R29-2019 Norsk deltakelse i EU Horisont 2020s SMB-instrument

Samfunnsøkonomisk analyse og Technopolis har på oppdrag fra Innovasjon Norge kartlagt norske bedrifter som deltar i EUs instrument for vekstbedrifter – SMB-instrumentet – under forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 (H2020). SMB-instrumentet har et samlet budsjett på 3 milliarder euro i perioden 2014-2020, og er tilgjengelig for innovative SMBer med stort potensial for vekst og med internasjonale ambisjoner. Ordningen tilbyr finansiering, coaching og akseleratortjenester. Norge har de siste årene vært blant landene med høyest suksessrate i SMB-instrumentet. Suksess i SMB-instrumentet krever en fremragende innovasjon med potensial til å skape helt nye eller revolusjonere eksiterende markeder, samt en klar global vekststrategi. Å kunne svare til kravene i søknadsvurderingen krever en viss modenhet. Dette finner vi igjen i bedriftsalderen til de som lykkes. Videre har så godt som alle norske bedrifter som lykkes i SMB-instrumentet gjennomført FoU med støtte fra SkatteFUNN før de søker om EU-støtte. Flertallet har også benyttet seg av Innovasjon Norges rådgivningstjenester. Innovasjon Norges tilpasning av rådgivningen til nye krav i EUs søknadsvurdering ser ut til å ha bidratt til høyere suksess for norske søkere. Med det vi vet om det kommende rammeprogrammet Horisont Europa, er det grunn til å tro at norske bedrifter vil kunne gjøre det godt også i deler av dette rammeprogrammet.

Rapporten kan lastes ned her: R29-2019 Norwegian participation in the EU Horizon 2020 SME Instrument

R28-2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder

På oppdrag fra kommunene Vinje og Bykle har Samfunnsøkonomisk analyse AS gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av etableringen av en ny base for luftambulanse i en av disse kommunene.

Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor man er bosatt. En del av disse helsetjenestene er ambulansetransport, hvor 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. I Indre Telemark og Indre Agder er det et område som i dag ikke kan nås innen 45 minutter. Med en ny base enten i Vinje eller Bykle vil flere kommuner få bedre dekning enn hva de har i dag. Disse kommunene har mange hytter og turistdestinasjoner, og vi har beregnet at det befinner seg i gjennomsnitt 19 000 personer daglig i kommunene som vil bli sterkest berørt av en ny base. Nytten av en ny base vil være at flere liv kan reddes, redusert rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom, redusert slitasje på den lokale helseberedskapen, økt opplevde trygghet blant personene som befinner seg i området og frigjorte ressurser hos de andre ambulansehelikopterbasene. Men hvorvidt den samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase forsvarer kostnadene, kan vi ikke fastslå. Det vi kan si, er at dersom den samlede samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase er lik eller høyere enn 64,5 millioner kroner årlig (i 2019-kroner), er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Rapporten kan lastes ned her: R28-2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder

R26-2019 Bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo

I denne rapporten har vi beregnet bokostnadene for en husholdning som bor i leilighet i Oslo. Beregningene våre viser at samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 95 310 kroner for en husholdning med en leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo. Til sammenligning utgjør dette 66 prosent av bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter i Oslo dette året (Se bokostnadsindeksen for norske husholdninger).

Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader (55 prosent), fulgt av vedlikeholdskostnader (22 prosent) og energikostnader (12 prosent). Kommunale avgifter og forsikring utgjør henholdsvis 7 og 4 prosent av de årlige bokostnadene. Den gjennomsnittlige leilighetseieren betaler eiendomsskatt på kun 106 kroner dette året.

Over hele observasjonsperioden fra 2010 til 2018 har bokostnadene økt med 23 prosent, og i 2018 var bokostnadene de høyeste i hele denne perioden. I 2018 økte bokostnadene med 9 prosent. Det er energikostnadene og kostnader til vedlikeholdsom har bidratt mest. Disse kostnadene svinger mye fra år til år. Av andre bokostnader har kommunale avgifter økt med 7 prosent, mens utgifter til forsikring har økt med 3 prosent. Rentekostnadene har derimot vært om lag uendret fra 2017. Til slutt har det vært en nedgang i eiendomsskatt som følge av høyere bunnfradrag, noe som gir en nedgang fra 501 kroner til 106 kroner.

Rapporten kan lastes ned her: R26-2019 Bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo

R25-2019 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

I denne rapporten oppdateres bokostnadsindeksen for en gjennomsnittlig norsk husholdning med tall for 2018. Vi lager også en prognose for bokostnadene i perioden 2019-2022. Beregningene viser at samlede bokostnader i 2018 til eiendomsskatt, kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring og generelt vedlikehold summerte seg til 106 544 kroner for en representativ husholdning med en standard enebolig på 120 kvadratmeter.

Den største utgiftskomponenten i 2018 var rentekostnader (36 prosent), fulgt av vedlikeholdskostnader (22 prosent) og energikostnader (21 prosent). Kommunale avgifter i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av de årlige bokostnadene, mens forsikring og eiendomsskatt utgjør henholdsvis 7 og 3 prosent. Oslo har de høyeste bokostnadene, med et snitt på 144 234 kroner i 2018. Over hele perioden fra 2010 til 2018 økte bokostnadene med 8 prosent. En stor del av økningen kom fra 2017 til 2018, da bokostnadene økte med 6 prosent. Alle kostnadselementene økte dette året. Gjennom prognoseperioden venter vi en videre økning på til sammen 22 prosent. Økningen kan blant annet tilskrives renteoppgang og økte kommunale avgifter, mens kostnader til energi og eiendomsskatt trekker ned.

Rapporten kan lastes ned her: R25-2019 Bokostnadsindeksen for norske husholdninger

R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Markedet for renhold, og særlig delen som er rettet mot husholdninger, er utsatt for useriøsitet fordi det er mangel på kontroll av forbrukere og tilbydere, lave krav til formell kompetanse og språk og relativt lave etableringskostnader.

SØA har vurdert virkningene av å innføre en skattereduksjonsordning for å styrke insentivet til å kjøpe tjenestene hvitt. Ordningen vil ha både positive og negative effekter på statens inntekter og utgifter. Staten påføres et provenytap, ved at ordningen reduserer skatteinntektene fra kjøp av renholdstjenester som uansett ville vært gjennomført. I tillegg vil det være administrative kostnader knyttet til å motta og dele ut støtte. På den annen side vil ordningen bidra til økte skatteinntekter gjennom en positiv netto økning i antall sysselsatte, økt overskudd i berørte virksomheter og økt konsum. Samlet anslår vi de prissatte virkningene til et årlig netto provenytap på NOK 1,23 milliarder, med utgangspunkt i et nedre anslag hvor 40 prosent av renholdet i private hjem antas å utføres svart.

I tillegg til de prissatte virkningene, så vil ordningen gi gevinster i form av bedre konkurranse- og arbeidsvilkår, samt skape en inkluderingsarena for svakere stilte arbeidstakere. At husholdninger får frigjort tid gir også en nytteeffekt. Disse virkningene kan ikke tallfestes og oppgis derfor i henhold til pluss-minus-metoden. Hvorvidt ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, avhenger av at verdien de ikke-prissatte virkningen vurderes til å overstige den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Innspill til boligsosial temperaturmåler

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken gitt innspill til mulige indikatorer til et verktøy som gir Husbanken mulighet til å monitorere situasjonen for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Verktøyet, som skal utvikles av Husbanken, skal også kunne predikere utviklingen for vanskeligstilte, både på gruppenivå og for ulike geografiske områder. Vårt forslag til indikator sammenstiller en rekke faktorer, som i seg selv er interessante å følge utviklingen til; utlånsrente, boligpriser, husholdningenes inntekt mv.). Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Innspill til boligsosial temperaturmåler.

Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Husbanken utarbeidet et notat om historisk og framtidig utvikling i kommunalt disponerte utleieboliger. Notatet er ment å bidra med kunnskap som kan sørge for at Husbanken framover kan innrette sine tilskudd slik at etterspørselen etter kommunale utleieboliger følger behovet, og at tilskuddsrammene er på størrelse med etterspørselen på nasjonalt nivå. Vårt notat er et av flere innspill i Husbankens arbeid med dette.

Notatet kan lastes ned her: Behovsprognose for kommunalt disponerte utleieboliger.

R22-2019 Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

På oppdag fra Ambita har SØA gjennomført en undersøkelse rettet mot kommunene for å belyse i hvilken grad de har kommet i gang med digitalisering av eiendomsdata, hva slags målsettinger de har, hva som må gjøres for å oppfylle dem og hva som er de største barrierene. I analysen er det benyttet intervjuer og spørreundersøkelser som kilder til informasjon. Spørreundersøkelsen er sendt ut til alle kommuner og er benyttet til å innhente informasjon om en rekke forhold knyttet til deres arbeid med digitalisering av eiendomsdata. I tillegg har vi gjennomført dybdeintervjuer med fem utvalgte kommuner med ulike karakteristika for å innhente ytterligere detaljert informasjon. Resultatene indikerer at de aller fleste kommuner benytter seg av en form for digitalisering av eiendomsdata. Imidlertid svarer hele 65 prosent av respondentene på spørreundersøkelsen at digitaliseringen består i å scanne eiendomsinformasjonen til PDF-filer. 21 prosent oppgir at de i hovedsak håndterer eiendomsinformasjon manuelt. Kun 9 prosent av har automatisert store deler av prosessene rundt kjøp, salg og forvaltning av eiendom.

Rapporten kan lastes ned her: R22-2019 Har vi et digitalisert eiendomsmarked?

R21-2019 Erfaringer med bruk av utenlandske entreprenører i store, offentlige anleggsprosjekter

På oppdrag for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har vi kartlagt erfaringer med bruken av utenlandske entprenører i et utvalg anleggsprosjekter. Kostnadsoverskridelser og forsinket framdrift har vært en gjennomgående trend i prosjektene. Videre er det påfallende hvordan flere entreprenører har gått konkurs eller kontrakter er blitt hevet/avsluttet. Dette synes i liten grad å være konsekvenser av utfordringer i de respektive prosjektene, men heller at selskapenes økonomiske stilling var svært dårlig i utgangspunktet. Basert på gjennomgangen av prosjektene vi har studert her, synes erfaringene med bruk av utenlandske entreprenører som hoved-entreprenør i store, offentlige anleggsprosjekter å ha påført byggherrene stor risiko. Det må understrekes at vi ikke har kontroll på om vårt utvalg av prosjekter er dekkende for alle prosjekter hvor utenlandske entreprenører har hatt en sentral rolle, og vi må følgelig ta forbehold om de utvalgte prosjektenes representativitet.

Rapporten kan lastes ned her: R21-2019 Erfaringer med bruk av utenlandske entreprenører i store, offentlige anleggsprosjekter

R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen

SØA har på vegne av kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2019 gjennomført en nullpunktmåling av regionreformen. Regjeringens overordnede målsetting med regionreformen er at den skal gi en positiv samfunnsutvikling i hele landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Mer spesifikt har reformen fire mål:

• Styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler

• Større fylkeskommuner som kan samhandle bedre med regional stat

• Gi økt kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og kunne påta seg nye oppgaver

• Styrke fylkeskommunen som en demokratisk arena

Nullpunktmålingen legger grunnlaget for å evaluere reformens måloppnåelse på et senere tidspunkt, ved at vi har identifisert en rekke indikatorer som sier noe om måloppnåelse mot reformens fire mål. Rapporten gir også et bilde av status i fylkeskommunen per 2019 for de utvalgte indikatorer.

Klikk her for å lese KMDs omtale av rapporten. Rapporten kan lastes ned her: R19-2019 Nullpunktsmåling av regionreformen.

Den kunnskapsintensive plattformøkonomien i de nordiske landene

Digitale plattformer er en ny måte å organisere arbeid på. SØA og Fafo har analysert drivere og barrierer, samt muligheter for innovasjon og økonomisk vekst, knyttet til digitale plattformer for formidling av kunnskapsintensive tjenester i de nordiske landene. Fleksibilitet, samt mer kontroll over egen arbeidshverdag og -oppgaver er viktige drivere for at personer ønsker å jobbe gjennom digitale plattformer. Inntektsusikkerhet og mer administrativt ansvar er viktige barrierer for arbeidstakerne. Det fremste kjennetegnet ved digitale plattformer er at de effektiviserer transaksjoner i arbeidsmarkedet, en egenskap som bidrar til økonomisk vekst. Organisering av kunnskapsintensivt arbeid i plattformøkonomien kan også stimulere innovasjon, ved å bidra til økt kunnskapsflyt mellom virksomheter. Kun en liten andel av det kunnskapsintensive arbeidet i de nordiske landene organiseres i plattformøkonomien i dag, men preferanser for selvstendig arbeid indikerer at omfanget kan bli betydelig større i framtiden.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordic Innovation, Akademikerne Danmark, Akademikerne Norge, Akava Finland, BHM Island og Saco Sverige. Rapporten kan lastes ned her: Den kunnskapsintensive plattformøkonomien i de nordiske landene

R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

SØA har på oppdrag for Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune studert næringsstrukturen i regionen. Kartleggingen er en del av kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for utviklingen av en smart spesialiseringsstrategi for nye Vestland fylkeskommune. Rapporten studerer næringene fiskeri, havbruk, leverandører til havbruk, maritim, verftsindustri, ikke-fornybar energiproduksjon, fornybar energiproduksjon, reiseliv og medienæringen.

Regionale næringsmessige styrkepunkter drøftes ved å se på hvor stor andel av sysselsetting og verdiskaping utvalgte næringer utgjør av økonomien i regionen sammenlignet med andelene næringen utgjør på landsbasis. I tillegg drøftes framveksten av nisjenæringer i de to fylkene mer spesifikt. Alle analyser er basert på SØAs regnskapsdatabase SAFE.

Rapporten kan lastes ned her: R18-2019 Næringsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane

R17-2019 Evaluering av kompensasjon for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Nordland og Bodø

I perioden 2004-2006 begynte utfasingen av den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften (DAGA), før den ble delvis gjeninnført i 2007. Som konsekvens innførte man kompensasjonsordningen for bortfall av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA-midler). SØA har evaluert virkningen av RDA-midlene på nærings- og samfunnsutvikling i Nordland og Bodø. Her sammenlignes ordningens effekt i Nordland med en tenkt situasjon hvor man ikke utfaset DAGA i perioden 2004 – 2006. Evalueringen gir en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse av ordningen som helhet, og for 11 utvalgte caser. Prosjektmidlene gjennom RDA er blitt kategorisert utfra hvordan de påvirker samfunnsutviklingen, og vi har delt prosjektporteføljen i syv typer av prosjekter. De syv kategoriene er kollektive goder, kunnskapsproduksjon, samfunnsmessig kostnadsreduksjon, aktivitetsstøtte, kostnadsreduksjon for virksomheter, nettverksutvikling og fremme av reiseliv.

Vi finner at ordningen har bidratt til en rekke positive effekter for samfunnsutvikling i Nordland. Investeringer i kollektive goder for hele befolkningen, spesielt i form av større kulturbygg, har gitt påviselige velferdsgevinster for store deler av Nordlands befolkning. Investeringene i samferdselsforbedringer, i form av blant annet bygging av tunnel, har gitt objektive velferdsforbedringer ved at både husholdninger og virksomheter sparer tid, mens midler til bredbåndsbygging har framskyndet nødvendig digital infrastruktur, og slik påvirket lokalisering av enkelte næringsinvesteringer. Etter vår vurdering har også bevilgede midler for å styrke Universitetet i Nordland (nå Nord Universitet) bidratt til å styrke en svært viktig del av kunnskapsinfrastrukturen i Nordland. Når vi sammenligner nytten av kompensasjonsordningen med kostnadsøkningen av økt arbeidsgiveravgift i perioden 2004 – 2006, og etter 2007 for Bodø, er det vår vurdering at nytten av kompensasjonsordningen for Nordland har vært større enn kostnadsøkningen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R17-2019 Evaluering av kompensasjon for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Nordland og Bodø

R16-2019 Regionalisering av næringsrettede virkemidler

Fylkeskommunene fremmer i dag næringsutvikling gjennom å igangsette og delfinansiere utviklingsarbeid, samhandlingsprosjekter, nettverkstiltak og kompetansetiltak – enten i egen regi eller ved å være oppdragsgiver for virkemidler som forvaltes av Innovasjon Norge. Med regionreformen skal fylkeskommunene strykes som utviklingsaktører gjennom strukturendringer og overføring av oppgaver fra og med 2020. KS har bedt samfunnsøkonomisk analyse om en drøfting av muligheter og utfordringer ved økt regionalisering av næringsrettede virkemidler. Hva konsekvensene av økt regionalisering blir, vil imidlertid avhenge av hva som regionaliseres, og også omfanget av regionalisering. Implikasjoner er drøftet med utgangspunkt i fire hypotetiske modeller basert på en kombinasjon av overføring av oppdragsgiveransvar og oppdragsgiveransvar og søknadsbehandling på den ene siden og moderat og offensiv regionalisering av bedriftsrettede virkemidler på den andre siden.

Rapporten kan lastes ned her: R16-2019 Regionalisering av næringsrettede virkemidler

R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

SØA og Fafo har i dette prosjektet analysert hvordan ny teknologi og endrede markedsstrukturer påvirker arbeidskraft- og kompetansebehov i varehandelen, herunder konsekvenser for personer som jobber i varehandelen gjennom arbeidsmarkedsrettede tiltak i regi av NAV. I prosjektet kombineres en statistisk analyse med seks casestudier av virksomheter fra ulike segmenter i varehandelen. Framskrivingen basert på historisk sysselsettingsutvikling finner at antall årsverk i varehandelen kan bli redusert med nærmere 10 prosent i 2040, sammenlignet med dagens nivå. Endringene drives av arbeidsbesparende teknologi, som selvbetjeningskasser og mer effektive logistikkløsninger. Det er behov for et minimum av digital kompetanse, men salgsevne og annen sosial kompetanse er fortsatt de viktigste egenskapene for de som skal jobbe i næringen. Varehandelen vil fortsatt fungere som en inkluderingsarena i arbeidslivet, men større konkurranse om jobbene styrker behovet for alternative arenaer for personer som deltar på arbeidsmarkedsrettede tiltak gjennom NAV.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

På oppdrag for KS har SØA kartlagt bruken av og erfaringer med finansieringsordninger for etter- og videreutdanning (EVU) i kommuner og fylkeskommuner, samt dagens og framtidig ressursbruk til EVU. Vi finner at kommunesektoren nyttiggjør seg av et bredt utvalg virkemidler for å stimulere EVU – både målrettede ordninger og virkemidler på tvers av tjenesteområder. Erfaringen med varierer imidlertid mellom tjenesteområder. Mens det i undervisningstjenestene finnes et bredt utvalg av virkemidler som bidrar til å dekke kompetansebehovet, etterspør flere av de øvrige tjenesteområdene flere virkemidler. Dette gjelder særlig innen helse- og omsorgstjenester, hvor gapet mellom de ansattes kompetanse og kompetansebehovet oppleves størst. Dagens utgifter til EVU i kommunesektoren er beregnet til 4,7 mrd. kr og er anslått å utgjøre 6,1 mrd. kr i 2040. Undersøkelsene våre viser at kommunesektorens økonomiske handlingsrom er den største barrieren for investeringer i kompetanse. Evnen til å finansiere tilstrekkelige investeringer i kompetanse for å holde tritt med den teknologiske utviklingen vil derfor være avhengig av statlige tilskudd. Blant potensielle nye ordninger er sektoren selv mest positiv til en ordning med øremerkede kompetansemidler gjennom inntektssystemet, tett etterfulgt av en utvidelse av dagens trepartssamarbeid for lærere til andre tjenesteområder, samt økt bruk av utdanningsstillinger.

