkelen og når boligene tas i bruk. Det gis videre en anbefaling om å utnytte informasjon fra nyboligstatistikken ECON Nye boliger for å supplere dagens metoder. Dette vil kunne bidra til mer presise framskrivinger på kort sikt.

Rapporten kan lastes ned her: R38-2016 Kvalitetssikring og utvikling av metode for beregning av framtidig boligbygging

R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

Kunnskapsdepartementet har bedt Samfunnsøkonomisk analyse om å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom den norske arbeidslivsmodellen og det høye produktivitetsnivået.  Nå er rapporten publisert. I rapporten pekes det på særlig to forhold. For det første bidrar den norske arbeidslivsmodellen til en høy grad av tillit på både virksomhets- og samfunnsnivå. For det andre gir den svært små lønnsforskjeller, noe som bidrar til investeringer i kapital, teknologi og kompetanse – både i arbeidslivet og i utdanningssektoren. Teknologi, innvandring og mer midlertidighet kan utfordre modellen framover.

Rapporten kan lastes ned her: R37-2016 Den norske arbeidslivsmodellen med produktivitet i verdenstoppen

R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn

Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn med innvandrerbakgrunn får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Momenter som tallfestes beløper seg til om lag 2,6 millioner 2015-kroner i gjennomsnitt per barn. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter på den enkeltes livskvalitet, kriminalitet og demokrati.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er omtalt av blant annet NRK. 

Rapporten kan lastes ned her: R36-2016 Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn