R22-2020 Samfunnsøkonomiske virkninger av å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb

SØA har på oppdrag fra Arbeid & Inkludering i NHO analysert samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkninger ved å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb. I rapporten finner vi en rekke positive nyttevirkninger for samfunnet. For det første bidrar økt deltakelse i arbeidslivet til å øke det samlede arbeidstilbudet, noe som gir økt verdiskaping i økonomien. For offentlig sektor bidrar økt overgang av personer fra stønadsordninger til arbeidsmarkedet både til høyere skatteinngang og reduserte trygdeutbetalinger. I tillegg til de rent økonomiske virkningene, kan økt tilknytning til arbeidslivet også ha positive virkninger på individnivå. Deltakelse i arbeidslivet kan gi økt livskvalitet gjennom sosial deltakelse og bedre fysisk og psykisk helse. Videre kan vi tenke oss positive eksterne virkninger for andre deler av samfunnet som for eksempel reduserte utgifter til psykisk helse og redusert kriminalitet.

Hele rapporten kan lastes ned her: R22-2020 Samfunnsøkonomiske virkninger ved å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb

R11-2020 Virkninger av redusert normalarbeidstid på norsk økonomi

På oppdrag fra LO analyserer vi i denne rapporten betydningen av ulike arbeidstidsreformer for norsk økonomi. Analysen bygger på litteraturstudier, teori og NAM, en empirisk makromodell for norsk økonomi. Resultatene viser at redusert normalarbeidstid historisk har ført til lavere gjennomsnittlig arbeidstid i alle de tre næringsgruppene modellen deler fastlandsøkonomien inn i: Industri, Annen vareproduksjon og Tjenesteproduksjon. Sammenhengen syntes imidlertid å være svakere i Industrien, som også bruker noe lenger tid på å tilpasse seg. Vi finner ikke at den isolerte effekten av endringer i normalarbeidstid har påvirket sysselsetting i Industri og Annen vareproduksjon. I Tjenesteproduksjon finner vi imidlertid at en endring i normalarbeidstiden fører til økt sysselsetting.

Simuleringer med gradvis redusert arbeidstid til 30-timersuke og full lønnskompensasjon viser at gjennomsnittlig arbeidstid reduseres mest i Industri og Annen Vareproduksjon, hovedsakelig som følge av at relativt få jobber deltid der i utgangspunktet.  Sysselsettingen øker i Tjenesteproduksjon og Offentlig sektor, mens i Industri og Annen vareproduksjon øker i stedet kapitalintensiteten. Som følge av den norske formen for lønnsforhandlinger med front- og følgerfag, øker lønnsnivået mer enn produktivitetsveksten i Annen tjenesteyting og Offentlig sektor. Dette vil for en periode bidra til at gapet mellom lønninger og produktivitet øker under innfasingen av reformen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R11-2020 Virkninger av redusert normalarbeidstid på norsk økonomi

R8-2020 Ringvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

På oppdrag fra Greater Stavanger har SØA analysert økonomiske ringvirkninger av å etablere en selvstendig medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Analysen anslår at de samlede økonomiske ringvirkningene vil kunne skape 300 nye arbeidsplasser i regionen. I tillegg er det allerede etablert en rekke ulike initiativer, programmer og private virksomheter som tilbyr helse- og omsorgsrelaterte varer og tjenester i Stavangerregionen. Disse aktørene og andre faktorer i regionen kan potensielt fungere som katalysatorer for ytterligere ringvirkninger av å etablere medisinutdanningen i Stavanger. Disse virkningene er imidlertid usikre, og ikke tallfestet i analysen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R8-2020 Ringsvirkningsanalyse av medisinutdanning i Stavanger

R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

Rapporten dokumenterer en utvidelse av en simuleringsmodell som kan benyttes til å illustrere hvilken betydning forskjellige former for lønnsdannelse har for makroøkonomisk dynamikk og stabilitet i en liten åpen økonomi. Formålet med utvidelsen er å gi en mer fullstendig representasjon av den norske modellen for lønnsdannelse, ved å inkludere en dynamikk mellom lønnsdannelsen og produktivitet. Den utvidede modellen viser effekter av sammenpresset lønnsstruktur på økonomien og hvordan en annen modell for lønnsdannelse vil påvirke og endre på sammenhengene.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2020 En utvidet simuleringsmodell for lønnsdannelsen

R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra NHO framskrevet endringer i kompetansesammensetningen i norsk arbeidsliv fram mot 2040. Teknologi, markedssituasjon og befolkningens preferanser for varer og tjenester skaper gradvise endringer i kompetansebehovet. De siste årene har en økende andel av de sysselsatte fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. I 2040 anslår framskrivingene at 53 prosent av de sysselsatte har fullført høyere utdanning, mot 39 prosent i 2018. Andelen arbeidstakere med grunnskole eller allmennfaglig videregående opplæring som høyeste fullførte nivå faller i framskrivingene. Kompetansesammensetningen endres i hovedsak innad i næringer, som indikerer at endringer i den enkelte virksomhets kompetansebehov for å løse sine oppgaver er sentralt. Avslutningsvis drøfter vi hvilke konsekvenser framskrivingene har for offentlige og private investeringer i utdanning, samt hvilke utfordringer behov for en høy andel arbeidstakere med lang formell utdanning skaper for næringslivet og samfunnet.

Rapporten kan lastes ned her: R31-2019 Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040

R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Markedet for renhold, og særlig delen som er rettet mot husholdninger, er utsatt for useriøsitet fordi det er mangel på kontroll av forbrukere og tilbydere, lave krav til formell kompetanse og språk og relativt lave etableringskostnader.

SØA har vurdert virkningene av å innføre en skattereduksjonsordning for å styrke insentivet til å kjøpe tjenestene hvitt. Ordningen vil ha både positive og negative effekter på statens inntekter og utgifter. Staten påføres et provenytap, ved at ordningen reduserer skatteinntektene fra kjøp av renholdstjenester som uansett ville vært gjennomført. I tillegg vil det være administrative kostnader knyttet til å motta og dele ut støtte. På den annen side vil ordningen bidra til økte skatteinntekter gjennom en positiv netto økning i antall sysselsatte, økt overskudd i berørte virksomheter og økt konsum. Samlet anslår vi de prissatte virkningene til et årlig netto provenytap på NOK 1,23 milliarder, med utgangspunkt i et nedre anslag hvor 40 prosent av renholdet i private hjem antas å utføres svart.

I tillegg til de prissatte virkningene, så vil ordningen gi gevinster i form av bedre konkurranse- og arbeidsvilkår, samt skape en inkluderingsarena for svakere stilte arbeidstakere. At husholdninger får frigjort tid gir også en nytteeffekt. Disse virkningene kan ikke tallfestes og oppgis derfor i henhold til pluss-minus-metoden. Hvorvidt ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, avhenger av at verdien de ikke-prissatte virkningen vurderes til å overstige den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden.

Rapporten kan lastes ned her: R23-2019 Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet

Den kunnskapsintensive plattformøkonomien i de nordiske landene

Digitale plattformer er en ny måte å organisere arbeid på. SØA og Fafo har analysert drivere og barrierer, samt muligheter for innovasjon og økonomisk vekst, knyttet til digitale plattformer for formidling av kunnskapsintensive tjenester i de nordiske landene. Fleksibilitet, samt mer kontroll over egen arbeidshverdag og -oppgaver er viktige drivere for at personer ønsker å jobbe gjennom digitale plattformer. Inntektsusikkerhet og mer administrativt ansvar er viktige barrierer for arbeidstakerne. Det fremste kjennetegnet ved digitale plattformer er at de effektiviserer transaksjoner i arbeidsmarkedet, en egenskap som bidrar til økonomisk vekst. Organisering av kunnskapsintensivt arbeid i plattformøkonomien kan også stimulere innovasjon, ved å bidra til økt kunnskapsflyt mellom virksomheter. Kun en liten andel av det kunnskapsintensive arbeidet i de nordiske landene organiseres i plattformøkonomien i dag, men preferanser for selvstendig arbeid indikerer at omfanget kan bli betydelig større i framtiden.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordic Innovation, Akademikerne Danmark, Akademikerne Norge, Akava Finland, BHM Island og Saco Sverige. Rapporten kan lastes ned her: Den kunnskapsintensive plattformøkonomien i de nordiske landene

R17-2019 Evaluering av kompensasjon for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Nordland og Bodø

I perioden 2004-2006 begynte utfasingen av den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften (DAGA), før den ble delvis gjeninnført i 2007. Som konsekvens innførte man kompensasjonsordningen for bortfall av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA-midler). SØA har evaluert virkningen av RDA-midlene på nærings- og samfunnsutvikling i Nordland og Bodø. Her sammenlignes ordningens effekt i Nordland med en tenkt situasjon hvor man ikke utfaset DAGA i perioden 2004 – 2006. Evalueringen gir en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse av ordningen som helhet, og for 11 utvalgte caser. Prosjektmidlene gjennom RDA er blitt kategorisert utfra hvordan de påvirker samfunnsutviklingen, og vi har delt prosjektporteføljen i syv typer av prosjekter. De syv kategoriene er kollektive goder, kunnskapsproduksjon, samfunnsmessig kostnadsreduksjon, aktivitetsstøtte, kostnadsreduksjon for virksomheter, nettverksutvikling og fremme av reiseliv.