Rapporten kan lastes ned her: R13-2019 Finansiering av EVU i kommunesektoren

Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Ideelle og kommersielle leverandører spiller en sentral rolle i velferdspolitikken i Norge og i våre naboland Danmark og Sverige. SØA og Fafo har skrevet en rapport som skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Rapporten undersøker:

• Endringer i omfanget av, og balansen mellom, offentlige og private leverandører

• Forskjeller mellom private og offentlige aktørers lønns- og arbeidsvilkår og de økonomiske virkningene av privat tjenesteproduksjon

• De politiske konfliktlinjene i synet på den private velferden

• Mulige politiske styringsstrategier for private velferdsløsninger

Rapporten konkluderer med at det er et behov for å utvikle nye politiske virkemidler hvis man ønsker sterkere styring av velferdsmarkedene, blant annet kan det være nødvendig med endringer i lovverk og tariffavtaler. I rapporten har SØA sett på omfang og fordeling av offentlige, kommersiell og ideelle aktører innen utvalgte tjenester i dag og over tid, i tillegg til å analysere de økonomiske virkningene av økt kommersialisering.

Rapporten kan lastes ned her: Når velferd er til salgs - Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

Fafo og SØA har, oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, undersøkt hvordan og med hvilke konsekvenser det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet. Vi har kartlagt omfanget av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører og hvilke vilkår de ansatte har i dag. Kartleggingen viser at det til dels er store ulikheter. Det er en politisk utfordring å regulere barnevernet slik at det blir like vilkår på alle områder. Vår vurdering er at det er mulig å sikre likere vilkår, og dermed også likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. I rapporten foreslår vi tre alternative tiltakspakker. Tiltakene vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad, da tjenestene blir dyrere, men de kan til gjengjeld føre til økt kvalitet, og dessuten ha fordelingsmessige virkninger ved at vilkårene bedres for enkelte arbeidstakergrupper.

Rapporten kan lastes ned her: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

R12-2019 Kartlegging av norske FoI-virkemidler

Technopolis og SØA har utarbeidet rapporten “Behov for en mer ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk” (“Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy”) på vegne av Forskningsrådet. I rapporten drøftes erfaringer og mulige tiltak for hvordan det kan legges til rette for en mer strategisk og koordinert bruk av eksisterende og nye næringsrettede virkemidler for forskning og innovasjon for å løse det OECD i sin landgjennomgang av Norge peker på som “the triple transition imperative”:

• Et skifte mot en mer diversifisert og robust økonomi

• Bevegelse mot mer konkurransedyktig og effektivt innovasjonssystem

• Evne til å oppnå disse strukturelle endringene og samtidig støtte forskning og utvikling for å møte en rekke sosiale utfordringer.

Hovedrapporten kan lastes ned her: Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy. SØAs underlagsrapport kan lastes ned her: Mapping of the Norwegian R&I measures, agencies and beneficiaries.

R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017

Vi ser på lønnsomheten i detaljhandelen, grossistnæringen og næringsmiddelindustrien i perioden 2003 – 2017. Analysen finner at driftsresultatet har økt klart gjennom perioden i alle delene av varehandelen. Driftsmarginene er imidlertid lavere i alle varehandelsnæringene enn i industrien for øvrig, og detaljhandelen har de laveste marginene. Lønnsomheten i næringen drives av de store virksomhetene, som har klart høyere driftsmargin enn resten.

Rapporten kan lastes ned her: R11-2019 Lønnsomhet i varehandelen 2003-2017