Vi finner at ordningen har bidratt til en rekke positive effekter for samfunnsutvikling i Nordland. Investeringer i kollektive goder for hele befolkningen, spesielt i form av større kulturbygg, har gitt påviselige velferdsgevinster for store deler av Nordlands befolkning. Investeringene i samferdselsforbedringer, i form av blant annet bygging av tunnel, har gitt objektive velferdsforbedringer ved at både husholdninger og virksomheter sparer tid, mens midler til bredbåndsbygging har framskyndet nødvendig digital infrastruktur, og slik påvirket lokalisering av enkelte næringsinvesteringer. Etter vår vurdering har også bevilgede midler for å styrke Universitetet i Nordland (nå Nord Universitet) bidratt til å styrke en svært viktig del av kunnskapsinfrastrukturen i Nordland. Når vi sammenligner nytten av kompensasjonsordningen med kostnadsøkningen av økt arbeidsgiveravgift i perioden 2004 – 2006, og etter 2007 for Bodø, er det vår vurdering at nytten av kompensasjonsordningen for Nordland har vært større enn kostnadsøkningen.

Hele rapporten kan lastes ned her: R17-2019 Evaluering av kompensasjon for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Nordland og Bodø

R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

SØA og Fafo har i dette prosjektet analysert hvordan ny teknologi og endrede markedsstrukturer påvirker arbeidskraft- og kompetansebehov i varehandelen, herunder konsekvenser for personer som jobber i varehandelen gjennom arbeidsmarkedsrettede tiltak i regi av NAV. I prosjektet kombineres en statistisk analyse med seks casestudier av virksomheter fra ulike segmenter i varehandelen. Framskrivingen basert på historisk sysselsettingsutvikling finner at antall årsverk i varehandelen kan bli redusert med nærmere 10 prosent i 2040, sammenlignet med dagens nivå. Endringene drives av arbeidsbesparende teknologi, som selvbetjeningskasser og mer effektive logistikkløsninger. Det er behov for et minimum av digital kompetanse, men salgsevne og annen sosial kompetanse er fortsatt de viktigste egenskapene for de som skal jobbe i næringen. Varehandelen vil fortsatt fungere som en inkluderingsarena i arbeidslivet, men større konkurranse om jobbene styrker behovet for alternative arenaer for personer som deltar på arbeidsmarkedsrettede tiltak gjennom NAV.

Rapporten kan lastes ned her: R14-2019 Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

Fafo og SØA har, oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, undersøkt hvordan og med hvilke konsekvenser det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet. Vi har kartlagt omfanget av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører og hvilke vilkår de ansatte har i dag. Kartleggingen viser at det til dels er store ulikheter. Det er en politisk utfordring å regulere barnevernet slik at det blir like vilkår på alle områder. Vår vurdering er at det er mulig å sikre likere vilkår, og dermed også likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. I rapporten foreslår vi tre alternative tiltakspakker. Tiltakene vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad, da tjenestene blir dyrere, men de kan til gjengjeld føre til økt kvalitet, og dessuten ha fordelingsmessige virkninger ved at vilkårene bedres for enkelte arbeidstakergrupper.

Rapporten kan lastes ned her: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern

R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

I denne rapporten drøfter vi hvilke sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell egnet til å analysere finans- og inntektspolitikkenes betydning for makroøko-nomisk måloppnåelse i norsk økonomi. Videre vil vi drøfte hvorvidt modellene som er i bruk i Norge i dag innehar disse egenskapene.

Arbeidet er delt i tre hovedkomponenter:

• Identifikasjon av sentrale egenskaper og sammenhenger i norsk økonomi som bør inngå i en makroøkonomisk modell for å reflektere Den norske modellen for lønnsdannelse.

• Empirisk forskning som dokumenterer om det er disse egenskapene eller eventuelt andre, konkurrerende teorier som best beskriver de reelle mekanismene i norsk økonomi.

• Gjennomgang av i hvilken grad Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås nye og gamle modeller innehar disse mekanismene.

Rapporten kan lastes ned her: R8-2019 Hvordan bør sentrale mekanismer i Den norske modellen reflekteres i makroøkonomiske modeller

R7-2019 Framtidens muligheter på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte innvandrere

SØA har framskrevet fremtidig arbeidskraftforsyning fra innvandrergrupper ved å kombinere SSBs prognoser for fremtidig innvandring og Wittgenstein-senterets prognoser for utdanningsnivå i 201 land. Under visse forutsetninger om deltakelse i arbeidskraften finner vi at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 vil være lavtkvalifiserte og 26 prosent høyt utdannet. Innvandrernes muligheter i fremtiden norsk arbeidsmarked vil avhenge av antall ledige stillinger og konkurransen fra norskfødte arbeidssøkere. Våre framskrivinger anslår at etterspørselen etter lavtkvalifiserte arbeidstakere vil bli betydelig lavere framover, særlig i de næringene der store deler av lavt kvalifiserte innvandrere er ansatt i dag, som for eksempel innen detaljhandel og transport. I tillegg til de som ikke deltar i arbeidsstyrken, vil 19 prosent av alle lavt kvalifiserte arbeidere være ute av arbeid innen 2040, med mindre de får mer relevante ferdigheter. Dette vil legge press på offentlige finanser.

Gitt et ønske om å beholde det sammenpressede lønnsnivået i Norge foreslår SØA økt offentlig innsats rettet mot å fremme livslang læring i næringslivet generelt, arbeid rettet mot å gjøre innvandreres kompetanse mer relevant for framtidens arbeidsmarked og prioritering av oppholdstillatelse for yngre kvinner og menn.

Rapporten kan lastes ned her: Report 7-2019 Possibilities for low-skilled immigrants in the Norwegian labour market of tomorrow

R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

På oppdrag for NHO og Abelia har SØA analysert virkninger av ulike innretninger for innføring av en skatteinsentivordning med formål om å øke norske virksomheters investeringer i kunnskap og kompetanse. Ordningen omtales som «Kompetansefunn». I rapporten analyseres provenytap og potensielle virkninger av fem ulike innretninger av Kompetansefunn, alle avgrenset til å gjelde organisert kursaktivitet (både interne og eksterne kurs): 1) Generell Kompetansefunn; 2) Formell videreutdanning; 3A) Støtte opp til et terskelnivå; 3B) Støtte over et terskelnivå; 4) Ekstern etter- og videreutdanning. Vår vurdering er at ordning 2 svarer best på seks kriterier en ny Kompetansefunn-ordning bør oppfylle. Provenytapet for ordning 2 er anslått til nærmere 700 millioner kroner. Samtidig vurderes ordning 2 å støtte kompetanseutviklingen i næringslivet som har størst positive eksterne effekter og samtidig bidrar til positive dynamiske effekter i markedet for kompetanseutviklingstjenester.

Rapporten kan lastes ned her: R5-2019 Analyse av alternative modeller for utforming av Kompetansefunn

R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

På oppdrag for Andøya Spaceport har Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet en analyse av de regionale ringvirkningene av å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Dette omfatter en vurdering av direkte og indirekte virkninger av etableringen, samt en vurdering av hvilke andre typer virksomheter som kan tenke seg å etablere seg i tilknytning til Andøya Spaceport, såkalte katalytiske virkninger. I tillegg inneholder analysen vurderinger av hva etableringen av Andøya Spaceport kan bety for romvirksomhet og -industri i Norge. Analysen finner at etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter vil gi etterspørsel etter arbeidskraft lokalisert på Andøya. Ved full drift i 2024 er det forventet at Andøya Spaceport vil ha 108 fulltidsansatte. Videre har vi beregnet ringvirkningene (indirekte og induserte virkninger) av aktiviteten på Andøya Spaceport til 88 årsverk. Ringvirkningene gjelder for hele Nord-Norge samlet.

Rapporten kan lastes ned her: R4-2019 Regionale ringvirkninger av å etablere Andøya Spaceport

R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

På oppdrag fra Skatteetaten har SØA gjort en analyse av eksterne faktorer som kan påvirke omfanget av arbeidslivskriminalitet og en økonometrisk analyse av faktorer som påvirker arbeidsinnvandringen til Norge. Faktorer som holdninger til arbeidslivskriminalitet, organisasjonsgrad og skattekiler vurderes i analysen. Funnene indikerer at norsk arbeidsliv i hovedsak er kjennetegnet av ryddige forhold og lovlydige aktører, men at det er betydelige variasjoner på tvers av næringer. Indikatorene peker blant annet på bygg og anlegg, servering, renhold og transport som næringer med betydelige utfordringer. Disee næringene har også et betydelig innslag av arbeidsinnvandrere, selv om arbeidsinnvandring ikke er ensbetydende med arbeidslivskriminalitet. Den økonmetriske analysen finner at arbeidsinnvandringen avhenger av både konjunkturer og forskjeller i levestandard, målt ved arbeidsledighet og lønnsforskjeller.

Rapporten kan lastes ned her: R2-2019 Eksterne faktorer - Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring

R38-2018 Tapt verdiskaping som følge av at arbeidstakere ikke får utnyttet sin kompetanse fullt ut

På oppdrag fra Wergeland Apenes har SØA gjort enkel analyse av og estimater på verdiskaping samfunnet går glipp av fordi det finnes arbeidstakere som ikke får utnyttet kompetansen sin fullt ut på sin nåværende arbeidsplass. Vi ser her bort fra ubenyttet kompetanse som følge av arbeidsledighet.

I analysen estimeres verditapet i dagens situasjon sammenliknet med en hypotetisk situasjon der alle utnytter sin kompetanse fullt ut. Når vi tar gjennomsnittet av anslag med alternative forutsetninger om kompetanseutnyttelse får vi et punktanslag på 85 milliarder kroner, med et nedre anslag på 56 og et øvre anslag på 115 milliarder kroner. På bakgrunn av denne analysens begrensede omfang har vi gjort flere forenklinger. Forhold som kunne nyanseres nærmere i senere arbeid inkluderer å ta høyde for at kompetanseutnyttelsen er ulik for forskjellige kompetansenivåer. Det kunne også være interessant å utvikle en tidsserie, slik at man kan følge utviklingen over tid.

Rapporten kan lastes ned her: R38 - Tapt verdiskaping som følge av at arbeidstakere ikke får utnyttet sin kompetanse full ut.

R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

Arbeidstakernes kompetanse er en avgjørende innsatsfaktor for all verdiskaping og humankapitalen utgjør den klart største delen av Norges nasjonalformue. SØA har på oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget (KBU) gjennomført en scenarioanalyse med tallfesting av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse. Analysen bygger på fem usikkerheter knyttet til bruk og utvikling av ny teknologi, globalisering og befolkningens preferanser for fritid og klima- og miljøvennlige løsninger som påvirker det samlede sysselsettingsbehovet og kompetansesammensetningen i samfunnet. Ulike kombinasjoner av de fem usikkerhetene omtales som Teknologilandet, Digitale Norge og Nyt Norge.

Rapporten kan lastes ned her: R33-2018 Scenarioanalyse av framtidens tilbud av og etterspørsel etter kompetanse

R32-2018 Kartlegging av kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv

På oppdrag fra NHO har vi kartlagt gode eksempler på kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv. Analysen finner at den viktigste kilden til kompetanseutvikling er læring i det daglige arbeidet. Videre er en sentral del av kompetanseutviklingsarbeidet relatert til å sikre at bedriften høster alle gevinstene av investeringer i de ansattes kompetanse, blant annet gjennom organiserte former for kompetansedeling i bedriften. De viktigste barrierene for å jobbe strategisk med kompetanseutvikling er finansielle barrierer knyttet til at tid brukt på kursdeltakelse går ut over produktiv tid.

Rapporten kan lastes ned her: R32-2018 Kartlegging av kompetanseutviklingsstrategier i norsk næringsliv

R30-2018 Insentiver for investering i humankapital

SØA har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert hvordan norske rammebetingelser legger til rette for at personer og virksomheter skal investere i humankapital, samt hvilke justeringer og nye ordninger som kan øke investeringene. Vår vurdering er at det er sannsynlig at samfunnet er inne i en periode med raskere forvitring av eksisterende humankapital. Det tilsier at det bør legges mer vekt på å stimulere etter- og videreutdanning i arbeidslivet. De siste årene har imidlertid deltakelsen i etter- og videreutdanning falt. I rapporten drøftes flere ordninger som kan styrke insentivene til å investere i humankapital, blant annet skatteinsentivordningen Kompetansefunn (etter modell av Skattefunn), rett til dagpenger ved utdanning og en potensiell utvidelse av dagens ordning for Bedriftsintern opplæring.

Rapporten kan lastes ned her: R30-2018 Insentiver for investering i humankapital.

R27-2018 Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene

SØA har på oppdrag fra Parat sett nærmere på mulige konsekvenser av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) for domstolene. SØA har innhentet og systematisert data både fra eksisterende rapporter og regnskap samt intervjuer med utvalgte tingretter. ABE-reformen har til hensikt å bidra til effektivisering av offentlige virksomheter. Reformen gjennomføres i form av et årlig kutt på i størrelsesorden 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Rapporten kan lastes ned her: R27-2018 Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene.